leserinnlegg

Sykehusledelse til pynt? Midlertidig ledelse

I slutten av oktober sendte Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite et brev med spørsmål til helseministeren vedrørende omstillingen ved Oslo Universitetssykehus (OUS). Komiteen besluttet den 29. november å sende et nytt brev med flere spørsmål.

Publisert Sist oppdatert
Jomar Kuvås

Stortinget forholder seg bare til helseministeren angående Helse Sør-Øst (HSØ) og OUS. Det avgjørende er derfor hvordan departementet og HSØ som eier har lagt til rette for denne omstillingen og hvordan det har gått. Nå har helseministeren sendt sitt svarbrev, og over nyttår vil komiteen behandle svarene.

En hovedforutsetning for å lykkes i store omstillinger er at man har en god og kontinuerlig ledelse gjennom hele prosessen. Men i dette tilfellet er det langt fra realiteten.

Svekket lederskap

På et vis startet problemene med sykehotellsaken på Radiumhospitalet i 2008. HSØ kjørte en prosess om at dette ikke var iht regelverket og at byggingen måtte stoppes til tross for at sykehotellet ville være et gode for kreftpasientene.

Les også Til Roma i krisens tid | Carl I. Hagen krever at Mikkelsen går av

Sykehusets erfarne styreleder Ingar Pettersen sa i en kommentar at dette er selvsagt ingen god sak for Rikshospitalet, men vi hadde lagt et løp for det og ønsket å gjennomføre en styrebehandling av det. Når Helse Sør-Øst går ut i forkant av vårt styremøte, føler jeg at de ødelegger for styrets mulighet til å behandle saken. Han trakk seg som styreleder og dermed var HSØ kvitt en for selvstendig styreleder. Samtidig ble de også kvitt en direktør som hadde gjennomført fusjonen mellom Rikshospitalet og Radiumhospitalet med godt resultat.

Deretter startet innspurten for etableringen av OUS innen 1. januar 2009, og det ble tilsatt en midlertidig direktør for å få ting formelt på plass. HSØ oppnevnte sin viseadm. direktør Steinar Martinsen som styreleder, og hadde nok tenkt at han skulle sitte lenge. Men etter hvert viste det seg at det var vanskelig å tale både OUS sin sak om utilstrekkelige budsjettrammer og deretter reise hjem til HSØ og kritisere OUS for dårlig budsjettstyring.

Siri Hatlen med bred erfaring fra næringsliv og styreleder i tidligere Helse Øst ble tilsatt som direktør for OUS våren 2009. Hun var derfor vel kvalifisert for å gjennomføre fusjonen av de fire universitetssykehusene med ulik kultur og tradisjon.

Hun ble fort klar over at rammene fra HSØ og premisse for fusjonen ikke var realistiske og at forventningene om raske og betydelige innsparinger var for store. Hun stilte derfor krav om omstillingsmidler og betydelige investeringsmidler for å lykkes.

HSØ likte ikke innspillet i langtidsbudsjettet og ba styret i OUS om å ikke vedta forslaget. Det betydde mistillit til direktøren, og hun sa derfor opp sin stilling i sommer. Dette førte til uro og bekymring blant de ansatte på sykehuset.

Styreleder går

En ny svensk styreleder ble oppnevnt av HSØ etter viseadm dir. Martinsen. Den nye styrelederen prøvde å imøtekomme eierens krav ved å si at man ikke behøvde ekstra omstillingsmidler og så store investeringsmidler. Da det viste seg at det var vanskelig å få ned bemanningen fort nok, truet han med å si opp ansatte.

Dermed var all tillit til styrelederen borte, og HSØ innså at dette ikke ville gå. For nå var legene sinte og troen på fusjonen borte. Fungeringsperioden som styreleder ble derfor kort.

På under tre år har det vært to utskiftinger av styreledere og tre sykehusdirektører. Og starten på etableringen av OUS ble dårlig pga sykehotellsaken.

Ingen bedrift vil skifte toppledelsen midt i en viktig omstillingsprosess, og absolutt ingen vil skifte flere ganger. Det er av den grunn utrolig at HSØ har satt seg i en slik situasjon, og resultatet er at man har problemer på mange kanter.

En ny sjanse?

I oktober ble Stener Kvinnsland oppnevnt av HSØ som ny styreleder for OUS. Han er direktør for Helse Bergen, og han har kanskje en mulighet for å skape tillit. Men det blir en vanskelig oppgave når legene sier at fusjonen har kollapset og at man må stoppe prosessen samt at investeringsmidler for mange milliarder må på plass før man går videre.

Samtidig vil årets underskudd bli rundt én milliard kroner og neste år vil utfordringsbildet være 7-800 millioner kroner. Siden man nå skal fjerne ytterligere 1000 stillinger betyr det at de ansatte er urolige og behandlingskapasiteten vil bli svekket. Men HSØ presiserer at budsjettet og rammen skal holdes. Det er derfor ikke rart at tre av fire ansatte ved sykehuset ikke tror på fusjonen, og de ansatte er den viktigste parten for å lykkes.

For noen uker siden ble Bjørn Erikstein tilsatt som ny sykehusdirektør. Han er godt kvalifisert med bred ledererfaring og doktorgrad i medisin, og kan bidra til å gjenvinne tilliten. Ting er derfor lagt til rette for en omstart og ny kraft i omstillingen.

Helseministeren svetter

Helseministeren håper naturligvis på et slikt under, og hun stoler på Erikstein fordi han kom fra stillingen som ekspedisjonssjef i departementet. Men tilliten til ledelsen i HSØ er så svekket at mulighetene for å lykkes er likevel begrenset.

Hun burde tidlig ha innsett at dette kunne gå galt og at ledelsen i HSØ ikke holder mål. Sjeldent har noen fått en så kraftig kritikk som den Christian Borch gir ledelsen i HSØ i sin bok Sannhetens kår angående sykehotellsaken. Og en brottsjø av seerreaksjoner veltet inn til Dagsrevyen, skriver han. Siden har utviklingen gått fra vondt til verre.

Skal helseministeren få snudd utviklingen er det ikke tilstrekkelig å gi adm. direktør i HSØ studiepermisjon i fem måneder for å gå på Nato Defense College. Skal de ansatte få fornyet tro på omstillingen, er det nødvendig at ministeren skifter ut toppledelsen i HSØ.

factbox_169

Jomar Kuvås
Powered by Labrador CMS