Utdanning: Innovativ sisu med design, teknologi og økonomi - Alvar Aalto gir navn til finsk fremtids

Finnene vil skape det fremste læringsmiljøet i innovasjonsalderen. Derfor etablerer de nå et storstilet innovasjonsuniversitet som skal fungere som lokomotiv for denne store satsningen.

Det nye Aalto University – oppkalt etter den store finske designeren Alvar Aalto – skal stå klart til høsten, og blir til ved en sammenslutning av tre av landets største universiteter: University of Art and Design Helsinki, Helsinki School of Economics og Helsinki University of Technology. Super-universitetet vil ha plass til hele 22.000 studenter.

Hensikten er å forene forskning og læring innen design, økonomi og teknologi ved hjelp av en ny tverrfaglighet som skal gjøre det mulig å utvikle nye og bedre løsninger på kompliserte samfunnsutfordringer, som for eksempel klima- og energikrisene. Per i dag er forskningen i Finland – som i så mange andre land – i stor grad delt opp i snevre fagfelter med spesialisert kunnskap, noe som gjør det vanskelig å utvikle tverrfaglig innsikt. Dette skal Aalto University gjøre noe med.

– Vi kan ikke løse de utfordringene vi står overfor som samfunn, hvis vi ikke tenker nytt om læring, sier professor Yrjö Sotamaa, som er mannen bak ideen til prosjektet. Han er også tidligere rektor for University of Art and Design Helsinki.

Den finske regjeringen er parat til å støtte det nye superuniversitetet med et fond på drøyt fem milliarder kroner og et ekstra driftstilskudd på 750 millioner kroner per år. Ambisjonen er at Aalto University i løpet av de kommende ti år skal utvikle seg til et av verdens ledende universiteter, i konkurranse med Massachusetts Insitute of Technology (MIT), Stanford, Harvard, Oxford og Cambridge. Universitetet skal med andre ord være et eksempel til etterfølgelse for hele Europa.

Globalt paradigmeskifte

Ideen om et brukerdrevet innovasjonsuniversitet ble unnfanget for to år siden. Grunnlaget for ideen er en kollektiv erkjennelse av at Finland ikke kan opprettholde status som et av verdens mest innovative land, uten en nytenkning av læringsstrukturen.

– Per i dag endrer verden seg med en hittil ukjent hastighet. Den samlede forskningen i Finland utgjør cirka seks millioner euro. Det er et svært lite beløp i absolutte tall. Selskaper som bilprodusenten Ford og legemiddelprodusenten Pfizer har forskningsbudsjetter i samme størrelsesorden. Derfor blir vi nødt til å finstille fokus dersom vi skal overleve i den globale konkurransen, sier Sotamaa.

Aalto University skal være en del av den samlede fornyelsen av den finske nasjonale innovasjonsstrategien som statsminister Matti Vanhanen har satt i verk. Men det nye universitetet er imidlertid ikke noe resultat av et regjeringsdiktat. Initiativet kommer fra de tre universitetene selv, og det er designuniversitetet som er hoveddrivkraften bak det.

– Vi står midt i et globalt økonomisk paradigmeskifte, fra teknologidrevet til menneskedrevet innovasjon. Og design handler nettopp om menneskedrevet innovasjon, forklarer Sotamaa (se figur).

– I tillegg viser forskningen at når innovasjonen svikter i næringslivet, så er det fordi ingeniører, forretningsfolk og designere ikke skjønner hverandre. De snakker ikke samme språk, og skjønner ikke hvordan de andre tenker for å løse et problem.

Kobling av fagkunnskap og kunnskapsdeling mellom spesialiserte og faglig ulike miljøer og mennesker, er med andre ord prinsippet bak det nye innovasjonsuniversitetet. Stanford og MIT arbeider per i dag etter samme modell, men i de fleste av dagens utdanningssystemer er tverrfagligheten mindre utbredt.

Utvikling nedenfra

Det nye universitetet skal satse på fem tverrfaglige forskningsemner: miljøvennlig energi, bærekraftig samfunn, neuroapplikasjoner, nye medier og brukerdrevet designinnovasjon. Dette er områder som oppfattes som avgjørende for Finlands fremtid. En stor del av de midlene regjeringen har lovet til Aalto University, kommer til å bli brukt til å ansette nye forskere og lærekrefter på disse områdene, slik at Finland kan briljere globalt.

Forskningsområdene er blitt identifisert etter en prosess der man har begynt nedenfra, en prosess som har involvert mer enn 600 forskere og studenter. I starten la de frem en liste på over 100 tverrfaglige forskningsemner. Senere er denne listen blitt kokt ned til de fem hoveddisiplinene.

– Hele utvelgelsesprosessen startet fra bunnen av, akkurat som den læringskulturen vi ønsker å utvikle. Det er avgjørende at alle opplever at de har en bit av satsningsområdene for at vi skal lykkes. Det nytter ikke å presse beslutningene ned over dem som skal levere resultatene, forklarer Sotamaa.

For å utvikle den nye læringskulturen skal Aalto University etablere en rekke tverrfaglige kunnskapsfabrikker. Så langt er tre av dem klare: Design Factory, Media Factory og Service Factory. Hver av disse såkalte fabrikkene skal være et tverrfaglig miljø for forskning og undervisning, i tillegg til at de skal samarbeide med gründere, etablerte bedrifter og utenlandske universiteter. Målet er at prosjektene alltid skal være problemorienterte og brukerdrevne. Ideen er inspirert av Stanford University, som er innovasjonskilden bak fenomenet Silicon Valley.

– Det er her vi skal endre læringskulturen, og utvikle kompetanse som er relevant for fremtidens samfunn. I Finland har vi drevet for mye med forskning og undervisning, og for lite med læring som tar utgangspunkt i problemløsning. Ved å satse på tverrfaglighet vil læringen øke. Dette har vist seg i alle de forsøkene vi har gjennomført. Det kan være frustrerende i starten, når man skal prøve å forstå hverandre, men senere blir læringen svært effektiv, sier Sotamaa.

Det nye universitetet får en ledelse på syv personer – fire menn og tre kvinner – som alle er hentet utenfra. To kommer fra MIT og Boston University, en er direktør for European Science Foundation, mens styreformannen, Matti Alahutha, er toppsjef i elevatorkonsernet Kone, en av Finlands største industribedrifter. For øyeblikket jakter headhuntere verden over på den nye rektoren.

Aalto University er imidlertid ikke kommet til uten sverdslag. Både forskere, lærere, studenter og fagforeninger har opponert mot endringene. I tillegg har andre universiteter og visse interesseorganisasjoner gitt uttrykk for frykt for at det nye universitetet blir for stort og dominerende.

– Det er svært vanskelig å gjennomføre en slik reform, og prosjektet har mange motstandere og kritikere. For eksempel er det mange forskere som ikke vil ha forandringer. De vil for studere melkens hvithet, uten å ville snakke med dem som forsker i ost. Men regjeringen er fast besluttet på å fjerne de siste hindre ved hjelp av en lovendring i mai, og akkurat nå er det en forståelse i samfunnet for at vi må utvikle nye svar på nye utfordringer. Det er en sjelden mulighet, og den skal vi naturligvis benytte, sier Yrjö Sotamaa.

Tekstboks

Fremtidsdesigner

Yrjö Sotamaa er 68 år, med master i Interior Architecture and Furniture Design fra University of Art and Design Helsinki. Fra 1986 til 2008 var han rektor ved det samme universitetet. Regnes som en av de mest innflytelsesrike skikkelser innen finsk designpolitikk. Sotamaa er i dag rådgiver for universiteter i Danmark, Østerrike, Sør-Korea og Kina, og bidrar internasjonalt til å utvikle utdannings- og forskningspolitikk vedrørende kunst og design. Han har vunnet en lang rekke internasjonale priser for sin utvikling av design som prosess.

Redaksjonen Mandag Morgen

Mikael Lindholm

redaksjon@mandagmorgen.no