Slik vil Europakommisjonen endre Dublin-avtalen

Europakommisjonen presenterte 6. april sine forslag til endringer i Dublin-avtalen. I følge kommisjonen representerer forslagene "alternativer for et rettferdig og bærekraftig system for plassering av asylsøkere i deltakerlandene."

– Flyktningkrisen har vist svakhetene i vårt felles europeiske asylsystem. La det ikke være tvil: de som trenger beskyttelse må fortsette å få den, og de skal ikke behøve å legge sitt liv i hendene på menneskesmuglere. Men dagens system er ikke bærekraftig. Ulike nasjonale tilnærminger har ført til asyl-shopping og uregelmessig migrasjon, mens vi i den pågående krisen har sett at Dublin-reglene har lagt for mye ansvar på kun et fåtall av medlemsstatene. Vi må bruke den eksisterende loven for å stabilisere situasjonen i umiddelbar fremtid. Utover det trenger vi et bærekraftig system for fremtiden, basert på felles regler, rettferdig fordeling av ansvar og trygge, lovlige ruter til EU for de som trenger det," sa første visepresident for Europakommisjonen, Frans Timmermans.

Europakommisjonen trekker frem fem endringsforslag:

• Å etablere et bærekraftig og rettferdig system for å avgjøre medlemsstatenes ansvar for asylsøkere, ved effektivisering og supplering av avtalen gjennom en korrigeringsmekanisme, eller ved å gå over til et nutt system basert på en fordelingsnøkkel.
• Å sikre en mer human og likeverdig behanding på tvers av EU, og redusere attraktiviteten som drar mennesker til en lite nummer medlemsland.
• For å forhindre at Dublin-systemet blir misbrukt og benyttet til asyl-shopping vil kommisjonen ta grep for å motvirke og sanksjonere uregulerte andregangsreiser. Rettigheter kan bli gjort betinget, som registrering av fingeravtrykk og krav om å bli i asylsøkerens tildelte EU-land.
• EUs asyletat, EASO, kan bli gitt mandat til å innføre politiske regler, samt bli gitt en styrket driftsrolle. Dette kan inkludere å drive fordelingsmekanismen i et reformert Dublin-system, å overvåke om deltakerlandene overholder EU asylreglement, finne løsninger til mangler i systemet, og mandat til å ta operasjonelle grep i krisesituasjoner.
• Styrke Eurodac-systemet, EUs database over asylsøkeres fingeravtrykk, ved å utvide deres virke gjennom tilrettelegging i kampen mot ukontrollert migrasjon, bedret bevaring og deling av fingeravtrykk.

Det legges også vekt på å bedre og sikre de lovlige rutene migranter bruker.

Den norske regjeringen vil bruke tid på å vurdere konsekvensene av EU-kommisjonens innspill.

– Norge er ikke medlem av EU, og det gjør at vi må se nærmere på og vurdere nøye hvordan en norsk tilknytning til et videreutviklet system kan være, skriver statssekretær Vidar Brein-Karlsen i Justisdepartementet i en epost til NTB.