Sør-Korea leder klimateknologi-kappløpet

Verftene Daewoo Shipbuilding, Hyundai Heavy og Samsung Heavy er bare tre av en lang rekke sørkoreanske bedrifter på vei inn i lavkarbon-samfunnet. Der vestlige verft nøler med overgangen, kjører sørkoreanerne på i full fart. Nedleggelsen av det danske Lindø-verftet nylig kan bare være starten på en ytterligere forskyvning av den maritime næringen mot øst.

Sørkoreanernes tradisjoner innen skipsfart er i ferd med å utvides gjennom oppkjøp og satsing innen blant annet vindkraft. Et eksempel er Daewoos oppkjøp av den amerikanske vindmølleprodusenten DeWind dagen etter Lindøverftets styre la ned bedriften. Og i september åpner Hyundai Heavy etter planen sin første selvstendige fabrikk for produksjon av vindmøller, mens Samsung Heavy allerede har erklært å ville erobre ti prosent av det globale markedet for vindmøller innen 2015.

Tett samordning mellom statlige strategier og privat virksomhetsutførelse kan sette sørkoreanerne i førersetet i det neste energiteknologiske paradigme. – Sørkoreanerne har vært gode underleverandører til vindmølleindustrien, men nå begynner de selv å produsere. Jeg tror det vil ta noen år før de er helt oppe, men innen den tid vil de være seriøse konkurrenter på markedet, sier Per Krogsgaard, partner i BTM Consult, som blant annet leverer analyser av utviklingen innenfor vindmølleindustrien.

Alle tre virksomheter er helt eller delvis eid av den sørkoreanske stat. Og landets utviklingsstrategi er, ikke overraskende, helt i overensstemmelse med landets offisielle strategi om å bli en av verdens ledende produsenter av grønn teknologi. Sør-Korea vil skape en lavkarbonnasjon, som er verdensmester i energibesparelser i alle ledd fra produksjonslinjen i industrien til forbruket i husholdningene.

Det er en ambisjon i tungvektsklassen. Det er snakk om en omstilling, som omfatter et helt samfunn. Men Asia-ekspertene og iakttakere av markedet for klimateknologi er ikke i tvil om at Sør Korea har gode forutsetninger for å nå sine mål. Blant de viktigste er:

*Grønne milliarder: Sør-Koreas lavkarbon-strategi som ble lansert sommeren 2008 har satt sitt preg på landets 36 milliarder dollar store redningspakke. Utover dette presenterte regjeringen i juli en femårsplan for utvikling av grønn teknologi. Budsjettet er på 84 milliarder dollar, som primært skal gå til utvikling av solceller, vindenergi, LED-teknologi (avansert lys/skjerm-teknologi) og hybridbiler. Samlet sett er det snakk om en av de største statlige saltvannsinnsprøytninger til utvikling av grøn teknologi noensinne.

*Felles kurs: Store strategiske satsinger nyter godt av sørkoreansk kultur, som innebærer, at alle støtter opp om de politiske lederne. Virksomheter og organisasjoner oppfatter ikke regjeringens grønne strategier som utgangspunkt for diskusjon og forhandlinger, men kommer heller med forslag til hvordan de kan bidra til å nå målet.

*Stimulans hele veien: Sørkoreanerne skiller ikke mellom tilbuds- og etterspørselsorientert økonomisk politikk. De bruker begge metoder. På den måten skaper en marked for nye, grønne teknologiske nyskapinger.

I tillegg til fordelene ved de aktuelle tiltak fremhever iakttakerne Sør-Koreas historie som et bevis på at landet er i stand til å gjennomføre voldsomme omstillinger over relativt korte perioder:

– Sør-Korea har utviklet seg fra fattigdom til et høyteknologi-samfunn på godt førti år. Nå er landet klart til neste kvantesprang, sier Geir Helgesen, leder av Nordic Institute of Asian Studies ved Københavns Universitet.

De siste førti års utvikling har blant annet betydd at Sør-Korea i dag er på linje med vestlige OECD-land på en lang rekke områder. For eksempel konkurrerer sørkoreanerne ikke lengre på billig arbeidskraft, men på avansert teknologi og kunnskapsbaserte produkter.

Grønt på topp

Sør-Koreas satsning er et bevis på at bekymringen for klimaet er høyt oppe på den globale dagsorden. Overalt i verden satser politikere på, at nettopp deres nasjon kan vinne det grønne teknologikappløp. USAs president Barack Obama har flere ganger slått fast at det landet som fører an i utviklingen av «ren energi-økonomien» vil lede an i det 21. århundrets globale økonomi.

Det er imidlertid stor forskjell på forskjellige lands evne til å bakke opp de grønne ord med hard valuta. Mens Korea bevisst har brukt milliardene i sin krisepakke og femårsplan til å omstille seg til lav karbon-samfunnet, har den klimabevisste amerikanske president kun levert vissengrønne krisepakker.

Ifølge det amerikanske Time Magazine retter USAs store krisepakke opp på fortidens synder i stedet for at forberede fremtidens ren energi-økonomi. Mens Sør-Korea øremerkede mer enn 80 prosent av sin første krisepakke til grønne initiativer, var Obama helt nede på 12 prosent. Andre OECD-land halter ennå lengre bak.

Sør-Koreas vilje til å bruke penger på visjoner får analytikeren Daniel Castro fra The Information Technology and Innovation Foundation (ITIF) til å konkludere med at landet vil vinne kappestriden om å bli nummer en i den nye grønne økonomien. I hans øyne er regjeringsstøtte helt avgjørende for at klimavennlige teknologier skal få fotfeste: «Hvis ikke regjeringen støtter grønn vekst ender utviklingen av grønn teknologi som historien om høna og egget. Så lenge forbrukerne ikke er sikre på hvor de kan få ladet opp den elektriske bilen, kjøper de bensindrevne biler. Og så lenge bilprodusentene ikke kan forvente det store salget av elbiler, venter de med å utvikle dem,» sier Daniel Castro og understreker at dette handler om «markedsfeil» som forhindrer utvikling og anvendelse av grønne teknologier som ennå ikke er i stand til å overleve på kommersielle vilkår.

Full oppbakking

Mens de fleste vestlige land nøler med å tildele staten en alt for aktiv rolle i utviklingen av det grønne markedet, har Sør-Korea helt andre tradisjoner. Her er det staten som setter dagsorden, og det gir en langt bedre koordinert og målrettet strategi, enn det en finner i Vesten, mener Daniel Castro: – I de fleste vestlige land spriker politikken i mange ulike retninger innenfor teknologiutvikling og energieffektivitet. I Sør-Korea har man utviklet en sammenheng mellom nasjonal politikk og en strategi som kan oppfylle de politisk fastsatte mål, sier han.

Daniel Castro forklarer at det er snakk om en «ovenfra og ned»-politikk, som starter med at sørkoreanske ledere peker ut målene. Deretter analyseres det hvordan industrien og de offentlige reguleringene må endres for å innfri dem. Til slutt formuleres en strategi som kan føre landet til det ønskede målet. Strategien benytter en lang rekke meget forskjellige tiltak fra offentlige tilskudd og lån til forskning og utvikling, skattelettelser til bedrifter som investerer i utvikling av grønn teknologi, og støtte fra virksomheter til å investere i lavkarbon-samfunnet. Tre av Sør-Koreas store industrikonglomerater, Hyundai Motor, Samsung Electronics og LG har allerede offentliggjort planer om konkrete bidrag til utviklingen av en grønn økonomi.

Et tett nettverk av politikere og toppsjefer i det sørkoreanske næringslivet sørger for at samarbeidet mellom det politiske system og virksomhetene foregår effektivt og smertefritt, understreker Geir Helgesen: «Presidenten omgås personlig med representanter fra industrien. Den tette kontakten og aksepten av statens sterke rolle har vært med på å heve Sør-Korea fra fattigdom til et høyteknologisamfunn på godt under førti år,» sier han.

Ifølge Daniel Castro er det vanskelig å finne vestlige land hvor regjeringen på samme måte som Sør-Korea har satt seg mål for landets økonomiske utvikling, og der virksomhetene straks aksepterer utspillet og hjelper til med å oppnå målet. Vanligvis vil en rekke interessegrupper forsøke å prege den ønskede utviklingen ut fra egne interesser uten nødvendigvis å ha et blikk for helheten. «Sør-Korea har en helt annen måte å lede et samfunn på, enn den vi kjenner fra Norden. Så lenge en leder er riktig valgt så stiller hele det sørkoreanske samfunn opp bak vedkommende, nesten uansett hvilken politikk han eller hun vil gjennomføre. Derfor kan sørkoreanerne i større grad enn danskene gå i samme retning over lengre tid,» sier Geir Helgesen.

Han peker også på at den sørkoreanske kulturen er en fordel, så lenge store strategiske satsninger er riktig tenkt og går som planlagt. I motsatt fall kan det raskt bli en ulempe, hvis utviklingen av en eller annen grunn kjører av sporet. Kritiske røster er ofte for spinkle til å endre retningen.

Fjerner tradisjonelle motsetninger

Det er ikke bare sørkoreanernes forhold til sine politiske ledere som kan virke overraskende og fremmedartet på vestlige ledere. Landet har satt punktum for den tradisjonelle vestlige diskusjonen om hvorvidt det er best å løse kriser ved å stimulere tilbudssiden eller fremme etterspørselen. «Vi stimulerer både etterspørsel og tilbud med våre initiativer,» fastslo den sørkoreanske statsminister Han Seung-soo på et World Economic Forum-møte for Øst-Asia i Seoul på forsommeren.

Landets regjering fremmer forskning og utvikling for å utvikle produksjon og tilbud. Samtidig styrkes etterspørselen etter grønne produkter ved å gi forbrukere med høye energiregninger tilskudd til energisparende renovering av deres boliger. I tillegg til dette forsøker en gjennom kampanjer å skape jordens mest miljøbevisste befolkning.

De konkurrentene som nå kan sees i bakspeilet vil snart bli synlig gjennom frontruten i de land som ikke satser stort nok nå.

Mandag Morgen

Jens Reiermann

jre@mm.dk

TEKSTBOKS

Ambisiøse mål

Sør-Korea satser på å skape verdens sterkeste klimateknologi-økonomi. Blant de viktigste målsetningene er:

2015: Skape 1,5 millioner grønne jobber

2015: Sørkoreanske produkter skal utgjøre 8 prosent av den globale handel med grønn teknologi

2015: Sørkoreanske produserte biler skal slippe ut mindre CO2 per kilometer enn de amerikanske reglene krever.

2013: 4 millioner tonn avfall skal årlig omsettes i energi

2012: Fire helt CO2-nøytrale byer bygges.