Taper milliarder på for få kraftkabler

Nye kabler er på tegnebrettet, men vil først være i drift fra 2015. Eksperter anslår eksportpotensialet til å være fem ganger så høyt som Statnetts mest ekspansive scenario. Men kraftoverskudd også i Sverige bidrar til at Norge risikerer å brenne inne med denne kraften og få kunstig lave priser i tiden fremover.

Norge sender i snitt over halvparten av sin krafteksport til Sverige. I Sverige er prisene kun marginalt høyere enn i Norge. På det europeiske kontinentet er det imidlertid langt høyere priser å hente. Men først i 2008 åpnet Norge sin første kabel for krafteksport til kontinental-Europa. Suksessen var umiddelbar. Hele 20 prosent av investeringen på 4,6 milliarder kroner ble tjent inn allerede i løpet av første driftsåret. Dette underbygger Mandag Morgens regnestykke, som viser at det er mulig å få gevinster i milliard-klassen ved å selge elektrisitet til de riktige stedene på kontinentet (se tekstboks).

Dette er i så fall en gevinst som med dagens ordning vil tilfalle Statnett, og fordeles til kraftselskaper og forbrukere gjennom billigere nettleie i strømnettet.
Nå jobber Statnett og selskapets nederlandske samarbeidspartner med å doble kapasiteten. Det innebærer at kabelen teoretisk kan frakte opptil 12 TWh kraft. Dette er bare en av flere nye overføringslinjer til kontinentet som Statnett og andre norske kraftselskaper arbeider med. Felles for dem er at de neppe vil være på plass før etter 2015.

På kontinentet synes etterspørselen etter fornybar energi for øyeblikket nærmest umettelig. EUs mål om at 20 prosent av energien skal komme fra fornybare energikilder innen 2020, innebærer at kontinental-Europa må øke produksjonen av fornybar energiproduksjon med 600 TWh i løpet av det kommende tiåret.

Her kan Norge spille en nøkkelrolle, mener bransjeaktører Mandag Morgen har snakket med. Norsk vannkraft passer som hånd i hanske til å utfylle det europeiske krafttilbudet og kan skape samfunnsøkonomiske verdier på 1,7 milliarder euro i året, i følge Frontier Economics (se tekstboks). I så fall er potensialet for norsk fornybar energi i Europa enormt. Det tror også den myndighetsnedsatte faggruppen Energi21. Sverre Gotaas, leder for Energi21, mener eksportpotensialet for norsk kraft innen 2020 er opptil fem ganger så stor som dagens nettoeksport på om lag 10 TWh i året (se figur 1).

Dit er det en lang vei. I dag er verken ledningsnettet i Norge eller kablene ut av landet dimensjonert for slike kraftmengder. Dermed er det sannsynlig at krafteksporten, og inntektene fra dette, kan synke de nærmeste årene, i takt med at Sverige, og resten av Norden for den del, forventes å få kraftoverskudd.

Statssekretær Sigrid Hjørnegård (Sp) i Olje- og energidepartementet er ikke enig i at det er investert for lite i utenlandskabler til kontinentet. Hun vektlegger at det er viktig å ha god flyt av energi mellom nabolandene.
– Men det ble generelt satset for lite på nettutvikling på 1990-tallet. Vi har vært tydelige på at vi må få opp disse investeringene, noe vi nå ser skjer, sier Hjørnegård.

«Ny epoke» for Statnett

Statnett har i sine siste planer tatt denne utviklingen innover seg, og varsler en kraftig opprusting av det norske strømnettet. Ifølge Statnetts konserndirektør Gunnar Løvås dreier det seg om en «ny epoke» for selskapet, og det innebærer investeringer i nettene på mellom 20 og 45 milliarder i den kommende tiårsperioden. Det er de største investeringene på over 25 år for Statnett.

Innenlandsk kraftoverskudd kan gjøre kabler til utlandet enda mer lønnsomme i tiden som kommer. Frykt for kraftoverskudd, og fallende priser i Norge, gjør at private produsenter som Lyse, Agder og BKK planlegger å bygge egne kabler til Europa.

Det har imidlertid olje- og energiminister Terje Riis Johansen (Sp) satt foten ned for. Han ønsker at Statnett skal stå for sentralnettet både i Norge og til utlandet. Kommunikasjonsdirektør Kristian Marstrand Pladsen i Energi Norge (tidligere EBL) håper å finne pragmatiske løsninger på dette, for å bidra til raskere utbygging av utenlandsforbindelsene.
– På utbyggingssiden bør helt klart flere aktører slippe til. I forhold til eierskap og drift må det kunne finnes pragmatiske løsninger som gavner begge parter, mener Pladsen.

Propp i systemet

Politikere slåss om å sole seg i glansen når det er snakk om fornybar energi. Det er langt mer usikkert om de fortjener å gjøre det. Per i dag tar det syv og et halvt år å få behandlet en konsesjonssøknad om bygging av småkraftverk. Over 500 søkere står i kø, og de som har sluppet gjennom nåløyet, opplever ofte at prosessen har vært forgjeves. Nettet er nemlig fullt, og det umuliggjør utbygging selv om konsesjonssøknaden innvilges. I Sogn og Fjordane, der 40 prosent av småkraftpotensialet finnes, er nettet helt fullt, forteller Bjørn Lauritzen, leder av Småkraftforeningen.

Liknende problemer møter utbyggere av vindkraft. Kaja Nordby i miljøorganisasjonen Zero forteller at konsesjonssøkere ofte opplever at de ikke får konsesjon uten nett, og at nettet ikke kommer uten at konsesjonen er på plass.

Kommunikasjonsdirektør Tor Inge Akselsen i Statnett innrømmer at dette er en stor utfordring både for Statnett, NVE som deler ut konsesjonssøknadene, og for Enova, som behandler søknadene om tilskudd. Han forteller at Statnett nå har fått ansvar for å samordne søknadsprosessene på tvers av de statlige etatene.
– Det er en utfordring vi nå tar. For Statnett er denne samordningen viktig fordi det som regel tar lenger tid å planlegge og få konsesjon på nye kraftledninger enn det tar å få konsesjon på vind og -småkraftverk, sier Akselsen.

Han er uenig med selskapets kritikere i at utviklingen har stått stille i mange år.
– Det er flere år siden nettsatsingen startet gjennom blant annet verdens lengste undersjøiske utenlandskabel til Nederland. Men det er riktig at ambisjonene i årets nettutviklingsplan er blitt høyere, sier han.

Mot billigere strøm?

Hvis det skal være mulige å gjennomføre de politiske ambisjonene, må imidlertid enda mer ekspansive investeringsplaner på plass.

Regjeringen erkjente i vinter at EUs fornybardirektiv også vil gjelde for Norge, noe som ifølge enkelte anslag vil føre til at Norge må øke sin fornybarandel fra 60 til 70 prosent av totalforbruket. Det vil høyst sannsynlig kreve mer kraftproduksjon. Den varslede innføringen av grønne sertifikater fra 1. januar 2012 vil gi økonomiske incentiver til slik utbygging. Men uten økt nettilgang vil det være vanskelig å få kraften ut i nettet.

Samtidig viser både strømforbruket i kraftintensiv industri og i husholdningene fallende tendens. Totalforbruket flater også ut. Dermed er det store sjanser for at Norge får økt overskudd på kraft i løpet av den neste tiårsperioden.

Likevel regner ikke Statnett med at den krafteksporten vil øke fra dagens nivå. I sitt mest ekspansive scenario frem mot 2025 anslår Statnett netto eksport på 13 TWh i et normalår. Det til tross for at vi tre av de fire siste årene har hatt netto krafteksport på mer enn 10 TWh per år. Mye nedbør og finanskrise kan ha noe av skylden for overkapasiteten, men med 30-40 TWh i ekstra produksjon som Sverre Gotaas i Energi 21 anslår at er realistisk, er det svært sannsynlig at norske strømpriser vil bli presset nedover. Det erkjenner også Statnett.

– En økning på 13 TWh er ikke mye dersom vi får en vesentlig økning i produksjonen gjennom for eksempel satsing på ny fornybar energi, samtidig som vannkraftproduksjonen sannsynligvis vil øke på grunn av økt nedbør. Men det er viktig å være edruelig og huske på at kablene alltid vil sende kraften i den retningen kraftprisene tilsier, sier Akselsen.

Han og Statnett opererer med scenarier på mellom -1 twh og 13 twh i kraftoverskudd, selv om statistikken viser at eksporten de siste årene har vært betydelig høyere.

Kabel-monopol

Fremtidig kraftoverskudd bekymrer også konserndirektør for nett i BKK, Øivind Torkildsen, som holder til i et av Norges mest attraktive utbyggingsområder både for vind- og småkraft. Med bakgrunn i dette har han, i samarbeid med Statnett, gått i gang med å kartlegge kraftbalansen i vestlandsregionen, fra Sunnhorda-land i sør til Tafjord på Sunnmøre i nord. I hele dette området eier BKK kraft- og nettselskaper.

– Det viktige for oss er at det blir etablert tilstrekkelig eksportkapasitet i forhold til målene om fornybar kraft, og at det blir en fornuftig utvikling av balansen i nettet, sier Torkildsen.

Dersom det viser seg at regionen går mot kraftoverskudd, ønsker Torkildsen og BKKs samarbeidsselskaper å se nærmere på muligheten for overføringskabel til Storbritannia lenger nord enn det som hittil har vært planlagt.

Agder Energi og Lyse har kommet vesentlig lenger, og har levert inn søknad om konsesjon for bygging av overføringskabel til Tyskland.

Knut Lockert i Forum for Strategisk Nettutvikling (FSN) mener, i likhet med olje- og enerigministeren, at det er Statnett som bør bygge kraftkabler ut av landet. – At Statnett bygger utenlandsforbindelsene er i tråd med delingen mellom kraft og nettselskaper. Dermed har de ingen annen interesse enn at kablene drives på mest mulig effektiv måte, sier Lockert.

Han er også opptatt av at Statnett i så fall får inntektene fra kablene, og at disse igjen går tilbake til fellesskapet.
– Gjennom Statnett går inntektene fra kabelen tilbake til investeringer i sentralnettet og lavere tariffer i nettet, sier Lockert.

Billigsalg eller elektrifisering?

Beregning av nettariffer og påkoblingsutgiftene er et av områdene statsråd Terje Riis-Johansen ser nærmere på for tiden. Han ønsker å få til et system der kostnadene er det samme uansett hvor i landet utbyggere, kraftverk og privatpersoner befinner seg.
– Det er behov for en ny nettpolitikk som gir solide signaler om at nettutbygging må prioriteres, poengterer Øivind Torkildsen i BKK.

Per i dag er påkoblingsutgiftene i mange fornybarprosjekter så høye at det er ulønnsomt å sette dem i gang. Dette skyldes at mye av potensialet for vindkraft og småkraft ligger på steder med dårlig nettinfrastruktur. I stedet for at ledningene skal frakte strøm til et fåtall personer, ønsker de nye prosjektene å frakte betydelig større mengder strøm den motsatte veien, for å dekke behov for langt flere i mer sentrale strøk.

– Dersom de som bygger ut disse kraftverkene ikke tar sin del av kostnadene, overføres dette til netteierens lokale kunder, som får høyere nettleie. Det er ikke mulig å få hentet inn disse kostnadene fra videresalg per i dag, sier Lockert i FSN.

Pladsen i Energi Norge er mest opptatt av at tempoet holdes oppe på en lang rekke områder.
– Her må det må kjøres parallelle prosesser, og ikke la oppgavene dra ut i tid ved å gjøres etter hverandre, sier Pladsen. Han og resten av kraftbransjen stiller seg positiv til Statnetts nettutviklingsplan. Det gjør også miljøbevegelsen Zero, som i dag er langt mer fornøyd med Statnetts planer enn de har vært tidligere.

– Vi har sinnsvakt mye fornybar-ressurser i Norge. Utfordringen er å sørge for at politikerne gir Statnett kapasitet til å gjøre investeringer i den størrelsesorden som trengs, sier Unni Berge i Zero.

Hun er imidlertid opptatt av at Norge også har mulighet til å bruke kraftoverskuddet innenlands til å elektrifisere norsk sokkel eller transportsektoren. Med mangel på overskuddskraft og økende CO2-priser kan kanskje det være like lønnsomt som å la kraften gå på billigsalg til Sverige.