Samfunn
Tyskland pusser opp forsvaret
Tyskland har kuttet i forsvarsbudsjettene jevnt og trutt siden den kalde krigens slutt. I 2015 snudde det.
Et av de store spørsmålene i europeisk forsvarspolitikk er: hva gjør Tyskland?
Landet har i årevis ligget langt under NATO-målet om å investere minst 2 prosent av BNP i forsvaret. I 2014 brukte Tyskland 1,2 prosent. Og med et stadig mer utagerende Russland og stadig mindre Europa-interessert USA, blir det stadig viktigere at Tyskland kan mønstre et moderne forsvar på egen hånd.
Og det er det lite som tyder på at Tyskland kan i dag. I 2014 ble det avdekket at tyskerne hadde så dårlig utstyr under en øvelse at de hadde malt sopelimer svarte og fremstilt dem som deler på et armert kjøretøy. Kun 42 av Bunderswehrs 109 Eurofightere var ifølge en inspeksjon i brukbar stand.
Men i det siste er det tegn til at tyskerne har begynt å ta tak i problemene.
– Vi ser en markant endring. 2015 var første året siden slutten på den kalde krigen hvor kuttene i forsvarssektoren ble stoppet opp.
Det sier Michael Essig, professor i militære anskaffelser ved Universitetet Bundeswehr i München til magasinet Foreign Affairs.
I 2015 økte tysk forbruk på forsvarsmateriell med 8,4 prosent til 9,5 milliarder euro, ifølge Stockholm International Peace Research Institute. Og SIPRI forventer vekst også i år. Forsvarsminister Ursula von der Leyen har uttalt at forsvarsbudsjettet skal øke med 4,2 prosent i 2016 til 34,3 milliarder euro.
von der Leyen har også innført mer institutsjonelle endringer siden hun ble forsvarsminister. Nå har Bundeswehr et større og mer slagkraft direktorat med ansvar for både innkjøp og vedlikehold. Landet er fortsatt langt unna å kunne forsvare seg selv uten NATOs assistanse, men det viser at tyskerne er i ferd med å ta NATO-medlemskapet litt mer på alvor.
Nylige artikler
Forsvaret bistår politiet med vakthold i Oslo
Trump: – Vi avsluttet krigen med Iran i dag
Norsk sokkel har passert toppen – eksporten på rekordnivå
Om fornuft og dømmekraft i lederskapet
Jeg jobber med KI. Derfor vil jeg helst ikke snakke om KI
Mest leste artikler
Torbjørn Aas om når styring tar plassen til ledelse: Derfor må offentlig sektor styres bedre
Norsk studie: Toppledere lar personlige verdier og følelser styre beslutninger
Studentenes reaksjon på kunstig intelligens handler ikke bare om jobber, men om læring, kritisk tenkning og et mer krevende arbeidsliv.
NHH-studie gjort i norske bedrifter: Tjenende ledelse kan påvirke lønnsomheten negativt
Marlen Lauritsen/Silje Finnskog Jensen: Lederflukt er den største sikkerhetsrisikoen i norsk næringsliv