Småkommuner vil tape på sammenslåing

En kommune på 3000 innbyggere får 63 millioner kroner i overføringer fra staten. Det er så godt betalt at kommunen velger å forbli liten, istedenfor å slå seg sammen med naboen. De små kommunene vil ikke spare penger for staten, viser Mandag Morgens samtaler med kommunetopper i de seks småkommunene i Valdres (se figur).

Mange norske kommuner er veldig små. Den minste, Utsira, har 218 innbyggere. Rundt 30 kommuner har under 1000 innbyggere, rundt 100 under 2000. Kommuner under 3000 innbyggere får såkalt småkommunetillegg. Det årlige tilskuddet skal være et bidrag for at også små kommuner skal kunne opprettholde sine tjenester. Fjernes tillegget, kan klimaet for frivillig sammenslåing bli atskillig mildere.

I Valdres sa de nei til sammenslåing i en folkeavstemning i 2004, og de ville sagt nei hvis det hadde vært en ny avstemning i dag. Totalt teller kommunene 18.153 hoder, rett i underkant av hva tidligere helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen beskrev som en passe stor helsekommune i samhandlingsreformen.

Valdres-kommunenes kamp mot sammenslåing har ikke ført til økt tilflytting. I løpet av 20 år er det blitt 1400 færre valdriser, til tross for at Fagernes har fått både vinmonopol og bystatus. Antall grendeskoler er kraftig redusert, men det er like tett mellom rådhusene. Det er flere årsaker til at valdrisene sa et rungende «nei» til sammenslåing er flere, men ordfører i Øystre Slidre, Gro Lundby (Ap), tror usikkerheten om hva som kunne komme til å skje, var den største.

– Vi visste for lite om hva staten ville bidra med av arbeidsplasser, hvilke oppgaver vi skulle ha eller dele på, sier hun. Selv er hun for kommunesammenslåing og mener at Valdres bør bestå av én, maks tre kommuner. Men så lenge de 3.196 innbyggerne i hennes kommune mener noe annet, respekterer hun det valget.

Frykten for at nabokommunene skal sko seg på naboens goder, er en sterk drivkraft for å beholde dagens kommunestruktur. Identitet og tilhørighet er motkrefter som ifølge forskning ved Norsk senter for bygdeforskning har stoppet mang en frivillig sammenslåing. Dersom innbyggerne føler at de er i samme båt som innbyggerne i nabokommunen, er det en suksessfaktor. Forskerne fant også at jo nærmere man kom ansvaret for tjenesteproduksjon, jo sterkere føler man for interkommunalt samarbeid. Frivillige forsøk på sammenslåing har på den måten fremstått som den kommunale elitens prosjekt.

For Øystre Slidres del i 2004 var frykten for å bli belemret med naboens dårlige økonomi også en kilde til skepsis.

– Ellers var det frykt for at kommunene skulle tømmes for arbeidsplasser og folk. At alt ville bli fjernt og stort, og at folk fra andre kommuner kunne komme og jakte på rypene i vår kommune. Dessuten var nabokommunen dårlig stilt økonomisk, og det ville vi ikke dele på, sier Lundby.

Et tohodet troll

– Vi frykter sentralisering, og vi erfarer sentralisering. Noe er bra, i den forstand at vi samarbeider internt i Valdres for å skape mer attraktive og større fagmiljøer. Det er helt nødvendig for rekrutteringen. Men at vi mister flere og flere statlige arbeidsplasser, er ikke bra. Regionen tappes for kompetansearbeidsplasser som blant annet Nav, tinglysing, familievern, 1881 og Norsk Tipping. Det er det motsatte av statens hensikt med å skape levedyktige distrikter, sier hun.

Lengst sør i dalføret sitter ordfører Jan Arild Berg (Sp) i Etnedal kommune. Han mener at Valdres bør fortsette å være seks kommuner. Selv om han er folkevalgt i den minste kommunen med 1400 innbyggere, synes han kommunen leverer et godt tjenestetilbud, og mener at en sammenslåing vil føre til mindre statlige overføringer. Det er det bare staten som tjener på, hevder han.

For kommuneøkonomien er det en lykke å være liten. Staten kompenserer småkommunene for de ulempene de har ved å være små gjennom basistilskudd og regionaltilskudd. Basistilskuddet er likt for alle kommuner uansett folketall, regionaltilskuddet gis til kommuner med mindre enn 3000 innbyggere.

Selv om de statlige myndighetene har innsett at tap av småkommunetillegg kan være årsak til at mange kommuner ikke ønsker sammenslåing, har de ikke klart å komme opp med en stor nok alternativ gulrot. En garanti for at rammeoverføringene ikke skal bli mindre i en periode på 15 til 20 år, er ifølge småkommunene ikke godt nok.

Inntektssystemet for kommunene er forandret to ganger i løpet av de rødgrønnes regjeringstid. Endringene har gitt små utkantkommuner større overføringer.

Det står krevende oppgaver i kø på trappen til ordførere i distriktskommuner. Samhandlingsreform og eldrebølge pålegger kommunene enda større oppgaver innen helse og omsorgstjenester. Det er særlig det økte kommunale ansvaret for helse- og velferd som på ny har satt fart i debatten om kommunesammenslåinger.

Trenger sammenslåinger

Etter en opprivende folkeavstemning om sammenslåing av kommunene for seks år siden, er debattlysten foreløpig laber i Valdres. Kun fire av seks kommuner gjennomførte folkeavstemningen, og svaret politikerne fikk fra folket, var et klart nei. Bare Nord-Aurdal med sine 6.500 innbyggere kunne vise til et ja-flertall.

Ordførerne er imidlertid delt i synet på hvor mange kommuner Valdres bør ha.

– Det er ingenting som tyder på tilbudet blir bedre til folk flest dersom det blir færre kommuner, sier Etnedals ordfører Jan Arild Berg. – Vi har slått sammen PP-tjenesten og samlokalisert den til Fagernes. Der er det både by- og fagmiljø uten at det hjelper på rekrutteringen av fagfolk, mener han. Derimot har han tro på en helsekommune som er i stand til å finne gode løsninger på hvordan de skal dele på oppgaver og penger uten å flytte kommunegrensen. Han viser til at de i dag samarbeider, en eller flere kommuner, om barnevern, brannvern, legevakt, jordmor og IKT.

– Vi må samarbeide, men jeg ser ikke at kommunesammenslåing er løsningen, sier han.

Blant de andre Valdres-ordførerne mener Eivind Brenna (V) i Vestre Slidre at Valdres enten bør bestå av seks kommuner som i dag, eller samles til en storkommune. Kollega Kåre Helland (Sp) i Sør-Aurdal mener at regionen ideelt sett bør ha to eller tre kommuner. I Vang kommune syns Knut Haalien (Sp) at kommunestrukturen bør være slik den er i dag.