TV2 må få konkurranse
«Det er TV2/Telenor-alliansen som trenger en konkurrent, ikke NRK»
Kulturminister Trond Giske har skjønt at slukkingen av det analoge TV- nettet i perioden frem mot valget i 2009, kan bli en upopulær sak for regjeringen. Det er trolig derfor han har kommet med utspillet om en ny «reklamefinansiert allmennkringkaster,» til erstatning for TV2 som ser ut til å bli betalingskanal etter 2009.
Utspillet er et luftslott, men setter et viktig spørsmål på dagsorden: Hvem skal kontrollere de nye TV- kanalene som blir tilgjengelige etter 2009?
Da Stortinget vedtok planene for det digitale bakkenettet som starter sendingene til høsten, var det mye snakk om TV-mangfold og allmennkringkasting. Det seerne får i første omgang er en regning på 1500 per TV, èn ny NRK-kanal for barn og unge og enda en Telenor-dominert betal-TV operatør. Det er ingen hensikt å kritisere eierne bak Norges Televisjon for at det ikke blir flere gratiskanaler.
Telenor og TV2 får ingen subsidier for å bygge ut nettet, og truet med å stanse utbyggingen om de ikke var sikret lønnsomhet.
Det er allikevel misvisende å hevde at det ikke fantes andre muligheter.
Hadde departementet lyst ut konsesjonen etter samme modell som resten av Europa, kunne bakkenettet ha gitt flere gratiskanaler slik mønsteret er i nabolandene (se Ukebrevet nr 29, 2005). Man kunne ha valgt å skille tildelingen med én konsesjon for gratiskanaler og én for betalingskanaler. Det ville ha gitt NRK og andre aktuelle gratiskanaler større anledning til å påvirke betingelsene, og myndighetene en mulighet til å subsidiere NRKs utbygging med inntekter fra betal-TV-konsesjonen.
Men det har liten interesse å diskutere snøen som falt i fjor. Det som nå bør engasjere politikere og medieforvaltning, er hva som skal skje med frekvensene som blir ledige når det analoge nettet stenges i 2009. I EU legges planer for nye tjenester i de nye frekvensområdene. I Storbritannia forbereder Ofcom å auksjonere bort «luftrommene» som blir ledige, og møter stor interesse fra både telekom-, kringkastings- og den nye mobil TV- industrien. I Norge skal en arbeidsgruppe avgi anbefalinger om bruk av frekvensene i høst.
Det er disse frigjorte frekvensområdene Trond Giske tenker på, når han varsler forslag om en ny «kommersiell allmennkringkaster» i 2010. Problemet for Giske er at han må velge mellom hva som er viktigst, ”kommersiell” eller «allmennkringkaster» – han kan ikke få i både pose og sekk. Hvis målet er allmennkringkasting, har politikerne en mulighet til å auksjonere bort noen av de frigjorte frekvensene. Inntektene kunne man bruke til å bestille en ny «public service»- kanal fra NRK eller andre aktører som måtte melde seg.
Trond Giske har sikkert flere ganger ergret seg over at tidligere kringkastingssjef Einar Førde solgte Norkring til Telenor, men det kan han neppe gjøre noe med i dag. Men det regjering og storting kan gjøre med, er å svare på Telenorledernes stillferdige og dyktige imperiebygging i fjernsyns-Norge.
Det omfatter ikke bare TV2, A-pressen, Canal Digital, Norkring og Conax som leverer de viktige adgangskortene for betal-TV, men nå også Riks-TV som får monopol på betalings-TV over bakkenettet. Det er dette monopolet som må utfordres neste gang det tildeles TV-lisenser i Norge. Det er TV2/Telenor-alliansen som trenger en konkurrent, ikke NRK.