Svensk koronastrategi ingen økonomisk vinner

Fire sjeføkonomer fra Sverige, Norge, Danmark og Finland har vurdert økonomien i de nordiske landene, og sier at den økonomiske smellen faktisk kan ende opp med å bli verre i Sverige enn i nabolandene.

Med åpne skoler, restauranter og butikker og betydelig færre restriksjoner har Sverige siden koronapandemien slo inn, valgt en langt mykere strategi enn Norge, Finland og Danmark.

Nå som økonomiske data begynner å trille inn, ser det ut til at Sveriges økonomi har klart seg bedre enn ventet, blant annet med drahjelp fra innenriks konsum. Men når økonomene ser på lengre sikt, regner de med at Sverige vil få større langsiktige problemer enn nabolandene.

Avhengig av utlandet

Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB, mener at svensk økonomi får det vanskeligere enn den norske når krisen ses under ett, til tross for at Sverige har mindre restriksjoner. Hun påpeker at Sverige er svært eksponert for internasjonale industrielle investeringer. Og økonomien sliter i de fleste land på grunn av koronakrisen.

Norge har også stor eksport, men det er hovedsakelig råvarer, og de vil det alltid være behov for.

Sjeføkonom Las Olsen i Danske Bank i København tror Sverige og Finland vil rammes hardest av da nordiske landene på sikt, og at det ikke henger sammen med hvilken koronastrategi landene valgte.

– Det handler ganske enkelt om at industrien deres ser ut som den gjør.

En annen usikkerhetsfaktor er hvor lenge Sverige kommer til å forbli isolert på grunn av at landet har høyere smittespredning enn nabolandene.

Jo lengre Sverige forblir ekskludert fra andre land, ikke bare fra Norge, desto mer negativt er det selvfølgelig for svensk økonomi.

Rett vei for Norge

Haugland sier Norge fikk hard medfart da koronakrisen startet, med nedgang i oljepris og økt arbeidsledighet, men nå går ting rette veien her til lands. Hauglands prognose er dog basert på at virusspredningen ikke øker igjen i Norge.

– Forbruket har gått fra tjenester til varer og investeringer i renovasjon. I mai har det også snudd og går oppover i boligmarkedet, med en rekordprisøkning på 1,4 prosent sammenlignet med forrige måned, sier Haugland.

Forbrukerne i Norge har økende tro på framtiden. Arbeidsledigheten har falt fra 10,4 prosent, der den var på det sitt verste, ned til 6,4 prosent, og oljeprisen har mer enn doblet seg fra et bunnivå under 20 dollar per fat for nordsjøoljen.