Stengte kommunegrenser? Nei takk!

Stein Lier-Hansen er administrerende direktør i Norsk Industri.

SYNSPUNKT. Det er ikke greit når kommuner stenger sine grenser for arbeidskraft utenfra. Da stopper produksjonen.

Særlig ille blir det når fylkesmannen stiller seg på kommunenes side, slik som i Møre og Romsdal. Fylkesmann Rigmor Brøste har rykket ut med en anbefaling om at:…«heimekarantene på 14 dagar skal gjelde personar som kjem frå fylka Oslo, Vestfold og Telemark, Innlandet, Agder, Rogaland og Vestland».

Vet ikke fylkesmann Brøste at hun er statens representant i fylket og at hun følgelig skal bidra til å iverksette det staten bestemmer?

Fullmaktslov

Vi er i en unntakstilstand, situasjonen er svært utfordrende. Vi ser en sterkt økende arbeidsløshet, et stort antall permitteringer. Samtidig raser kronen mot de aller fleste valutaer. Børsen er tungt ned. Landet styres nå etter en fullmaktslov.

I denne situasjonen er det to ting som gjelder: Alle må følge Folkehelseinstituttets anbefalinger for å hindre smitte, samtidig som vi må holde så mye som mulig av næringslivet i gang.

Det situasjonen virkelig ikke krever, er vilkårlig stengte kommunegrenser. Hverken i Møre og Romsdal eller nordpå.

Jeg er glad for at Fellesforbundets leder, Jørn Eggum, er enig med meg i at regjeringen må gripe inn mot denne kommunale selvtekten.

Den gode nyheten er at sentrale myndigheter forstår dette. Justis- og beredskapsminister Monica Mæland har vært veldig tydelig. Helseminister Bent Høie likeså. Reisebegrensninger som går lenger enn de nasjonale reglene, må ikke innføres.

Stopper opp

En ting er mitt anliggende, nemlig at produksjonen i industri og annet næringsliv stopper opp når arbeidskraft utenfra ikke får krysse kommunegrensene. Vi har flere eksempler på bedrifter som er rammet av dette. En annen, like negativ effekt av et kommunalt forbud mot innreise til tilfeldige kommuner, er at selve leveransen av livsviktige medisiner kan bli stanset.

Norsk Industri – og resten av NHO-fellesskapet – jobber nå tettere opp mot medlemsbedriftene enn noen gang før. Det sier noe om alvoret i situasjonen. Vi har gjennomført flere medlemsundersøkelser og presenterte enda en tirsdag 24.03.20. Svarprosenten er svært høy. Antallet henvendelser fra bedriftene er også meget høyt.

Den kunnskapen som tilflyter oss om bedriftenes situasjon, er selvsagt noe vi deler med det politiske Norge. Kort fortalt er vår konklusjon at vi ikke må agere slik at vi påfører norsk økonomi uopprettelige skader. Vi kan ikke kaste bort egen konkurransekraft, slik at vi stiller med et handicap når ting en gang normaliserer seg.

Igjennom de siste ukene har det vært mange møter, med så vel statsministeren og hennes statsråder som med opposisjonen. Det er på mange måter beundringsverdig å se at samarbeidet over partigrensene fungerer. Krisen har en samlende effekt også i politikken.

Gode endringer

Dialogen med det politiske Norge har blant annet ført til gode, nødvendige og kraftige endringer av permitteringsregelverket. Arbeidsgiverperioden er redusert fra 15 til 2 dager. Deretter overtar Staten ansvaret. Permitterte sikres 100 prosent lønn inntil 6G fra dag 3 til og med dag 20. Bestemmelsene om tre dagers ventetid før dagpengene utbetales, oppheves. Dermed slipper de som blir permittert å gå tre dager uten inntekt.

I både regjeringen og på Stortinget er det klart uttrykt at målet med disse og andre endringer i regelverket er å redde norske arbeidsplasser og gi sikker inntekt til folk i den akutte situasjon som vi nå er kommet i. I tillegg til varslede tiltak, har vi nå spilt inn en reduksjon i arbeidsgiveravgiften som et treffsikkert og enkelt tiltak. Eller vi kan gjøre som danskene, kompensere for inntektsbortfall.

Bankene

Alt har en pris. Vi bruker hundrevis av milliarder ekstra nå. Men ekstraordinære tider krever ekstraordinære løsninger. Og Norge har de pengene som skal til for å komme igjennom denne krisen. Norges Bank har senket styringsrenten til 0,25 prosent.

I denne situasjonen er det oppsiktsvekkende at mange banker tviholder på sin rett til å vente seks uker med å effektuere rentesenkingen for egne kunder.

For å si det på forståelig norsk: Det er mulig de har rett til det. Men i folks øyne får de ikke rett. En slik utsettelse vil aldri kunne fortone seg som noe annet enn et simpelt prokuratorknep.