Unyansert om konkurranse

Ifølge Bergens Tidende (BT) har Riksrevisjonen nylig uttalt at kostnadene til vedlikehold av veier har doblet seg siden 2003. Hva priseksplosjonen skyldes, er omstridt. Men den viser hvor avgjørende det er at offentlige bestillere har den nødvendige kompetansen, og at det finnes et velfungerende tilbydermarked, med reell konkurranse tilbyderne imellom.

BT skrev klokt i etterkant på lederplass at "å unnlate konkurranseutsetting for prinsippets skyld, er like lite fruktbart som en blind tro på at konkurranseutsetting i seg selv er nok til å få mer igjen for skattepengene."

Konkurransen for 2011-kontraktene viser en mer gunstig utvikling enn året før. I snitt har det så langt i år vært 4,2 tilbydere per kontrakt. Dette vitner om at vi nå begynner å få et mer modent marked for driftskontrakter.

Istedenfor å konkludere som Magne Lerø med at konkurranse som virkemiddel er feilslått, er det altså mer naturlig å se på hvordan vi kan få gjort konkurransene bedre. Statens Vegvesen har for eksempel i Østfold utlyst en anbudskonkurranse hvor man deler fylket opp i to "soner" slik at også mindre firmaer kan være med i konkurransen om jobbene.

Offentlig-privat samarbeid (OPS) på veiutbygging har for øvrig høstet gode erfaringer, ifølge Transportøkonomisk Institutt. Flere partier på Stortinget ønsker derfor mer samarbeid med private aktører innen veiutbygging.

Magne Lerø hevder videre at det ikke er penger å spare på å konkurranseutsette sykehjem, dersom man tar hensyn til den tiden det går med til Oslo kommune å administrere ordningen. Dette er positivt feil. Det er godt dokumentert at de private kommersielle driver mer effektivt, til samme eller bedre kvalitet. Adecco-saken endrer ikke på det bildet. Nettopp derfor ønsker Oslo kommune flere sykehjem ut på anbud, ikke færre.

Nær halvparten av Oslos sykehjem drives på kontrakt – enten av private ideelle eller private kommersielle. Resten drives i offentlig egenregi. Kommunen stiller de samme kvalitetskrav til alle sykehjem uavhengig av type driftsorganisasjon. Det er altså ikke sånn at dersom man ikke hadde konkurranseutsatt noen sykehjem i Oslo, så hadde man spart store kostnader på kontrollfunksjonen. Den grunnleggende kvalitetskontrollen må altså gjelde hele eldreomsorgen uavhengig av om man har konkurranseutsatt eller ikke.

Av Petter Furulund,
administrerende direktør
NHO Service