Utdanning: Dyrere og dårligere SFO-tilbud

Skolefritidsordningen (SFO) har det siste skoleåret fått flere barn, færre årsverk, og stivere pris. Men snart kan SFO bli både billigere og bedre. Oppbyggingen av heldagsskolen er i full gang, og i den skal SFO ha en viktig plass.

Publisert Sist oppdatert

SFO har i alle år stått etter barnehage og skole på politikernes prioriteringslister, og ordningen har hatt en litt uklar rolle et sted midt mellom fritid og skole. Sentrale myndigheter stiller ingen krav til bemanning og innhold, og det betyr store forskjeller i kvalitet og pris, avhengig av hvilken kommune man bor i. Det er nesten opplest og vedtatt at tilbudet mange steder er så dårlig at det ikke kan kalles noe annet enn ren oppbevaring.

Ferske, foreløpige tall som Mandag Morgen har hentet i Utdanningsdirektoratets statistikkdatabase, viser at SFO-tilbudet ble enda dårligere det siste året. Likevel sender de fleste av oss barna på SFO de første skoleårene. I alt 144.893 barn benytter SFO i inneværende skoleår. Det er nær 1.000 flere enn sist skoleår (se figur 1). På første klassetrinn går nesten åtte av ti barn på SFO.

Samtidig legger kommunene færre årsverk inn i SFO. 7.670 årsverk er knyttet til SFO i år, mot 7.748 i fjor, en nedgang på 78 (se figur 2).

Andelen ansatte med godkjent lærer- eller førskolelærerutdanning går også ned. I år er det 843 lærerårsverk knyttet til SFO, mot 894 i fjor. Det vil si at omlag en av ti ansatte har godkjent pedagogisk utdannelse. I tillegg er det en stor gruppe ansatte som har fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfag. Men den største gruppen er de som ikke har noen utdanning for å jobbe i skole eller med barn og ungdom. To av tre, 67 prosent, er ufaglært (se figur 3).

Samtidig som det er blitt flere barn og færre voksenårsverk på SFO, har prisen økt. I snitt koster det 1.942 kroner per måned å ha et barn på SFO 25 eller flere timer i uken, mot 1.861 kroner sist skoleår. Men forskjellene er store, og prisene varierer fra 3.200 kroner i Fedje til 0 kroner i Bykle.

– Kjent mønster

Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell vedgår at SFO ikke er blitt prioritert høyt nok.

– Dette er en påminnelse om at SFO har vært stemoderlig behandlet. Det finnes ingen nasjonale kvalitetskrav. Det er altfor lav kompetanse i SFO i dag, lokalt blir SFO lett en salderingspost og prisen går opp. Det viser at det er behov for å ta tak i SFO nå, sier ministeren.

Utdanningsforbundet og foreldrene synes situasjonen er ille og mener endringene fra i fjor til i år føyer seg inn i et mønster.

– Dette er den samme utviklingen som vi har sett i lang tid, sier Loveleen Rihel Brenna, leder i Foreldreutvalget for grunnopplæringen.

­– Hva er det vi betaler for? SFO-tiden reduseres, samtidig som vi skal betale mer. Det er ikke kvalitetskrav knyttet til SFO, verken når det gjelder kompetanse, voksentetthet eller innhold. Vi ser også at det mange steder er liten sammenheng mellom SFO og skolens aktivitet, sier Brenna.

Utdanningsdirektoratet og kommunene, som har ansvaret for SFO, poengterer på sin side at det er beskjedene endringer i prosent, og at prisøkningen ikke er stort høyere enn prisveksten ellers.

– Lønns- og prisveksten i kommunene var på 5,6 prosent, så en økning i SFO-prisen på 4,3 prosent innebærer at kommunene i praksis subsidierer SFO mer enn sist skoleår. Hvis prisen skulle gått ned, måtte det gått utover noe annet, for eksempel lærerårsverk i skolen. I den situasjonen er det nok krevende å vinne frem for SFO i kommunene, sier direktør Bjørn Gudbjørgsrud i KS.

SFO inn i valgkampen

På tross av at kurvene peker nedover – nå kan SFO stå foran en blomstringstid, skal vi tro Ap og SV. Ap vil i løpet av neste stortingsperiode, det vil si innen 2013, ha på plass den nye heldagsskolen. SV vil ha det samme, men tar høyde for at det kan ta noe mer tid. Begge partiene vil at SFO skal ha en viktig plass i det fremtidige skolesystemet. Derfor skal SFO styrkes.

Men det er ikke enighet om saken verken i regjeringen eller på Stortinget, og slaget om heldagsskolen og SFOs plass kan komme til å stå i valgkampen. Senterpartiet og de borgerlige partiene ønsker flere undervisningstimer i skolen, men de vil ikke ha Aps og SVs heldagsskole, og de vil ha et klart skille mellom skole og skolefritid. Dessuten mener de regjeringen bør prioritere å skaffe flere og bedre lærere før de gir seg i kast med SFO og heldagsskole.

Men uavhengig av den politiske debatten innebærer en rekke tiltak og utviklingstrekk de siste årene at heldagsskolen har rykket flere hakk nærmere:

* Flere timer: Fra i høst ble timetallet på småtrinnet utvidet, og de fleste politiske partiene ønsker å utvide timetallet enda mer. På Aps og SVs timeplan står også gratis SFO-time midt på dagen.

* Mer forsøk: Flere forsøk med heldagsskole er gjennomført, og nye former skal prøves ut neste skoleår. Hensikten er finne frem til de beste modellene for å integrere SFO og skole i et helhetlig tilbud. Prøveprosjektene fikk toppkarakter av Sintef-forskerne som evaluerte dem i høst.

* Fra skole til oppvekstsenter: Stadig flere kommuner ser barnehage, SFO og skole i sammenheng, og etablerer oppvekstsentra hvor de tre tilbudene er samlet under felles tak og felles ledelse. Det gir gode muligheter for kommunen til å planlegge de ulike tjenestene i sammenheng, utnytte ansattes kompetanse bedre og legge til rette for hele stillinger.

Mangler lærere

Mangel på lærere kan bli det som velter planene om heldagsskole. Sist uke lanserte regjeringen og en rekke organisasjoner rekrutteringskampanjen Gnist. Men spørsmålet er om dette, og andre varslede tiltak, er nok til å skaffe de 10-15.000 nye lærerne som trengs for å realisere regjeringens mål.

Arbeiderpartiets nestleder, fiskeriminister Helga Pedersen, mener det må tenkes utradisjonelt. På den ene siden mener hun mye lærerkraft kan frigjøres ved at det ansettes flere assistenter som kan ta seg av mange av de utenomfaglige utfordringene som lærerne må forholde seg til i dag. I tillegg mener hun skolen aktivt må rekruttere fra nye yrkesgrupper.

– Det kan være bilmekanikere eller ansatte i kommunen. Vi må sørge for at det blir en enklere vei inn i skolen for dem, for eksempel gjennom fjernundervisning og deltidsutdanning, slik at flere kan klare å omskolere seg til lærere, sier hun.

Arbeiderpartiets og SVs heldagsskole har 28 timer i uken på første til fjerde klassetrinn, en gratis SFO-time og for øvrig et SFO-opplegg som bygger opp under læringen i skolen forøvrig, med blant annet leksehjelp, kulturtilbud og fysiske aktiviteter. SV vil ha makspris på SFO, Ap vil ha inntektsgradert betaling.

­

– SFO har på mange måter vært et stebarn, det er på tide å gi det et løft og sørge for at alle har råd til SFO. SFO er en del av skolepolitikken vår, og det er en viktig sak for oss, sier Helga Pedersen.

Prislappen for Aps heldagsskole er ifølge Pedersen 1,33 milliarder kroner. SV anslår at deres heldagsskole vil koste mellom fem og åtte milliarder. Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell (SV) foretrekker å snakke om «helhetlig skoledag» fremfor heldagsskole.

– Ordet heldagsskole kan gi inntrykk av at det handler om skole med åtte undervisningstimer daglig. Det er det ikke. Vi skal først og fremst gi barna en bedre dag, ikke en lengre dag, sier Solhjell.Han tegner opp to store utfordringer for norsk skole fremover:

– Elevene må lære mer, og skolen må bidra mer til å utjevne sosiale forskjeller. Begge utfordringene har et felles savn, og det er lærere. Derfor er mange nok lærere sak nummer en for oss. Deretter kommer en helhetlig skoledag, sier Solhjell.

Regjeringsstrid

Senterpartiet er imidlertid ikke med på regjeringskollegenes skoleplaner. Skolepolitisk talskvinne Inger Enger sier ja til flere skoletimer og helhetlig skoledag, men vil verken ha makspris på SFO eller heldagsskole, og hun synes det nå er viktigere å prioritere skole og barnehage.

– Behovet for SFO er svært ulikt, og det må være opp til skolene og kommunene å lage det opplegget som passer best, sier hun. Og med det er hun på linje med Frp og Høyre.

– SV legger opp til et helt feilslått løp hvis de skal pålegge kommunene en makspris og gratistilbud på SFO. Prioriteringene må gjøres lokalt, sier Høyres Ine Marie Eriksen Søreide. – Det viktigste nå er å prioritere innholdet i skolen. Skoletid må gå foran skolefritid.

– Skole må være skole, og fritid må være fritid, og SFO må være et frivillig tilbud som er mest mulig selvfinansierende, sier Frps Anders Anundsen.

Krever minstekrav

I Utdanningsforbundet er de glade for Aps og SVs signaler om heldagsskole og økt satsing på SFO fremover. I første omgang mener de det må innføres nasjonale minstestandarder. Dette har de etterlyst gang på gang, uten at det har gitt resultater.

– Det finnes ingen sentrale styringssignaler om hva SFO skal være, det er ingen bemanningskrav, ikke innholdskrav og ikke arealkrav. Mange steder er det bare en dyr oppbevaringsplass. Drar man til Danmark eller Sverige, er det pedagogiske tilbud med nasjonale rammer. Derfor blir det svært spennende når dette nå er signalisert som en valgkampsak, sier leder for forbundets grunnskoleseksjon, Haldis Holst.

Hun presiserer at løftene om flere lærere i skolen må innfris først.

– En satsing på SFO må ikke gå på bekostning av en ikke innfridd satsing på skolen.

Kommunenes organisasjon, KS, mener det fremover vil lønne seg for kommunene å se SFO mer som en integrert del av skolen.

­

– Det er viktig å se SFO i en helhetlig sammenheng. Vi beveger oss mot en heldagsskole, og vi må tenke annerledes om SFO. SFO-tid og skoletid må planlegges som en helhet, sier direktør Bjørn Gudbjørgsrud.

Redaksjonen Mandag Morgen

Sveinung Engeland

sveinung@mandagmorgen.no

Powered by Labrador CMS