Samfunn

Ved å fjerne skattefritaket gir de unge bønder vanskeligere oppstartvilkår, sier leder av Bondelaget Lars Petter Bartnes.

Statsbudsjettet: "Enklere å gå ut av næringa enn å komme inn i den"

Så langt er det fjerningen av skattefritaket ved overdragelse av landbrukseiendommer til neste generasjon som vekker mest reaksjoner hos Bondelaget.

Publisert Sist oppdatert

- Dette føyer seg inn i rekka av forslag fra denne regjeringa som gjør det enklere å gå ut av næringa enn å komme inn i den. Minst tre av fire bruk overdras internt i familien. Ved å fjerne skattefritaket gir de unge bønder vanskeligere oppstartvilkår, sier leder av Bondelaget Lars Petter Bartnes på Bondelagets hjemmeside.

I følge Bondelaget skjer mesteparten av gårdssalgene på denne måten i dag. Da mener de det hjelper lite at regjeringen samtidig reduserer skattesatsen for eiendommer som selges på det åpne markedet. Samlet sett mener de det blir en kraftig skatteskjerping ved generasjonsskifte på de aktive brukene.

De viser samtidig til at regjeringen økte skatten på gårdsoverdragelser i 2013. Bondelaget mener unge bønder dermed får sin andre store skatteskjerpelse på to år. Da økte skattebelastningen med om lag 500.000 kroner for hvert aktive bruk.

I statsbudsjettet, som ble lagt frem i går, har Landbruks og matdepartementet følgende satsingsområder:

7 millioner mer til arbeidet mot antibiotikaresistens

Midlene skal gå til forsking og kunnskapsutvikling knyttet til antibiotikaresistens i landbruket. Globalt er antibiotikaresistens et stort og voksende problem.

Utvidelse av skogsalget fra Statskog med 150.000 mål

Målet for nedsalg i Statskog, som er Norges største grunneier med 59.000 km2, det vil si 1/5 av fastlands-Norge, har vært 600 000 mål. Dette skal etter planen være solgt innen 2017. Regjeringen åpner nå for at salget kan utvides med inntil 150 000 mål der dette gir såkalt arronderingsvinst for foretaket. Statskog SF har så langt solgt 146 eiendommer. Dette utgjør om lag 270 000 mål i 16 fylker og 71 kommuner. 70 prosent av eiendommene er solgt til lokale kjøpere, rundt 20 prosent er solgt til kommuner og Miljødirektoratet. Ingen eiendommer er solgt til utenlandske eiere.

3 millioner mer til dyrepolitiet

Pilotprosjektet er et treårig prosjekt i Sør-Trøndelag politidistrikt, med støtte fra Mattilsynet Region Midt-Norge. Midlene blir fordelt mellom politiet og Mattilsynet. Prosjektet ble startet opp i august og har allerede hatt sine første saker.

Økte bevilgninger til klimatiltak i skog med 33 millioner kroner

Her legger regjeringen blant annet opp til tettere planting etter hogst, gjødsling og arbeid med skogplanteforedling. Tiltakene skal medvirke til større vekst i skogen og dermed større CO2-opptak. Departementet mener dette også vil bedre ressurstilgangen for skog- og trenæringen i fremtiden, samtidig som klimagevinsten er stor.

I 2014 var i overkant av 95 400 personer, eller om lag 3,6 pst. av arbeidsstokken, sysselsatt i jordbruk, reindrift, skogbruk, skogbasert industri og matindustrien utenom fiskeindustrien. Jordbruket alene sysselsette om rundt 47 000 årsverk. Nærings- og nytelsesmiddelindustrien, inklusive fisk, drikkevarer og tobakk, hadde en produksjon på om lag 185 mrd. kroner, en økning på 7,7 pst. fra året før, mens næringsmiddelindustrien alene, inklusive fisk, bidrog med 42,4 mrd. kroner i verdiskaping. Skogbruk og trebasert industri hadde en omsetningsverdi på om lag 37,9 mrd. kroner.

Økt produksjon

Hjemmemarkedsandelen for norsk næringsmiddelindustri utenom fiskeribransjen er i dag på om lag 80 pst., mot 89 pst. i 1995. Dette ønsker regjeringen å motvirke og vil derfor bygge ned hindringene for de som ønsker å øke matproduksjonen.

Samtidig som andeler bruk går ned, ønsker regjeringen å øke matproduksjonen. De mener derfor det er viktig å styrke konkurransekraften i hele verdikjeden og bidra til å gjøre næringen til en mer attraktiv arbeidsplass for de yngre.

Ett av de mer kontroversielle temaene er at de ønsker at bonden i langt større grad står fritt til å disponere over sin eigen eiendom, hvilket innebærer at langt flere eiendommer, som tidligere var konsesjonsbelagt, fremover kan selges på det åpne markedet. I budsjettet heter det at "Regjeringa vil styrkje den private eigedomsretten og leggje til rette for auka omsetnad av landbrukseigedommar. Som eit ledd i arbeidet med forenkling av eigedomslovgivinga har regjeringa sendt Stortinget eit forslag om oppheving av priskontrollen i konsesjonslova, jf. Prop. 124 L (2013–2014) Endringer i konsesjonsloven og tvangsfullbyrdelsesloven. Eit forslag om å oppheve konsesjonslova og buplikta har vore på høyring. I tillegg arbeider departementet med spørsmål knytte til leigejord og driveplikt".

De vil også stimulere til økt utbygging av skogsbilveier for å få til bedre lønnsomhet og et aktivt skogbruk. I følge departementet har Norge den laveste skogsveidekningen i Skandinavia, med liten utbygging de senere årene.

Listhaug har varslet at det kommer en ny stortingsmelding om jordbruket.

Bartnes i Norges Bondelag er på sin side bekymret for hvem det er regjeringen ønsker å rekruttere til landbruket.

- Jeg frykter at de eneste regjeringa egentlig er opptatt av å rekruttere inn i landbruket, er de som har behov for å plassere kapital. Det bør uroe alle som er opptatt av norsk matproduksjon, sier han.

Powered by Labrador CMS