Skattekonkurranse i EU skaper norsk hodebry

EU-domstolen har gjort det enklere for bedrifter å unndra seg skatt i hjemlandet.

Det er en av grunnene til at den danske regjeringen ved månedsskiftet overraskende foreslo å senke satsen for beskatning av selskapenes overskudd fra 28 til 22 prosent. Ved å opprette et datterselskap i et land med lavere bedriftsbeskatning, kan bedriftene overføre inntektene dit, og dermed redusere skatten betraktelig. Dommen har satt i gang en opphetet debatt om selskapsbeskatningen i EU. Flere EU-land – blant annet Tyskland og Frankrike – har varslet at de vil følge Danmark og redusere selskapsskatten. Høyres nestleder og finanspolitiske talsmann, Jan Tore Sanner, mener også Norge må vurdere skattenivået for næringslivet og at regjeringen må følge EU i skattepolitikken:

«Norge kan ikke ha en dårligere selskapsbeskatning enn trenden i EU. Dersom det internasjonalt er en bevegelse i retning lavere overskuddsskatt på bedriftene, må Norge følge etter,» sier Sanner til Mandag Morgen.

Regjeringen har varslet en gjennomgang av det norske regelverket. Ekspedisjonssjef Stig Sollund i Finansdepartementet bekrefter overfor Mandag Morgen at den såkalte Cadbury-Schweppes-dommen i EU begrenser Norges muligheter til å anvende spesielle skatteregler for selskaper som flytter overskudd til lavskatteland innenfor EØS.

I Norge har selskapsskatten ligget på 28 prosent siden 1992. I tillegg har både Norge og de fleste andre EU-landene hatt spesielle skatteregler som skal hindre at selskapene unndrar seg skatt ved å flytte inntekter til datterselskap i lavskatteland. I Norge reguleres dette gjennom de såkalte NOKUS-reglene. I EU går disse reguleringene under betegnelsen CFU-beskatning (se tekstboks).

12. september 2006 avsa EU-domstolen en kjennelse som har skapt usikkerhet langt inn i de europeiske finansdepartements innerste sirkler: Det britiske selskapet Cadbury-Schweppes dro skattemyndighetene inn for EU-domstolen da den engelske skattefuten mente at selskapet utnyttet den lave selskapsskatten i Irland, og konsekvent overførte inntekter dit, for på den måten å redusere skattenivået. Skattemyndighetene ville at Cadbury-Schweppes to datterselskap i Irland skulle skatte til England. Men EU-domstolen overrasket de britiske skattemyndighetene ved å fastslå at de engelske skattereglene er ulovlige og utgjør et hinder for den frie etableringsretten.

Såkalt CFU-beskatning, som tilsvarer de norske NOKUS-reglene, kan kun anvendes på rene postboksselskaper – dersom et selskap er fysisk etablert i et annet land, med kontor, mennesker og utstyr, kan ikke de spesielle CFU-reglene anvendes.

Konklusjonen i dommen gir internasjonale virksomheter mulighet for økt skatteplanlegging med påfølgende reduksjon av effektiv skattesats på konsernnivå, hevder flere revisjonsselskap Mandag Morgen har vært i kontakt med.

I tillegg til de brede ringvirkningene Cadbury Scweppes-dommen vil få, pågår det en opphetet debatt om selskapsskatt i store deler av EU. Flere av de nye EU-landene har bevisst innført særlig lav selskapsskatt for å tiltrekke seg nye etableringer. I Estland er satsen null. Denne politikken har skapt sterke reaksjoner i de gamle EU-landene, som i en periode refset sine nye kolleger for det de kaller «skattedumping». Da Nicholas Sarkozy var fransk finansminister i 2004, truet han for eksempel lavskattelandene i EU med stans i overføringer fra fellesskapet inntil skattesatsene ble hevet. Nå kan det se ut til at de etablerte industrilandene har gitt opp forsøkene på å løfte minimumsnivået i EU, og isteden gitt seg i kast med skattereformer i eget land.

I Danmark foreslo regjeringen for bare en uke siden å redusere selskapsskatten fra 28 til 22 prosent. Når det gjelder inntekter fra patenter, vil den danske regjeringen gjøre som Irland og Nederland og senke skattenivået helt ned til 12 prosent for å tiltrekke seg forskningsintensive bedrifter. Frankrikes president Jaques Chirac foreslo i sin årlige nyttårstale 4. januar å senke den franske selskapsskatten fra 33 til 20 prosent over en 5 årsperiode, og helt ned til 10 prosent for selskaper som deler overskuddet mellom aksjonærer og ansatte. Nylig foreslo den tyske regjeringen å senke nivået på selskapsskatten fra 39 til 29 prosent. Det gjennomsnittlige nivået på selskapsskatten har sunket dramatisk i EU de siste ti årene (se figur 1).

Mandag Morgens kartlegging viser at utviklingen i EU reiser noen vanskelige dilemmaer for Finansdepartementet og den rød-grønne regjeringen:

• Debatt om selskapsskatt tvinger seg frem: For å unngå skatteflukt, står redusert bedriftsskatt på dagsorden i alle de opprinnelige EU-landene. I Norge har satsen ligget på samme nivå siden 1992. Høyre vil ha ny debatt om selskapsbeskatningen også i Norge.

• Ny bølge av «Panama-registrering»: Den såkalte Cadbury Scweppes-dommen har skapt bølger i hele EØS-området. I Norge er det særlig rederiene som hittil har flyttet beskatningen til land med lavere skattenivå, men nå blir det lettere for bedrifter i andre bransjer å følge etter. Finansdepartementet ønsker å stramme inn på muligheten for skatteflukt, men EU-dom gjør en innstramning nærmest umulig.

• Danmark med både pisk og gulrot: Den danske regjeringen foreslår ikke bare å senke overskuddsskatten for bedriftene, den vil også stramme inn på eiernes adgang til å ta overskuddet ut av bedriftene.

Selskapsskatt i endring

Skatten på norske bedrifters overskudd har ligget på 28 prosent siden 1992. Dette var relativt konkurransedyktig da skattereformen ble innført, selv om den effektive skattesatsen er avhengig av hvilke fradragsordninger det åpnes for. I EU har det skjedd store endringer i skattesatsene de siste ti årene.

En av årsakene til at den danske regjeringen nå ønsker å endre selskapsskatten, er debatten om de store private equity-fondenes investeringer i danske virksomheter. Også i land som Storbritannia og Tyskland vurderer finansmyndighetene tiltak for å demme opp for kapitalfondenes innflytelse i næringslivet. Her hjemme utgjør ikke private equity en så stor andel av eierne i næringslivet som i Danmark og Tyskland, og fondenes investeringer er forholdsmessig mye mindre (se figur 2).

Den danske regjeringen mener kapitalfondene beslaglegger en for stor andel av bedriftenes inntjening. I tillegg til å redusere selskapsskatten fra 28 til 22 prosent, foreslår derfor den danske skatteministeren, Kristian Jensen, en rekke innstramningstiltak som spesielt har til hensikt å ramme kapitalfondenes handlingsrom. Fradragsmuligheten for lån og finansutgifter strammes inn og utbytteskatten økes fra 43 til 47,5 prosent. I Danmark mener kritikerne at tiltakene er både konkurransevridende og proteksjonistiske. Regjeringen må regne med tøffe tak i Folketinget, og det er tvilsomt om forslaget overlever debatten uten justeringer.

Åpner for økt «utflagging»

Advokat Jan-Åge Nymoen i revisjons- og rådgivningsvirksomheten KPMG tror det er lite sannsynlig at EU som fellesskap vil enes om skatt på en god stund. Han mener debatten spriker for mye og at EU har langt igjen før de når målet om en felles, harmonisert skattelovgivning: «Debatten som pågår i flere EU-land etter Cadbury Schweppes-dommen viser at det er et stykke igjen før EU er samkjørt på skatteområdet,» sier Nymoen til Mandag Morgen.

Også her hjemme vil Cadbury Schweppes-dommen få konsekvenser. Regjeringen arbeider allerede med forslag til endringer av skattereglene for selskaper med datterselskap i utlandet – de såkalte NOKUS-reglene. «Cadbury Schweppes-dommen vil få betydning for norsk skattelovgivning uansett om Finansdepartementet liker det eller ikke,» sier Jan-Åge Nymoen.

Bakgrunnen for at det ble utarbeidet spesielle regler for norske selskaper som etablerer seg i lavskatteland, finner vi på 1980- og tidlig 90-tall. Da registrerte en rekke rederier skipene sine i såkalte flaggstater for å redusere eller unngå skatt. Norsk skipsfart ble i løpet av få år flagget ut til Panama og Bahamas. Gjennom NOKUS-reglene ønsker skattemyndighetene å forhindre at selskaper som egentlig er norske, kan slippe unna skatt bare ved å opprette adresse i et annet land. Regelverket holder imidlertid ikke bare skipsrederne i ørene. Det gjelder alle bransjer. Nå har EU-dommen satt en effektiv stopper for at NOKUS-reglene kan anvendes effektivt i EØS-området, der en rekke land har vesentlig lavere skatt enn Norge.

Schweppes-dom farlig god

Finansdepartementet jobber i disse dager med en revisjon av skattelovgivningen for selskaper med virksomhet i flere land. Høyres Svein Flåtten stilte imidlertid finansminister Kristin Halvorsen spørsmål om Cadbury Schweppes-dommen i Stortingets spørretime allerede i fjor høst, og mener regjeringen nå er i ferd med å bruke farlig lang tid på sine vurderinger. «Departementet er i startfasen av en bred gjennomgang av de norske NOKUS-reglene, hvor vurderingen av virkningen av EF-domstolens avgjørelse i Cadbury Schweppes-saken er gitt prioritet,» sa Kristin Halvorsen i Stortinget 25. oktober.

«Dommen i EU gjør det umulig for regjeringen å foreta skjerpelser i NOKUS-reglene. Tvert om vil de sannsynligvis måtte lempe på dem,» sier Svein Flåtten.

Selv mener Flåtten og Høyre at Norge bør følge EUs nivå når det gjelder selskapsbeskatning. «Vi bør åpne for at vi justerer oss mer i retning av EU også på dette området,» sier Flåtten til Ukebrevet. Gjennom lavere selskapsbeskatning og fjerning av formueskatten mener han vi kan unngå skatteflukt fra Norge.

Finansdepartementets kloke hoder er i full gang med å vurdere reglene, både på bakgrunn av Cadbury Schweppes-dommen, og i forbindelse med en generell gjennomgang av reglene for rederibeskatning. «Vi håper på en avklaring i løpet av året,» sier ekspedisjonssjef Stig Sollund i Finansdepartementets skattelovavdeling til Mandag Morgen.

At Cadbury Scweppes-dommen skaper hodebry for departementets skattejurister, er det liten tvil om. Departementet arbeider også med innstillingen fra det såkalte Rederiskatteutvalget, som foreslo drastiske endringer i rederibeskatningen – inklusiv en utvidelse av nedslagsfeltet for NOKUS-reglene for å gjøre utflagging vanskeligere. EU-dommen gjør imidlertid en slik utvidelse av NOKUS-reglene lite sannsynlig. «Cadbury Schweppes-dommen vil ha betydning for hvordan NOKUS-reglene kan benyttes i EØS-området. Dommen legger helt klart begrensninger på anvendelsen av reglene,» sier ekspedisjonssjef Sollund.

I boken «Hvem eier Norge?», som kom ut i fjor høst, etterlyser forfatterne en mer aktiv strategi for å lokke investeringer, hovedkontorfunksjoner og kompetent arbeidskraft til Norge (se Ukebrevet nr. 26, 2006). De fire økonomene bak boken foreslår blant annet å redusere selskapsskatten fra dagens 28 prosent, ned mot 20 prosent. «Hensikten er å gjøre det mer attraktivt å etablere virksomhet i Norge. Også norske selskaper vil finne det mer interessant å lokalisere sin virksomhet i Norge ettersom det blir mindre å hente gjennom utflagging av virksomhet til land som har gunstigere skatteregler i dag,» heter det i boken. Nå ligger det an til at utviklingen i EU også bringer spørsmålet inn på den politiske dagsorden også i Norge.

Tekstboks

Hokus Nokus

• NOKUS – Norsk-eide Utenlandske Selskap.

• Ble innført for å skattlegge utenlandske datterselskaper av norske selskap.

• Gjelder utenlandske selskap kontrollert av nordmenn (minst 50 prosent) i land med lavere skattenivå enn 2/3 av Norges (I dag land under 18,67 prosent)

• Underskudd fra NOKUS-selskap kan ikke trekkes fra annen norsk inntekt, men kan fremføres mot senere års overskudd i samme selskap.