Spår kjempetrøbbel for helsetjenestene i distriktene

De yngre flytter til byene mens de eldre sitter igjen på bygdene, skriver SSB i sin seneste prognose for norsk økonomi. Det i seg selv er ikke nytt. Men kombinert med eldrebølgen som skyller over landet vil utfordringene knyttet til helsetjenester øke betraktelig.

Aldringen av befolkningen fortsetter, og den kjennetegnes av store regionale forskjeller, skriver forskningsdirektør Kjetil Telle i sin analyse av utviklingen for «aldring og sysselsetting i by og bygd». Han viser til befolkningsframskrivinger som spår at andelen av befolkningen som er eldre (65+) vil øke med 60 prosent før 2040.

«Regioner med storbyer har relativt lave omsorgsbyrder, og her forventes omsorgsbyrden å øke svakere enn i andre regioner,» skriver Telle. Omsorgsbyrden er definert som for­holdet mellom antall personer over 65 år og antall i alderen 20-64 år.

I fylker med mer rurale bosettingsmønstre, som Hedmark, Oppland, Sogn og Fjordane og Telemark, blir historien dermed en helt annen. Slike områder har en eldre befolkning, noe som innebærer at omsorgsbyrden kan komme til å øke markant.

«De yngre flytter til byene, de eldre sitter igjen på bygdene. Det forventes dermed et stort behov for pleie- og omsorgstjenester for eldre i distrikts-Norge, hvor andelen yngre til å inneha slike jobber er synkende,» skriver SSB-forskeren.

Han viser til ny forskning fra sin SSB-kollega Tom Kornstad. Tidligere i år kom han frem til at det i 2040 vil være 1,8 personer som ikke klarer å forsørge seg selv per person som er det. I dag er antallet 1,6.

Eldrebølgen er derfor ikke bare en nasjonal statsfinansiell utford­ring, skriver Telle: «Disse analysene peker også mot store regionale utfordringer i det norske arbeidsmarkedet framover.»