Samfunn
Solberg inviterer EU til felles kamp mot kriminalitet i arbeidslivet
Statsminister Erna Solberg har skrevet et brev til EU der hun inviterer til felles kamp mot kriminalitet i arbeidslivet.
Brevet er sendt til EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker i forkant av EUs sosiale toppmøte i Göteborg på fredag. Der deltar både Solberg og Juncker.
Solberg har lagt ved en 26 sider lang rapport der regjeringen gjennomgår mulige tiltak mot arbeidslivskriminalitet.
Nå oppfordrer Solberg EU-kommisjonen til å ta arbeidet videre ved å utarbeide en felles europeisk strategi.
– Erfaringen fra Norge er at arbeidslivskriminaliteten er blitt mer omfattende og sterkere organisert enn tidligere. Sakene har ofte internasjonale forgreninger. I mange tilfeller snakker vi om rene kriminelle nettverk, med virksomheter som flytter seg hurtig fra land til land, sier Solberg.
Dette gjør kriminaliteten vanskeligere å oppdage nasjonalt, påpeker hun.
– For å lykkes i kampen mot de kriminelle må de europeiske landene jobbe enda tettere sammen, sier Solberg.
Juncker har selv varslet at han innen utgangen av 2018 vil legge fram forslag om et felles europeisk arbeidstilsyn.
– Det er absurd at vi har et banktilsyn som kontrollerer banksektoren, men ikke noe felles arbeidstilsyn som sikrer rettferdighet i vårt indre marked, sa han i september.
Solberg har stilt seg positiv til initiativet.
Nylige artikler
YS ser mulighet for et godt lønnsoppgjør etter ny konjunkturrapport
Måling: Russere føler seg omringet av fiender
Forventer de største demonstrasjonene i USAs historie
Norge er annerledeslandet også i arbeidslivet
Konfliktløsningens tapte mulighetsrom
Mest leste artikler
Diskrimineringsnemnda og Kirkerådet: Leder degradert etter kontroversiell rasismeavgjørelse
Jobb & karriere: Hvordan håndtere økt sykefravær og stress i arbeidsmiljøet
Norge svarer ESA: Innleieregler og EØS-avtalen under lupen
Betyr endringene i arbeidsmiljøloven som kom 1. januar at det blir færre arbeidsmiljøsaker om krenkelser og trakassering?
Jens Kjeldsen forklarer hvorfor Mark Carneys tale i Davos var en retorisk suksess