DP helg
Tålmodige tegneserieskapere har fått nok og ber kulturministeren gripe inn
Et samlet tegneserie-Norge har tatt kontakt med kulturministeren med krav om økte midler til tegneseriepotten i Kulturrådet. Serieskapere har lenge vært underprioritert i innkjøpsordningen, og tålmodigheten har tatt slutt.
Kravet markeres med et spesialtegnet demonstrasjonstog som skal overrekkes kulturminister Abid Raja. Over 100 tegneserieskapere har bidratt, og toget viser det store mangfoldet til serieskaperne i Norge, skriver Grafill i en pressemelding.
Kulturrådets innkjøpsordning må dobles
Stadig flere tegneserier meldes opp til innkjøpsordningen, blir solgt til utlandet og vinner høythengende priser. Norske tegneserier ligger på topp på bibliotekenes utlånslister. Tegneseriebransjen er i enorm vekst, og forlagene satser på norske tegneserier.
Serieskapere er glade for å ha en kulturminister som med stolthet snakker om det høye nivået på norske tegneserier. Men priser er ikke nok for å opprettholde en levende og mangfoldig tegneseriebransje med høyt nivå. Dersom det skal skapes, gis ut, spres og leses tegneserier av høy kvalitet, må tegneserieskapere også få betalt for jobben de gjør med å lage dem.
Serieskapernes sårbare lappeteppeøkonomi
Serieskapere har et tidkrevende arbeid, men tjener likevel svært lite. Det kan fremstå som om satsingen på norske tegneserier gjøres i tillit til at serieskapere er villige til å jobbe for lav og usikker inntekt. Skapere av visuell litteratur tjener minst, og serieskapere kom aller dårligst ut av Grafills siste lønnsundersøkelse, med en gjennomsnittlig årsinntekt på 275.000 kroner. Innkjøpsordningen er en viktig grunnstein i serieskapernes sårbare lappeteppeøkonomi.
Innkjøpsordningen ble innført som testordning med begrenset budsjett, og har vært en kjempesuksess. Men det er lenge siden 2012. Norske serieskapere har tålmodig jobbet sene kvelder bak tegnebordet, og ventet på en gjennomgang av innkjøpsordningen for tegneserier. Det skulle skje våren 2021, men arbeidet har stadig blitt utsatt.
Både Kulturrådets rapport “Logikker i strid” og rapporten fra vurderingsutvalget for tegneserier i 2019, peker på at ordningen er underbudsjettert. I 2019 ble kun 48 prosent av de påmeldte bøkene innkjøpt, den laveste prosenten siden ordningen ble opprettet. Budsjettene øker ikke i takt med antall påmeldte utgivelser, og utgivelser av høy kunstnerisk kvalitet blir ikke kjøpt inn.
Det går en grense for selv en serieskapers tålmodighet, og de er tålmodige folk. De lager tross alt tegneserier, skriver Grafill.
Et samlet tegneserie-Norge har en klar beskjed til ministeren: Tegneseriepotten må økes!
Nylige artikler
Fredsprisvinneren vant folkets hjerter – tross alt
Ny vurdering av pendlerfradrag kan gi penger tilbake
Dette er Høyre-trioens distriktsalibi: Odelsgutt fra bøgda
Slik skal Norge gjøre seg mer attraktivt
Chile kan få sin mest høyreorienterte president siden Pinochet
Mest leste artikler
Slakter eget slagord
Økende arbeidsledighet blant unge: Er arbeidslivet tilpasset Gen Z?
Historisk vedtak: FN-konvensjon for funksjonshemmede innlemmes i norsk lov
Ole Gustav Gjekstad: Ny landslagssjef med fokus på individuell teknikk
Frank Gran om omkamper i kunnskapsorganisasjoner: Forståelse og ledelse