– Soldatene motiveres av kameratskap

I en kronikk i VG skriver han at militære ledere bør holde seg for gode til å gå med dødningeskallesymboler eller rope på Valhall. De risikerer å diskreditere den soldatkulturen de ønsker å oppildne til. Men samtidig bidrar politikerne til å skape denne formen for undergrunns soldatkultur gjennom å fornekte den krigen de selv mener er et legitimt grep for å oppnå politiske mål.

– Dødninghoder er et symbol som egner seg best som advarsel på giftflasker, skriver Diesen. Han peker imidlertid på at ingen må la seg forbause over at soldater, som er sendt ut for å drepe, bruker en sjargong som er knyttet opp mot sitt daglige virke når de snakker om det de driver med.

Samtidig mener han at nordmenn må forstå at det uskyldige norske vernepliktsforsvaret med 91 Stomperud som fremste symbol ikke lenger er dekkende for hva Norge driver med. I en situasjon hvor landets politikere sender nordmenn for å slåss langt utenfor landets grenser trengs profesjonelle soldater, og det har vi fått. Og – presiserer han – historien viser at de fleste massakrer og overgrep i nyere tid – fra My Lai til Bosnia og Abu Ghraib – er faktisk begått av vernepliktige og reservister og ikke av godt utdannede profesjonelle soldater.

Men soldatene lar seg ikke begeistre av ideologi, og det kan vi heller ikke forvente. Det sterkeste motivet i det daglige er et samhold som er så sterkt at man heller vil risikere livet enn å svikte kameratene og avdelingen. I profesjonelle avdelinger er det også et svik å vise vilkårlig råskap, fordi dette strider både mot uskrevne yrkeskodekser og skrevne konvensjoner.