Solberg signaliserer langvarig Syria-støtte

– Selv om vi skulle få en fredsløsning mellom Assad-regimet og opposisjonen nå, vil det være en tøff runde mot IS etter det. Det betyr at et fredelig Syria nok ligger flere år fram, slår Solberg (H) fast om en snart fem år lang og blodig krig som har drevet nær 11 millioner mennesker på flukt.

– På den veien må man sørge for at landene rundt ikke destabiliseres, men kan fortsette å gi hjelp. Og samtidig være forberedt på at det blir et langsiktig behov for gjenoppbygging av Syria etterpå, sier statsministeren.

Mål

Torsdag er Solberg (H) med og leder verdenssamfunnets innsamlingsaksjon for syriske flyktninger. Hun håper givermøtet i London skal innfri årets FN-appell om 70 milliarder humanitære kroner til Syria og regionen rundt.

– Vi må ha litt hårete mål, sier hun til NTB.

Men like viktig som å finansiere årets behov, blir å følge opp bidragene i årene som kommer. Det vil si at et norsk løfte om minst 1,5 milliarder kroner til årets appell skal følges av en forpliktelse for fremtiden.

– Vi kommer til å signalisere at vi vil være med i flere år fremover, lover Solberg uten å spesifisere noe tall.

(Saken fortsetter etter faktaboksen)

Kommer til kort

Rundt 4,3 millioner syrere har flyktet til andre land i regionen. I fjor tok flere hundre tusen av dem den farlige turen over Middelhavet for å komme seg til Europa.

Solberg mener tilstrekkelig støtte til Syrias nærområder kan være en av måtene å stagge migrasjonsstrømmen på. Om det gir flyktningene framtidsutsikter og håp der de er.

Men i fjor ble bare halvparten av FNs Syria-appell innfridd av verdenssamfunnet. Oxfam anklager verdens rike land for kun å bidra med et minimum og stadig komme til kort.

– London-konferansen må bli et vendepunkt, sier Andy Baker i Oxfam.

Mens han roser Norge for å gi mer enn sin rimelige del av bistanden til Syria, etterlyser han europeiske land som Frankrike.

Ansvar

Europa har vært med på å kutte i Syria-bidragene de siste par årene, påpeker bistandsorganisasjoner og legger noe av ansvaret på strømmen over Middelhavet på europeerne selv.

– Man gjorde en enorm, strategisk feil fra de europeiske landenes side da de faktisk skar ned på hjelpearbeidet i 2014 mens behovene eksploderte, sier Jan Egeland i Flyktninghjelpen.

– Siden den gang har flyktningene ikke fått dekket sine basisbehov, og vertslandene har ikke fått dekket et minimum av sine utgifter. Da er den naturlige konklusjonen for familiene der at de ikke har noen fremtid i området og må dra, sier han.

Tretthet

Solberg er enig i at man må «finne bedre løsninger enn det vi har gjort så langt i nærområdene».

– Ansvaret for flyktningstrømmen er det de krigende parter som har, understreker hun, men medgir at langvarige konflikter som den i Syria ofte følges av givertretthet.

– Det er gjerne slik at når kriser har pågått en god stund, så begynner land å tvile på om de skal fortsette å gi. Det er noe vi er nødt til å bekjempe, sier hun.

– Jeg tror opplevelsen i mange europeiske land nå er at å gi hjelp til nærområdene er en god garanti for at ikke så mange beveger på seg. At løsninger som skaper mer håp, mulighet for utdanning og for jobb, er viktige.