Tema helse: Plastisk kirurgi vokser

På midten av 80-tallet startet plastiske kirurger å tilby tjenester til nordmenn som ville fikse på utseendet. I dag kan det velges og vrakes blant private kosmetiske klinikker.

- Jeg ville helt klart gjort dette igjen. Det er som en ny start på livet mitt, sier Stacey henvendt til kameraet.

Sammen med to andre, Stephanie og Luke, vant hun en plass i det amerikanske TV-showet Extreme Makeover som nå vises på TVNorge. I programmet får de utvalgte utført plastiske operasjoner helt gratis. Stacey fikk løftet øyenbrynene, fikset nesen, og lagt inne silikon i haken. Stephanie hadde et realt nesegrev hun gjerne ville bli kvitt. Med silikon i brystene og fettsuging av mage, rumpe og lår var forvandlingen komplett. Luke fikk fjernet overflødige hud som hang igjen etter at han slanket bort magen, og rettet opp nesen han hadde brukket 4 ganger. De følte seg alle som nye mennesker. Only in America. Eller?

Statens Helsetilsyn anslår at det duver mellom 70-100.000 par silikonpupper rundt i Norges land. En undersøkelse utført av MMI og Moi Marketing Research for magasinet Henne i mai 2003 viste at 50 prosent av de spurte kvinnene kunne tenke seg å fikse på utseendet.

Kosmetisk kirurgi har hatt en klar vekst siden det ble tilgjengelig i tykkeste jappetiden. Helsetilsynet karakteriserer bransjen som uoversiktlig og har ingen tall på hvor mange klinikker det finnes i dag. Kirurgene selv mener det finnes over 30, flesteparten i Østlandsområdet.

Siden Fornebuklinikken åpnet i 1984 har kundemassen tredoblet seg, mens omsetningen har femdoblet seg. I 2002 gjennomførte klinikken over 600 operasjoner og hadde en omsetning på 10 millioner kr. Nobel Clinic opererte rundt 1.000 kunder og hadde en omsetning på 28,5 millioner. Klinikken Jarl Bunæs åpnet for 16 år siden foretok rundt 1.000 inngrep og omsatte for nesten 23 millioner i fjor. Plastisk kirurgi er stort i Norge.

Størstedelen av kundene er ikke overraskende kvinner. Klinikkene oppgir forskjellige tall, men når det gjelder inngrep i kroppen står kvinnene for rundt 90%. De vanligste inngrepene er brystforstørring eller forminskning, fettsuging av mage, rumpe og lår, eller ansiktsløftning. Når det gjelder inngrep i ansiktet er andelen menn større.Ved Klinikk Bunæs er 40% av kundene som ønsker ansiktsoperasjoner menn. Ellers vil menn gjerne fettsuge mage, hofter eller bryst.

Priser på operasjoner varierer noe fra klinikk til klinikk, og avhenger av hvor stort inngrepet er. Fettsuging koster fra 15-30.000 kr. Silikoninnlegg koster 25-30.000 kr.

- Vi opererer øyelokk med en laser til 2.5 millioner kr. Du kan gjøre det samme med kniv og gaffel, men da blir resultatet tilsvarende. En neseoperasjon kan koste ned i 15.000 kr ved noen klinikker, men her tar vi 30.000 fordi vi mener at inngrepet både er svært krevende og at kirurgen bør ha lang erfaring og spesielle forutsetninger, sier Bunæs, som er spesialist på neseoperasjoner.

Klinikkene Økonomisk Rapport snakket med opplyser at rundt 50% av kundene kommer etter anbefalninger fra venner og kjente. Ellers blir en del henvist av leger. Hverken Klinikk Bunæs eller Fornebuklinikken driver noe særlig markedsføring i media, mens Nobel Clinic annonserer i kvinneblader og har reklamekampanjer f.eks. på t-banen i Oslo. Bunæs bemerker at markedsføringen i bransjen har blitt mer aggressiv.

Mange kunder og gode omsetningstall betyr høy lønn. Det er ikke til å stikke under en stol at en av hovedgrunnene til at kirurger velger å jobbe ved private klinikker er lønnen. Mens en kirurg i det offentlige kan tjene opptil 700.000 kr i årslønn inneholder de private kirurgenes lønningsposer nærmere 3 ganger så mye, ofte enda mer.

- Det er klart det er fristende for kirurgene å gå sammen og starte sitt eget. Da kan de jobbe så mye de vil og ta fri når de ønsker det. Problemet er at på de 10 årene det tar fra man er nyutdannet til man er på overlegenivå har så mange gått privat at når vi som nå er overleger pensjonerer oss er det ingen til å ta over i det offentlige. Det offentlige kan ikke matche lønnsnivået i den private bransjen. Utfordringen er å tilby spennende oppgaver og fleksible arbeidsforhold som gjør at flere vil bli i fremtiden, sier Kjartan Arctander, president i Norsk Plastikkirurgisk Forening og overlege ved plastikkirurgisk avdeling på Rikshospitalet.

- Grunnen til at mange kirurger velger å jobbe i det private er - foruten høy inntekt - fordi de da jobber selvstendig og uavhengig i en hyggelig bransje med glade, friske pasienter. Det er også en sikker bransje, en plussbransje som er i vekst, sier Erik Dillerud, klinikksjef ved Fornebuklinikken.

- Det var i grunnen en ren tilfeldighet at jeg åpnet min egen klinikk. Jeg arbeidet som kirurg på Haukeland sykehus, der nærmest samtlige inngrep ble utført i narkose, og med innleggelse av pasientene. I 1984 dro jeg for første gang til USA og så flere av de beste legene operere i lokalbedøvelse på såkalte "day clinics". Vi startet med tilsvarende poliklinisk operasjonsvirksomhet ved Haukeland, men det var vanskelig å få skikkelig effektivitet. Etter hvert hadde jeg fem års venteliste på neseoperasjoner på sykehuset, og begynte også å operere neser privat. Til slutt startet jeg min egen klinikk på full tid, sier Bunæs.

Det offentlige er ikke bare misfornøyd med den private bransjen. I dag tar private klinikker unna mange av pasientene som står på venteliste. Slik reduseres ventelistekøene, og pasientene kommer raskere tilbake i arbeid.

Størstedelen av kundene er allikevel mennesker som gjør rent kosmetiske inngrep. Klinikkene opplever i større grad at de samme kundene kommer tilbake for nye operasjoner. I 2002 hadde over 20 % av kundene ved Fornebuklinikken vært der før. Stadig flere menn legger seg under kniven, og flere både under 25 og over 50 ønsker å fikse utseendet.

- Det har vært mye negativt i pressen om kosmetisk kirurgi, at det er "ut" å gjøre kosmetiske inngrep, men det er bare tull. Det går fremover i Norge, som det gjør i de fleste andre sammenliknbare land. De som er imot kosmetisk kirurgi har lite sympati for folk som virkelig har problemer med utseendet sitt. For en stund siden tok jeg av bandasjen på en 28-åring som hadde operert bort en Pinocchio-nese han var blitt mobbet for hele livet. Han begynte å gåte av glede da han så resultatet. Det er veldig tilfredsstillende å jobbe med en gruppe kunder som blir så innmari glade og fornøyde, sier Bunæs.

- Etter jevn vekst på 90-tallet opplevde vi en stagnasjon fra 2000. På det meste hadde vi over 1.200 kunder årlig, men i fjor var tallet 1.000. Grunnen til dette er at vi har fått større konkurranse fra andre klinikker, men generelt sett tror jeg vi vil se en ytterligere økning av folk som vil foreta kosmetiske inngrep, sier Geir Brekke, daglig leder ved Nobel Clinic.

- På Østlandet tror jeg markedet er mettet. Det er vanskelig for nye klinikker å slå seg inn. Vi opplever litt ups and downs, men hvis den økonomiske situasjonen vi har i dag fortsetter vil vi nok se en økning av kundemasse i fremtiden, sier Bunæs.

I Hollywood strømmer folk til kirurgene for å få Nicole Kidmans nese, Julia Roberts munn eller Jennifer Lopez’ rumpe. Tusenvis stiller opp på auditions for å få en Extreme Makeover. Blir dette tingen i Norge også?

- Jeg har ikke selv sett programmet, men fått det referert. Det høres veldig sprøtt for norske forhold. Jeg håper ikke vi får slike tilstander i Norge i fremtiden. Her i Norge er det stort sett fornuften som råder foreløpig, heldigvis, sier Dillerud.

Også for håndtrykk
Det amerikanske legemiddelselskapet Allergan har søkt USAs helsemyndigheter (FDA) om tillatelse til å markedsføre Botox som et hjelpemiddel til å redusere hudsvette. En amerikansk bedriftsleder fortalte nylig Forbes at han betaler 500 dollar for å få årlige injeksjoner av Botox i sin høyrehånd på grunn av overdrevet svette. - Jeg jobber i salg- og må trykke hender, sier han. En lege ved St. Louis University forteller bladet at hun har notert en dobling av Botox-pasienter, hvorav mange er bedriftsfolk.