Utdanning - ikke arbeidsmoral - avgjørende for Nord-Europas velstand

Helt siden den innflytelsesrike sosiologen Max Weber ga ut boken Die Protestantische Ethik under der Geist des Kapitalismus i 1905 (den kom ut på andre språk senere. Den norske tittelen er Den Protestantiske etikk og Kapitalismens ånd), har ideen om at protestantiske land hvor, som Skandinavia, Tyskland, Sveits, Nederland og Storbritannia, er rikere som følge av bedre arbeidsmoral vært utbredt.

Det var ikke det Weber først og fremst ville huskes for. Boken er et forsøk på å forklare hvorfor kapitalismen vokste frem i disse landene og ikke andre steder. Weber mente at religionen var fundamentet for en kultur for personlig sparing som som en ikke så andre steder. Likevel har tanken slått rot.

Nå markerer den tyske tenketanken IFO Institute 500 år siden reformasjonen med å knuser denne gamle myten om forskjellen på nord- og sør-Europa.

Ludger Woessmann ved IFO peker i stedet på at reformasjonen hadde en annen effekt, nemlig at flere barn fikk utdanning.

– Protestantenes historiske suksess skyldes ikke i så stor grad deres arbeidsetikk, men i mye større grad at de har nytt godt av høyere utdanningsnivå for større deler av befolkningen, sier han og viser til kart over 1800-tallets Prøyssen.

Desto lengre man beveger seg bort fra Wittenberg, hvor Martin Luther hamret opp sine teser i 1517, desto lavere var andelen barn som fikk på ungdomsskole.

–Luther oversatte Bibelen til tysk. Nå var ikke gode kristne avhengige av presteskapet for å høre Guds ord, men man måtte fortsatt lære seg å lese, og Luther ba alle om å bygge og gå på skole, sier Woessmann.