Stadig lettere å slippe til på Oslo Børs

Fem selskaper er tatt opp til notering i år uten å oppfylle børsens egne krav | Oslo Børs risikerer at kvalitetsstempel avløses av stempel som gamblingbørs | Kredittilsynet overtar prospektkontrollen | Mot felles børslister ellers i Norden

Publisert Sist oppdatert

Det blir stadig lettere å slippe inn på Oslo Børs. I årets ni første måneder er det notert 27 nye selskaper på børsen. Til tross for børsens eget «minimumskrav» om at selskaper skal ha en treårig historie for å bli notert, har fem av disse selskapene ingen historie å vise til. Mange av selskapene har ingen drift, og knapt nok ansatte. «Børsen risikerer å gi selskaper et kvalitetsstempel de ikke skulle hatt,» sier Ragnhild Wiborg, kapitalforvalter i Pecunia.

Oslo Børs kan gjøre unntak fra «minimumskravene» sine. Dersom det er lett å vurdere et selskaps inntjeningsevne også uten at det har en historie å vise til, kan det tillates notering. Mange av porteføljeforvalterne Mandag Morgen har snakket med legger vekt på at børsen til enhver tid må kunne tilby investorene de investeringspapirene som etterspørres. «Vi er interessert i likvide papirer,» sier direktør Bernt S. Zakariassen i Verdipapirfondenes Forening.

Ikke desto mindre kan det settes spørsmålstegn ved deler av børsens praksis. Da Mandag Morgen ba om å se børsstyrets begrunnelse for hvorfor de fem selskapene var tatt opp til tross for manglende historie, var svaret fra børsen at den måtte undersøke om den kan offentliggjøre disse begrunnelsene med de aktuelle selskapene.

Tendensen til stadig hyppigere unntak fra eget regelverk kan henge sammen med den fullstendige privatiseringen av børsen. For få år siden var kontroll og overvåking sentrale mål ved børsens virksomhet, nå er høyest mulig overskudd det viktigste målet. Og Oslo Børs er på mange måter en stor suksess. I år blir omsetningen ved børsen like høy som den var i årene 2001, 2002 og 2003 til sammen. Den høye aktiviteten er til dels et særnorsk fenomen (se figur). Hittil i år er det notert flere selskaper i Oslo enn på alle de andre nordiske børsene til sammen.

De siste 15 årene er børser over hele den vestlige verden kommersialisert i stor stil. Fra å være litt grå og triste halvoffentlige kontrollorganer har børsen som organisasjon, ikke bare institusjon, blitt kapitalismens fremste fanebærer. På godt og vondt. For samtidig som privateide børser kan ha et større driv mot høyere produktivitet og innovasjonsevne, er det også en fare for at profittmotivet kan ødelegge for den langsiktige tilliten som finansmarkedene er så avhengige av.

Tiltakende privatisering av børsene er en av grunnene til at EU for et par år siden vedtok prospektdirektivet. I dette direktivet går EU inn for at en instans helt uavhengig av markedsaktørene skal ha ansvaret for å godkjenne prospektene til selskaper som vil utstede verdipapirer. I dag er det stort sett børsene som har dette ansvaret.

«I tråd med utviklingen ellers i Europa, vil det være naturlig at kontroll av prospekter ved børsnotering etter hvert overføres til Kredittilsynet,» sier tilsynets direktør Bjørn Skogstad Aamo. Han sier at Kredittilsynet nå har bygget opp kompetanse for å ivareta regnskapskontrollen som nylig ble tillagt tilsynet, og at det er klare synergier mellom disse to kontrollfunksjonene.

Til syvende og sist kan det stilles spørsmål ved begrunnelsen til at verdipapirbørser skal være private, profittmaksimerende foretak. Flere børser er selv blitt børsnoterte, med de habilitetsproblemer det åpner for.

Hvem tar ansvaret?

Hittil i år er det notert 27 selskaper på Oslo Børs, mot seks i Sverige og tre i Danmark. Av de 27 selskapene som er tatt opp på børsen er 11 yngre enn tre år, og fem av disse har nesten ikke noen historie å vise til. I fjor ble det notert 22 selskaper, men alle hadde en viss historie, selv om sju av dem var stiftet mindre enn tre år før notering.

Flere av de fem selskapene uten historie som er notert i år er oljeselskaper eller oljerelaterte selskaper. I tillegg er det tatt opp flere oljeselskaper med en kort historie bak seg, som canadiske Questerre. Flere av disse har aldri utvunnet noe olje, og deres viktigste aktivum er olje- eller gassreserver. «Kravet til verifisering av disse reservene er svakt,» sier fondsforvalter Peter Warren i Warren Wicklund. Han mener børsen burde be om forsterket dokumentasjon når den vil notere selskaper som ikke tilfredsstiller de vanlige kravene.

I tillegg mener Warren at styret og ledelsen i selskapene, og i meglerhusene som tar dem til børs, bør være personlig ansvarlige for notering av selskaper når informasjonen om dem er så vanskelig verifiserbar. «Nå er det full ansvarsfraskrivelse på alle bauger og kanter,» sier Warren.

En viktig drivkraft bak de mange noteringene de siste par årene er de høye ratene i riggmarkedet, og svært gode fremtidsutsikter for mange riggselskaper. Temperaturen på den norske børsen er mye høyere enn nesten noe annet sted i verden, etter en kraftig og kontinuerlig verdistigning siden februar 2003. «I slike perioder er det ekstra viktig å være aktpågivende overfor nye selskaper,» sier John Peter Tollefsen, daglig leder i AksjeNorge. Han påpeker at børsnotering i seg selv skal være et kvalitetsstempel, både kvalitativt og verdimessig.

Hemmelig unntak

Av de 27 selskapene som er notert så langt i år, er 11 av selskapene nyere enn tre år. Mange av disse 11 har likevel en historie, og kan vise til virksomhet over lengre tid. Det nye selskapet er bare en ny finansiell organisering. Dette gjelder Aker American Shipping, og fem av de andre selskapene.

Kommunikasjonsdirektør Per Eikrem ved Oslo Børs opplyser at unge selskaper kan tas opp under to forutsetninger. Hvis virksomheten i realiteten er eldre, men har drevet under et annet navn eller annen finansiell struktur, kan den godtas. Den andre forutsetningen er at selskapet kan analyseres ved offentlig tilgjengelig informasjon, som råvarepriser, rater for ulike offshoreselskaper eller eiendomspriser. Det siste eksemplet er grunnen til at Oslo Areal, et eiendomsselskap som ble stiftet i desember 2004, kunne noteres et halvt år senere. Transparente markedsdata for riggrater og flåtedekning bidro også til at riggselskapet Deep Sea Supply ble notert i september, til tross for at det ble grunnlagt i fjor og bare har en håndfull ansatte.

Men børsstyrets begrunnelse for at det har gjort unntak for hvert enkelt selskap er ikke publisert eller allment tilgjengelig. «Det kan være informasjon i børsens saksbehandling som bør unntas offentlighet. Dette kan særlig være selskapsspesifikk informasjon,» sier Eikrem. Han understreker at det aller meste av styrets begrunnelse kan offentliggjøres i hvert enkelt tilfelle, men at børsen må konferere med det aktuelle selskapet før offentliggjøring.

«Det er ingen grunn til at disse opplysningene skal hemmeligholdes,» sier porteføljeforvalter Hans Thrane Nielsen i Storebrand Liv. Han mener børsen må offentliggjøre sine beslutninger, og spesielt begrunnelser for anvendelse av unntaksregler.

Uenighet blant forvalterne

Flere forvaltere mener det ikke er noe stort problem at Børsen gjør unntak fra sine egne noteringsregler. Disse peker særlig på behovet for investeringsmuligheter. Flere understreker at det er bedre at prosjektselskapene innen riggmarkedet er børsnotert, da alternativet er at aksjene i selskapene omsettes i det unoterte markedet.

Kristian Falnes, porteføljeforvalter i Skagen Fondene, stiller seg litt undrende til at Oslo Børs tviholder på treårskravet til notering i reglementet sitt, all den tid børsen har sett bort fra det så ofte likevel. Han mener likevel ikke at børsen har endret praksis på noen måte, og mener at flommen av nye selskaper bare er en respons på en overflod av kapital. «Det er ingen grunn til at børsen skal operere med strengere krav bare fordi taxisjåførene går mann av huse for å investere i riggselskaper,» sier Falnes.

Andre mener imidlertid den høye aktiviteten kaller på en større aktpågivenhet enn vanlig. «I dagens situasjon er det svært viktig å være spesielt oppmerksom,» sier Tollefsen. Kvalitetsstempelet som en børsnotering gir uttrykk for er på mange måter et kollektivt gode. Når flere solide selskaper noteres, vil alle selskaper som er notert, ha nytte av det gjennom bedre kapitaltilgang. «At det er tilgjengelig kompetanse for å prise en bestemt type selskaper, er imidlertid også en form for kollektivt gode,» sier Tollefsen.

Faren ved å notere mange selskaper uten historikk er at kvalitetsstempelet som en børsnotering impliserer blir slitt ut. At et selskap tas opp til notering er et viktig signal til investorene, og mange fond har børsnotering som krav til å investere i aksjer. Når tjenestepensjon blir obligatorisk, skal alle landets arbeidstakere plassere deler av pensjonsformuen sin i aksjer. Børsnotering vil høyst sannsynlig bli et krav til sikkerhet. De store forvalterne vil stole mindre på en børsnotering, og mer på egne analyser og selskapets egne presentasjoner for forvalterne. Å følge slike presentasjoner er imidlertid forbeholdt større investorer.

«Det burde vært flere lister,» sier Wiborg i Pecunia, og viser til Sverige der A-listen er forbeholdt selskaper som har eksistert i minst tre år, og O-listen er for yngre selskaper. «Det er feil å legge et nytt selskap i samme bås som Norsk Hydro og Orkla,» sier hun. Hun viser også til børsstyrets vedtak høsten 1999, da Opticom ble tatt opp til notering på børsens hovedliste. Dette bidro til at omsetningen av Opticom-aksjer i 2001 var større enn den samlede omsetningen av aksjene til Hydro og Orkla.

OMX, det svenske selskapet som eier aksjebørsene i Sverige, Danmark, Finland og Baltikum, varslet i begynnelsen av oktober at den tar sikte på å etablere en felles børsliste for alle de tre nordiske børsene sine. Denne listen skal etableres i løpet av neste år, men OMX vil allerede i desember lansere en alternativ liste for nye selskaper som ikke tilfredsstiller kravene til ordinær børsnotering. Denne listen vil først etableres i Danmark, for å utvides til Sverige og etter hvert Finland neste år.

På begge disse listene legger OMX opp til at noteringsreglene skal være felles. Både København Fondsbørs og Stockholms-børsen regner med at det blir etablert et treårskrav for OMX-listen, og at dette blir strengt praktisert. For den alternative listen blir kravene mildere. Det blir blant annet ingen alderskrav til selskaper som søker notering.

De to fellesnordiske listene som OMX vil etablere kan føre til at Oslos særtrekk som en av verdens fremste markedsplasser for omsetning av aksjer for selskaper innen olje, offshore, shipping og fiskeoppdrett blir forsterket. Det kan også føre til at selskaper i andre bransjer finner det mer hensiktsmessig å søke notering på en av OMX-listene.

Ny organisering av kontrollen

«Skal man sikre tilliten til Oslo Børs som en uavhengig og langsiktig markedsplass, er det i markedsaktørenes egen interesse at kontrollsystemene fungerer godt,» sier Skogstad Aamo. Når prospektkontrollen blir overført til Kredittilsynet, vil ikke det automatisk medføre at det blir vanskeligere å ta opp selskaper til notering. Det blir fremdeles børsstyret som avviser eller godkjenner søknader. Et lite hinder på veien vil det imidlertid være. Og hinderet kan bli bygget raskere med en rødgrønn regjering. Da Stortinget behandlet saken i mai gikk Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet inn for at det operative så vel som det overordnete ansvaret skulle legges til Kredittilsynet raskt, mens de borgerlige partiene gikk inn for at den faktiske kontrollen av prospekter skal utføres av Oslo Børs så lenge som mulig. Etter direktivet er dette mulig inntil 2011.

Det er mulig å stille spørsmålet ved hensiktsmessigheten av at børsen skal være like privat og overskuddsorientert som et hvilket som helst selskap. Kontroll av andre selskaper er en svært viktig del av børsens virksomhet. I tillegg er børsen en naturlig monopolbedrift, noe som i mange tilfeller taler for at den bør være under streng offentlig regulering, og gjerne drive med underskudd ved at prisen settes til de variable kostnadene. Overskuddet ved Oslo Børs er imidlertid meget høyt (se Ukebrevet nr. 5, 2005).

Fredag 7. oktober meldte Finansavisen at et nytt selskap planlegger børsnotering i mars. Selskapet er resultatet av en fusjon mellom Victory247 og BetOnBet. Begge selskapenes virksomhet er gambling som ikke er kontrollert av Lotteritilsynet. Ulovlig, med andre ord, men svært lønnsomt. Begge selskapene er registrert i Verdipapirsentralen, men børsstyret har ikke godkjent noteringen.

Powered by Labrador CMS