Sveitsisk oppskrift på industriell renessanse

Alpelandet Sveits har bevist at det er mulig å skape en renessanse for industrien i et land med høye kostnader. Det er konklusjonen i en analyse som konsulentbyrået Booz & Company har laget i samarbeid med det sveitsisk-amerikanske handelskammeret.

– Sveits har en sterk produksjonsindustri som er en rollemodell for hvordan industrien kan blomstre på tross av høye lønnskostnader, sier rapportens hovedforfatter, Ronald Haddock fra Booz & Company.

Selv om finansinstitusjonene i Sveits ble hardt rammet av finanskrisen i 2008, er de ledende industribedriftene kommet relativt godt ut av krisen. I 2009 opplevde Sveits en negativ økonomisk vekst på 1,9 prosent, men tilbakegangen var langt mindre enn i svært mange andre europeiske økonomier. I tillegg er den sveitsiske økonomien – som den norske – kommet raskere ut av krisen, med en vekst på 3,1 prosent i fjor, og en forventet vekst på samme nivå i år. Samtidig har Sveits klart å holde arbeidsledigheten nede på 3,9 prosent.

– Sveits har lang tradisjon for å gå etter de beste løsningene innen industrien, og de er flinke til å designe. Allerede i skolealder innprentes ungdommen nødvendigheten av å jakte på fremragende prestasjoner, og her finner man kjernen i den sveitsiske suksessen, sier Haddock.

Som eksempel trekker han frem ingeniørselskapet ABB, som produserer sofistikerte og skreddersydde maskinelle løsninger til blant annet kraftverk.

– Sveitserne er dyktige til å utvikle unike og spesialiserte produkter og prosesser som kineserne og andre lavprisprodusenter sliter med å kopiere. Ikke bare lager de mange ulike typer maskiner. Men de har også tilgjengelig en sveitsisk ingeniør som kan dra til Kina eller Korea for å installere maskinene. Så grunnleggende sett selger de både et produkt og en rekke tilknyttede servicefunksjoner, fremholder han.

De fleste forbinder Sveits med fjell, gjøkur og bankvesen. Færre er kjent med at produksjonsindustrien stadig spiller en avgjørende rolle for den sveitsiske økonomien, og 20 at prosent av landets BNP kommer fra industrien. Denne andelen har vært stabil siden 1980-årene, en periode hvor de fleste andre land har mistet mye av sin industri.

I Sveits drar industrien fremdeles en stor del av lasset, med innpå 700.000 ansatte. Etter en reduksjon i antall ansatte etter dotcom-krisen, har de sveitsiske industribedriftene igjen økt antallet ansatte siden 2002 (se figur 1).

– Industrien er avgjørende for å øke velstanden og antall arbeidsplasser, og den er kan hende den viktigste bærebjelken i en mangfoldig sveitsisk økonomi. Sveitserne deler ikke oppfatningen om at man kan nøye seg med å designe og utvikle nye produkter, og så flytte produksjonen til Kina. De vet at det vil føre til en utvikling maken til den man har sett i USA og Storbritannia, understreker Haddock.

Sterk konkurranseevne

På flere punkter er Sveits sterkere posisjonert enn en rekke andre land til fortsatt å utvikle, produsere og selge industriprodukter i den dyrere enden av skalaen.

I første rekke er landets konkurranseevne lang bedre enn mange andres: På World Economic Forums årlige rankinglister over nasjonenes konkurranseevne, har Sveits vært en klar vinner de to siste årene (se figur 2 og figur 3 nederst på siden). I tillegg er sveitsiske forbrukere langt mer sofistikerte og tilsvarende mindre aggressivt fokusert på pris. De lokale leverandørene har høyere kvalitet, og innovasjonsevnen anses som bedre. Sveits har flere forskningsinstitusjoner i verdensklasse, universiteter og næringsliv samarbeider mer, tilgangen til kapital er lettere og sveitserne er bedre til å hente utenlandske talenter til landet.

I tillegg investerer selskapene langt mer i forskning og utvikling. Legemiddelselskapet Roche rykket i 2009 opp til toppen av den globale rankinglisten over verdens 1.000 største selskaper som bruker mest på forskning og utvikling. Og de sveitsiske universitetene topper OECDs rankingliste over vitenskaplige publikasjoner per innbygger.

Sveits er i dag hjemsted for flere av verdens største industriselskaper. De 30 største sveitsiske selskapene har økt sin inntjening med 38 prosent i løpet av de siste fire årene, og halvparten av landets BNP tjenes på eksportmarkedene. Matvaregiganten Nestle er et godt eksempel. Selskapet henter 78 prosent av sin samlede omsetning i utlandet, men holder likevel produksjonen i hjemlandet. Oppfinnelsen av Nespresso-konseptet for kaffemaskiner er blitt en kjempesuksess, og Nestle planlegger å fordoble produksjonen av Nespresso-kapsler i byene Avenches og Orbe, til ni milliarder enheter, i 2012.

– Dette er et glimrende eksempel på at sveitserne er dyktige til å skape nye produkter av høy kvalitet, sier Ronald Haddock.

En stadig diversifisering og innovasjon av nye produkter og prosesser, der industriprodukter og service kombineres, later til å være en av hemmelighetene bak sveitsernes suksess. Og den kan bli avgjørende for å klare seg i konkurransen med kineserne.

– Kineserne er nesten 80 prosent så gode som mange vestlige selskaper, og de er minst 50 prosent billigere. Men de er ikke særlig flinke til å levere serviceytelser sammen med varene. Der er til gjengjeld sveitserne fremragende, sier Haddock.

Nye utfordringer

Også Sveits har – historisk sett – opplevd kriser som har satt den hjemlige industrien under press. På 1990-tallet gjennomførte selskapene omfattende rasjonaliseringsprosesser og kostnadsreduksjoner som bidro til å gjenvinne konkurranseevnen og legge grunnlaget for de senere årenes suksess. Tilbake på 1970-tallet var den legendariske urindustrien i dyp krise og slet med konkurransen fra japanske ur. Men så dannet de sveitsiske urprodusentene en felles forening. Den bidro til å sikre utviklingen av tynne plastur, der antallet enkeltkomponenter ble redusert fra 90 til 50. Siden har urmerket Swatch gått sin seiersgang verden over, med karakteristisk design og relativt billige ur til den globale middelklassen.

Sveitsiske selskaper har gode muligheter for omstrukturering, fordi arbeidsmarkedet er langt mer fleksibelt enn man ser i mange andre land. Selskaper kan si opp ansatte med kun en måneds oppsigelsestid, og uten å oppgi noen grunn til det. En annen styrkeposisjon er ifølge Ronald Haddock den lave selskapsskatten på bare 19 prosent. Gjennomsnittet i EU ligger på 23 prosent.

Den sveitsiske industrirenessansen står imidlertid overfor flere utfordringer, understrekes det i rapporten fra Booz: Selskaper fra de fremvoksende markedene i Asia er i økende grad i ferd med å jobbe seg oppover i verdikjeden og levere varer til det mer avanserte hightech-segmentet, noe som vil sette sveitserne under press for å utvikle nye innovative løsninger. Dette gjelder for eksempel på områder som maskiner, kjemikalier og legemidler.

Ifølge Ronald Haddock har sveitserne hittil vært dyktige til å samarbeide og satse offensivt på utvikling av næringsklynger, som fungerer som talentmagneter også for utenlandske kunnskapsmedarbeidere.

– Sveits har en medisinklynge i verdensklasse, anført av Novartis og Roche. De sveitsiske urprodusentene er verdenskjente. I Bern har man, etter råd fra Michael E. Porter, skapt en sterk klynge med over 100 produsenter av medisinsk utstyr. Og Sveits har også en klynge i verdensklasse av avanserte maskinprodusenter, anført av ABB, oppsummerer han.

Haddock vurderer det også slik at Sveits har gode muligheter for å bygge opp sterke klynger innen vannkraft og andre fornybare energikilder.

I høst lanserte den sveitsiske forbundsregjeringen en såkalt cleantech masterplan for hvordan en rekke regjeringskontorer kan samarbeide med selskapene og kunnskapsinstitusjonene om å gjøre Sveits til et ledende land for produksjon og eksport av produkter og tjenester innen grønn teknologi. Men bevilgningene til dette formålet er blitt redusert, så skeptikerne tviler på at man kommer i mål med denne planen.

Flere av landets ledende selskaper slutter imidlertid opp om planen og dens 30 konkrete forslag. En av tilhengerne er nestleder i styret for Roche, Andre Hoffmann.

– Den store utfordringen i det 21. århundre er å gjøre samfunnet bærekraftig. Cleantech er et nøkkelelement i denne omstillingsprosessen, sier Hoffmann.

Ronald Haddock mener at regjeringen simpelthen er nødt til å endre den klassiske næringspolitikken med ikke å blande seg inn.

– Hvis man ikke fører en mer proaktiv politikk for å skape optimale vilkår for industrien, risikerer man at de siste årenes renessanse avløses av en langsom og langsiktig tilbakegang for industrien, sier han.