Sør-Korea tenker som et konsern

De nye sentrale satsingsområdene som gjelder i Sør-Korea nå, er grønn teknologi og strategisk design. Offentlig-privat samarbeid skal plassere nasjonen på verdenstoppen.

Mens man i mange europeiske land i dag bruker tid og krefter på store, vekstpolitiske satsinger, har man i Sør-Korea i flere år hatt betydelig suksess med en målrettet konsernstrategi for nasjonen som helhet. Sterke prioriteringer, ambisiøse målsettinger og et tett offentlig-privat samarbeid har i løpet av få generasjoner utviklet Sør-Korea fra et av verdens fattigste land til en vekstnasjon i global sammenheng.

Hemmeligheten bak det koreanske vekstmirakelet er at landet drives som et konsern, der politikerne treffer langsiktige, strategiske beslutninger om utviklingen av landets fremtidige styrkeposisjoner i den internasjonale konkurransen.

– Korea har lang tradisjon for at det fra sentralt hold utpekes hvilke hovedindustrier som skal føre til økonomisk vekst i landet, sier Sun Jeong Jørgensen, direktør i Kotra Copenhagen, en avdeling av det koreanske departementet for kunnskapsøkonomi som jobber for å fremme danske investeringer i Sør-Korea.

Siden 1960-tallet har Sør-Korea hatt en gjennomsnittlig økonomisk vekst på cirka 9 prosent per år, og landet er i dag verdens 13. største økonomi.

Opp gjennom 1960-, 1970- og 1980-tallet har staten aktivt satset på å gjøre fem ulike industriområder konkurransedyktige i internasjonalt perspektiv: Biler, skip, stål, elektronikk og petrokjemi. Koreanerne har lykkes med å plassere seg blant de seks ledende på verdensbasis innen alle de fem industrigrenene, og de har skapt store konglomerater, såkalte chaebols, som Hyundai, Samsung, LG, Kia og Daewoo, selskaper som i global sammenheng har markert seg som ledende merkenavn innen de fem nøkkelindustrigrenene (se tekstboks).

Sør-Korea har i dag en rekke nye satsingsområder klare. Vekstnasjonen har besluttet å benytte den effektive konsernstrategien til å bli ledende innen energi-, helse- og velferdsteknologi. Og mye kan tyde på at den koreanske strategien, der staten aktivt utpeker nye vekstområder og utvikler dem i tett samarbeid med næringslivet, kan føre til at man når dette målet.

Sør-Korea var det første landet i OECD som kom ut av finanskrisen, og landet ligger an til en vekst på 4,5 prosent i BNP i 2010. De nye satsingene tar sikte på å øke denne veksten i årene som kommer. Satsingene fordeler seg på en rekke ulike områder, men grønn vekst går som en ledetråd gjennom samtlige. En grønn omstilling av landets infrastruktur og næringsliv skal i løpet av en tiårsperiode øke veksten med 700 milliarder dollar og skape 3,5 millioner nye arbeidsplasser. Oppskriften er delvis massive offentlige investeringer i ny infrastruktur, grønn teknologi, it, forskning og utdanning, sammen med et nytt juridisk rammeverk for miljø, CO2-utslipp og energisparing.

15 nye vekstområder

Innen rammen av den fremtidsrettede satsingen vil Sør-Korea både holde fast på og videreutvikle styrkeposisjonen innen de nåværende fem hovedelementene i den koreanske økonomien. Det skal blant annet skje gjennom en satsing på neste generasjons transportsystemer – deriblant el-biler – høyteknologiske kjemiske materialer og neste generasjons halvledere, nettverks-, skjerm- og datateknologi.

I tillegg har staten utpekt 15 nye vekstindustrier. Det dreier seg blant annet om fornybar energi, høyteknologiske grønne byer, bioteknisk medisin, medisinskteknisk utstyr og globale utdannings- og helsetjenester (se tekstboks).

De utvalgte vekstindustriene har til felles at de vil levere løsninger på noen av de virkelig store utfordringene verden står overfor. Klimaendringene krever en omstilling til fornybar energi, og verdens stadig stigende folketall øker den generelle belastningen på naturressursene. I tillegg står mange land overfor en stor oppgave med å ta vare på befolkningens helse, og en aldrende befolkning.

Allerede under finanskrisen innledet Sør-Korea de nye satsingene. Mens de fleste andre land iverksatte store krisepakker for å berge eksisterende industri, satset koreanerne målrettet på de nye områdene. Sør-Korea øremerket for eksempel hele 80 prosent av sin 36 milliarder dollar store krisepakke i 2008 til grønne initiativ, og lanserte ved samme anledning en lavkarbonstrategi.

Etter dette har regjeringen, ledet av president Lee Myong-bak, formulert en veritabel «Green New Deal», som omfatter langsiktige investeringsplaner og ny lovgivning med mål, påbud og insitamenter som skal motivere både næringslivet og innbyggerne til å jobbe for å gjøre Sør-Korea til en grønn supermakt.

Den såkalte «Low Carbon – Green Growth»-loven, som trådte i kraft i april 2010, vil fra regjeringens side utløse svært omfattende klima- og energirelaterte investeringer i størrelsesordenen 500 milliarder kroner frem mot 2015. Det tilsvarer hele 2 prosent av landets BNP, og er således den globalt sett mest ambisiøse nasjonale cleantech-satsingen hittil.

Planen omfatter en lang rekke store, grønne infrastrukturprosjekter, i tillegg til målsetninger om å benytte drøyt 50 milliarder kroner til forskning og utvikling innen klima- og energiområdet. Og svært typisk for den koreanske konsernstrategien for nærings- og vekstpolitikken, er planen gjort til folkets plan for å skape ny velstand i Sør-Korea. Folket regnes som konsernets medarbeidere.

– Planen er et resultat av folkets felles innsats for grønn vekst, som nå er en ny nasjonal visjon, sa president Lee da han i fjor undertegnet loven.

– Nå har Sør-Korea et sterkt juridisk og institusjonelt grunnlag for å bli en ledende nasjon innen grønn vekst i det internasjonale samfunnet, sa Lee videre.

Innen flere områder er gevinstene allerede synlige. Blant annet legger det internasjonale analysebyrået Pike Research til grunn at Sør-Korea kan komme til å få avgjørende innflytelse på utviklingen av standarder og eksport av teknologi til fremtidens intelligente el-nett, de såkalte smart grids (se også Mandag morgen nr. 5, 2011). Sør-Korea er for eksempel allerede godt i gang med å bygge verdens største testområde for smart grids - avanserte strømnett - på øya Jeju. Prosjektet har så langt tiltrukket seg 10 konsortier – totalt 168 ulike selskaper – som antas å ville investere cirka seks milliarder dollar for testing av teknologi og utvikling av forretningsmodeller i løpet av de kommende tre årene.

Tilsvarende har Sør-Korea globalt sett lagt seg i tet innen utvikling av intelligente trafikksystemer og grønne it-systemer. Og som om ikke det skulle være nok, stiller Sør-Korea helt i verdenstoppen hva angår overordnede parametre som har avgjørende betydning for en nasjons produktivitet, slik som utdanningsnivå, forskningsinnsats og utbredelse av bredbånd i befolkningen.

Design som drivkraft

Desogn er en annen viktig del av den fremtidsrettede koreanske konsernstrategien for vekstpolitikk. På nasjonalt plan skal koreanerne legge frem en omfangsrik designstrategi som skal sette landet på kartet som en bærekraftig nasjon og bidra til å innfri de ambisiøse, grønne vekstmålene.

Allerede i dag markerer hovedstaden Seoul seg som et globalt senter for bruk av strategisk design for utvikling av bærekraftige byløsninger og innovative velferdsløsninger til innbyggernes beste.

I 2007 ble Seoul utropt til «World Design Capital», og i 2010 ble det formulert en ambisiøs designstrategi som tar sikte på å gjøre Seoul til en av verdens mest bærekraftige og konkurransedyktige byer.

Souls borgermester Oh Se-hoon har blant annet opprettet en spesiell designavdeling med et årlig budsjett på 100 millioner dollar, som viseborgermesteren er satt til å styre. Viseborgermesteren er professor på et av Sør-Koreas ledende designinstitutter, og er spesielt hentet inn for å gjøre jobben. Alle problemstillinger som de øvrige avdelingene skal ta stilling til, innen for eksempel klima- eller helsesektoren, må innom designavdelingen før det treffes en beslutning.

Et av de sentrale punktene for denne avdelingen er at design skal bidra til å øke innbyggernes livskvalitet og samtidig gjøre byen attraktiv for selskaper og investeringer utenfra. Dette har gitt seg utslag i en designstrategi som fokuserer på «sharing and caring». Og Oh Se-hoons håndfaste måte å la midler følge visjonene på, har så langt høstet flere internasjonale priser. For eksempel stakk Oh Se-hoon og hans bystyre av med hovedpremien for beste designstrategi under «International Design Excellence Awards» (IDEA) like før årsskiftet. Og i fjor sommer ble Seoul – som kun en av åtte særskilt utvalgte byer – utnevnt til «Creative City of Design» av Unesco.

Den progressive holdningen til å benytte ny designtenkning i den politiske styringen og byutviklingen har dessuten sendt Seoul oppover på den såkalte Global Urban Competitiveness-rankingen over verdens mest konkurransedyktige byer, og har inspirert president Lee til ytterligere nasjonal satsing. På bare fem år har Seoul avansert fra en 27. plass til en 9. plass. Og borgermester Oh Se-hoon har en uttalt målsetting om at strategisk design skal få Seoul enda høyere opp på listen.
Denne målsettingen har gjort Oh Se-hoon til et kjent navn i designkretser. Direktøren i den verdenskjente danske designorganisasjonen Index, Kigge Hvid, sier det slik:

– Han gjør det de fleste andre politikere i dag bare snakker om. Og slikt blir lagt merke til.

Kigge Hvid besøkte Seoul før nyttår for å drøfte en ny samarbeidsavtale mellom Index og Yonsei University om å opprette en ny designutdanning i Seoul. Og hun er imponert over hvor tett det lokale bystyret har integrert ny designtenkning i arbeidet med byutvikling og utviklingen av nye velferdsløsninger for innbyggerne. Ikke minst er hun imponert over hvor tett politikerne samarbeider med næringslivet om utviklingen av nye løsninger, og det på tvers av offentlige sektorskillelinjer.
– Det er absolutt noe vi kan lære av i Skandinavia, sier Kigge Hvid.