Samfunn
Utviklingen i Norges største ankedomstol skaper bekymring
Flere slår alarm om lang saksbehandlingstid i Borgarting lagmannsrett, i noen tilfeller opptil to år. Det fører til at fristene i økende grad overskrides.
Utviklingen skyldes mengden innkommende saker, skriver Aftenposten.
– Den rammer både straffesaker og sivile saker hardt, sier direktør Mari Fjærtoft Trondsen i Borgarting lagmannsrett.
Enkelte straffesaker er domstolen lovpålagt å prioritere, mens uprioriterte straffesaker berammes seks til ni måneder fram i tid. Samtidig berammes sivile ankeforhandlinger halvannet til to år fram i tid.
Fjærtoft Trondsen sier dette både kan oppleves som en stor menneskelig belastning for partene og kan få dramatiske konsekvenser for mennesker eller selskaper som er involvert i en tvist.
– Vi har flere eksempler på at strafferabatt er gitt fordi sakene har ligget for lenge, sier hun.
Riksadvokat Tor-Aksel Busch beskriver Borgarting som en av landets viktigste domstoler. Han mener situasjonen er bekymringsfull.
– Det er problematisk sett i forhold til kravet om rettergang innen rimelig tid etter Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
Borgarting har fått fire nye, faste dommerstillinger i 2018. De har også fått reversert planlagte kutt som de skulle dekket gjennom inndragning av to dommerårsverk. Domstolen har også nedsatt et internt utvalg som skal utrede hvordan ankeforhandlingstiden i sivile saker kan reduseres.
Nylige artikler
«Vi må ta en prat ...» Hvordan bli flinkere til å ta de vanskelige samtalene
Ledelse når ressursene ikke strekker til
Hvis du må følge opp alt: Har du ansatt feil, eller leder du feil?
Alle trenger å være del av en flokk
Arbeidstilsynet advarer hotellbransjen
Mest leste artikler
Stortinget bremser kjønnsaktivisme i Bufdir: Hva betyr det?
Hvorfor forlater eldre arbeidslivet tidlig? Ny bok av Lisa Wade
LO og NHO forsvarer statens bidrag til AFP
Hvordan håndtere varsling før drøftelsesmøte: Arbeidsgivers rettigheter og plikter
Jonsborg/Johansen: Hvordan psykologisk trygghet kan øke innovasjonsevnen i norsk arbeidsliv