Teknologi: Gammelt lovverk truer kunnskapsindustrien

Lovlig eller ikke lovlig fildeling? Ingen tjener penger på å tilby musikk på nett. Ulike konkurransevilkår, uklar lovgiving og manglende artistkontroll, er noen av de problemstillingene 20 år med debatt om åndsverk i informasjonssamfunnet ennå ikke har funnet noen løsning på. Nå kaster Høyre inn fildeling og behovet for modernisering av åndsverkloven inn i valgkampen.

Nettet snører seg rundt en IP-adresse som er mistenkt for å ha distribuert lydbøker på nettet. Svenske forfattere jakter på fildelere, og med loven i hånd krever de å få utlevert navnet på eieren av en server hvor det skal være lastet opp flere tusen lydbøker.

Den nye fildelingsloven, Ipred, har fått full effekt fra første dag og gir blant annet rettighetshavere mulighet til å kreve personopplysninger om folk som mistenkes for å drive ulovlig deling av opphavsrettsbeskyttet materiale. Både den svenske musikk- og forlagsbransjen vil ta i bruk den nye fildelingsloven, og som de første jakter nå Henning Mankell og Jan Guillou på bakmannen som de mistenker for å ha forsynt seg med lydbøker av Guillos «Tyvenes marked» og Mankells «Comedia Infantil».

I Norge blogger kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell om lovlig fildeling: «Kunstnerne må få betalt for sine verk. Det er uakseptabelt at vi skal spre disse rundt uten å få betalt for det. Men vi må slutte å kjempe mot fremtiden. Enkelte oppfører seg som om de vil ha en reprise på kampen mot fargefjernsyn, eller kampen mot musikkassetten,» skriver Solhjell som mener at Tono-systemet er en naturlig inspirasjonskilde.

IKT Norge mener at musikkbransjen må slutte å kjempe i mot utviklingen:

– Uansett hvor lang tid det tar å endre holdninger og å få folk til å kjøpe fremfor å stjele åndsverk, så er det vesentlig å sørge for skikkelig tilgjengeliggjøring av og fortjeneste på musikken allerede nå i 2009, sier Torgeir Waterhouse i IKT-Norge.

Ingen løsning: En nitten år lang diskusjon ser ut til å fortsette videre. Ingen politiske myndigheter har vært villige til å endre lovverket som gjør det mulig å rettsforfølge ulovlig fildeling.

Krever lovendring: Bransjeorganisasjonene vil ha et system hvor den som misbruker abonnementet sitt og laster ned ulovlige filer skal motta advarsler på e-post. Internettleverandørene vil ikke overvåke brukerne.

Dårlig økonomi: Ulovlig fildeling er en trussel mot rettighetshaverne, men det er heller ingen lovlige digitale musikkbutikker i Norge som tjener penger. Tall fra de internasjonale plateselskapenes interesseorganisasjon IFPI viser at musikkbransjen er i krise. Bare i fjor sank den lovlige omsetningen av musikk i Norge med 13 prosent. De siste ti årene har salget stupt med 40 prosent. Og Pirate Bay og andre ulovlige fildelere på nettet får skylden.

Valgkamp i Høyre

– Det er først nå at vi ser skadevirkningene av at nordmenn ikke betaler for musikk, film eller bøker på nett, sier kulturpolitisk talsmann Olemic Thommessen i Høyre. På et seminar i regi av Høyres stortingsgruppe i sist uke, om fildeling og ulovlig nedlasting, kastet han seg inn i valgkampen og mener at regjeringen har gjort for lite.

– Musikkbransjen smulder opp innenfra, og dette må vi gjøre noe med, sier han og hevder at politikerne for lenge har vegret seg for å stikke fingrene inn i dette vepsebolet. Det kunne vært løst om trykket og den politiske viljen hadde vært større. Slik det for eksempel var ved innlemmingen av MP3-loven i Åndsverksloven i juni 2005. Den gang var det også stortingsvalg samme høst.

– Ungdomspartiene møtte opp foran Stortinget med hver sin propp i øret og forlangte å få bruke musikken sin der de ville, på den avspillingsenheten de selv ønsket. Regjeringen Bondevik mente at det skulle være forbudt å rippe kopibeskyttede CD-plater for å legge dem på MP3-spillere. Det tok ikke mange ukene før vi snudde i den saken, erindrer Thommessen, for motstanden var størst blant de unge i Høyre. Nå mener han at politikerne har sviktet den utøvende delen av musikkbransjen. Regjeringen har vært passiv, det har ikke vært fremmet en eneste sak som har kunnet påvirke eller bety noe for musikkbransjen, slår han fast.

Ulovlig fildeling og bruk av ny teknologi påvirker kunnskapssamfunnet og tvinger frem nye forretningsmodeller for lovlig kjøp og salg av opphavsbeskyttet materiale på nett. Thommessen vil nå ta initiativet til en serie møter med representanter fra ulike deler av bransjen for på den måten å snekre en stortingsmelding både raskere og trolig mer innholdsrik enn den vi kjenner fra før. Det er på tide å ta fatt på det praktiske sporet, sier Thommessen og åpner for en ny gjennomgang av Åndsverksloven.

Straff eller tvang

Muligheten til å håndheve loven ved å straffe dem som driver ulovlig fildeling eller nedlastning av beskyttet materiale har vært et hett tema i nærmere 20 år. Manglende lovgiving har bidratt til at grensene mellom «mitt og ditt» på nettet gradvis er vasket vekk. Men nordmenn ønsker ikke å være kriminelle. Ifølge en undersøkelse Norstat har gjort på oppdrag fra blant andre IFPI, svarer 84 prosent av alle nordmenn at de som har laget musikken, selv skal få bestemmer om musikken skal selges eller gis bort på Internett. Samtidig kan ulovlig nedlasting av musikk begrenses ved enkle grep.

Undersøkelsen viser også at det er en bred enighet (86 prosent) om at ulovlig nedlasting vil fortsette så lenge muligheten til å bli tatt er så liten (se figur). – Så lenge som det er gratis og risikofritt, og at resultatet av jakten på ulovlig fildeling ikke fører til mer enn én domfellelse i året, kommer dette til å fortsette, sier leder i IFPI Norge, Marte Thorsby. Hun mener at det finnes løsninger som både er enkle og greie og dessuten på linje med folkets interesse; 64 prosent av befolkningen er ifølge den ferske undersøkelsen enig i at internettleverandøren skal stenge trafikken til nettsider der man vet at det meste av innholdet er gjort tilgjengelig på en ulovlig måte. Andre tiltak som ifølge IFPI kan være virkningsfulle er å sende e-post til nettbrukere om at det foregår ulovlig nedlastning av materiale fra deres abonnement. Et stort flertall svarer også at de ville unngått sider dersom de hadde fått et varsel om at sidene de beveger seg inn på har ulovlig innhold.

I EU har kampen mot piratkopiering pågått i flere år, og ett av de foreslåtte og forkastede forslag har vært den såkalte «three strikes-regelen», der bredbåndsleverandøren pålegges å kaste ut kunder som blir tatt i ulovlig fildeling mer enn tre ganger. I forslaget het det også at vedkommende skulle nektes adgang til å ha et internettabonnement, eller tegne et nytt hos en annen leverandør, – en dødsdom, hevdet motstanderne (se også Ukebrevet nr. 22, 2008).

Fra produkt til tjeneste

Jarle Savio, leder for nye medier i EMI Music Norway mener at mye av årsaken til at det ikke er lett å skape fortjeneste på ren nedlasting av musikk er at allerede små marginer spises opp av det norske momskravet. – Mens Luxemburg ikke har mer enn syv prosent i mva kan det være fristende å flagge ut for slippe en hjemlig mva på 25 prosent. Skal man imidlertid tjene noe som helst, tror Savio at digital musikk vil gå fra å være et produkt til å bli en tjeneste slik som danske TDC-Play og andre nettsamfunn. I tillegg kan vi regne med at MySpace lanserer en nedlastningstjeneste i Norge i løpet av 2009. En rekke nye, gratis og reklamefinansierte streamingtjenester er også underveis i hælene på Spotify, sier Savio.

– Det må skapes en forståelse for at det skal finnes økonomiske forhold i kulturlivet også, sier Postgirobyggets vokalist Arne Hurlen. Både bransjen og artistene må restrukturere og omorganisere seg. Det er bare hester som jobber gratis, sier han. Og så lenge det er gratis blir vi aldri kvitt problemet. Det er internettleverandørene som må tas. Det er tyveri, hvor ellers kan det gå upåaktet hen i samfunnet, spør han? Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell har tidligere skissert en løsning på problemet med ulovlig nedlasting av musikk. Solhjell vil legalisere fildelingen og innføre en avgift, eller lisens som kompensasjon til artistene (se også Ukebrevet nr. 11, 2009). – Naivt, teit og ansvarsfraskrivende, sier Arne Hurlen.

Hatet og elsket

Selv de som driver lovlig, og som betaler honorar til artistene, sliter med å få økonomien på plass. Google, som er under økende angrep fra artistbransjen, befinner seg nå under dobbelt ild. I Storbritannia klager artistene over at You Tube betaler ekstremt dårlig for musikkvideoene, og artistene mener at de har mer å hente på å bli spilt av lokalradioene. You Tube, som ikke har fornyet sine avtaler om musikkvideoer verken i Tyskland eller Storbritannia, hevder at lisensene er blitt for dyre. Det svaret skal artistene ifølge nettstedet Ars Technica, ikke være fornøyd med.

De vil at Google skal legge ut videoene igjen og betale mer, mye mer. På en pressekonferanse nylig skal cowriter av Rick Astleys «Never Gonna Give You Up», Pete Waterman, ha fortalt at videoen er blitt vist mer enn 154 millioner ganger på You Tube. Waterman hevder at han ikke har mottatt mer enn 11 pund i royalty for arbeidet sitt. Det er mer penger å hente fra lokalradioen, slår han fast. Men selv om artistene raser, betyr det ikke at de vil trekke arbeidet sitt fra You Tube. Tvert i mot, de trenger eksponering, men de ønsker også mer penger for hver visning på nettet. – Sekvensiell flerkanaldistribusjon gir en positiv effekt for forbrukergrupper og for ukjente artister som trenger eksponering, sier Terje Gaustad ved Handelshøyskolen BI.

En ny rapport fra Forrester Research konkluderer med at når musikkselskapene og nettstedene erkjenner at det kun er gratisbrukere de vil få, kan de sosiale nettstedene generere en betydelig inntekt fra annonser og abonnement. Men intet salg vil ifølge rapporten komme i nærheten av gullårene på slutten av nittitallet da alle kjøpte CD-er for å erstatte kassetter og vinyl.

Rapporten rangerer You Tube som det viktigste av de sosiale mediene – alene på toppen, og midt i senteret for den alminnelige internettbrukeren, uavhengig av alder og kompleksitet (se tekstboks).

Lov og rett

Både artister og plateselskap roper etter et regelverk som gir opphavsmenn rettigheter til å beskytte åndsverk fra ulovlig nedlastning. Politikerne har diskutert problemstillingen i snart 20 år, men det er få av de politiske partiene som har gjort fildeling til en kampsak. Høyres Olemic Thommessen innrømmer at opposisjonen kanskje kunne ha kommet med flere forslag til løsning for musikkbransjen. Men det er bare Venstre, SV, FrP og Rødt som hittil har tatt en aktiv holdning til problematikken.

– Mange som deltar i debatten om ulovlig nedlasting av musikk hevder at det ikke finnes gode nok lovlige alternativer, dette er feil, sier Marte Thorsby i IFPI. Ifølge deres undersøkelse er det bare fire prosent av den norske befolkningen som mener dette. Så lenge ingen gjør noe med den ulovlige virksomheten, vil dette fortsette. Uansett hvor gode de lovlige alternativene er, sier hun og mener en lovendring må på plass.

– At Høyre nå ser hva ulovlig fildeling betyr for hele kunnskapsindustrien og vil grave dypere i dette, ser vi som positivt, for problemet er større enn at det kan løses med et ekstra tillegg på bredbåndsavgiften slik både SV og Venstre har vært inne på, sier Thorsby.

Partiet Rødt er derimot en tilhenger av all fildeling, og mener at man ikke kan forby fremtiden. Rødt har lansert en egen kampanje hvor partiet oppfordrer alle til å bidra til at all fildeling blir tillatt. Og hvor de heier på The Pirate Bay som fikk dommen sin fredag. Den vil trolig bli anket.

Tekstboks

Entreprenørskap lavt i kurs

Norske elever er mindre opptatt av entreprenørskap enn svenske, ifølge en ny undersøkelse som Bedriftsforbundet, Oslo Handelskammer og VästSvenska Industri och Handelskammer står bak. Elevene har rangert 54 påstander om arbeid, studier og fremtid. En god jobb, familie og fritid rangeres som aller viktigst for å få et godt liv. Viljen til å starte egen bedrift kommer langt ned på prioriteringslisten, spesielt blant Oslo-elever. Enda lenger nede kommer drømmen om å finne opp noe nytt. - Den labre interessen for entreprenørskap er bekymringsfull. En underskog av nye bedrifter og stadig nye oppfinnelser er nødvendig for å sikre fremtidig sysselsetting og verdiskaping i en verden som er i rask endring, sier Tom Bolstad i Bedriftsforbundet.

Redaksjonen Mandag Morgen

Britt Wang

britt@mandagmorgen.no