Valgloven skal moderniseres

Utvalget skal blant annet undersøke hvordan valg gjennomføres og se på problemstillinger knyttet til ansvar og roller, hvordan man stemmer, forsendelse av forhåndsstemmer, personvalgsordningen og klageordningen.

En av de største utfordringene vil være å se på hvordan den nye strukturen for fylkeskommunene skal påvirke valgordningen med de foreslåtte ti regionene. Siden det står i selve Grunnloven at det skal være 19 valgdistrikter, må Grunnloven også endres før en ny valgordning kan tre i kraft.

Viktige spørsmål

– Dette er viktige spørsmål, og det er mange viktige hensyn i dette arbeidet. Jeg er opptatt av å legge til rette for en grundig prosess der vi får god kunnskap om ulike alternativer og konsekvenser, sier kommunalminister Jan Tore Sanner (H)

Utvalget blir oppnevnt før sommeren, starter arbeidet i september og leverer sin utredning innen utgangen av 2019. Det betyr at den nye valgordningen først vil kunne gjelde for stortingsvalg i 2025 ettersom endringsforslag til Grunnloven kun kan bli vedtatt i stortingsperioden etter at det er fremsatt.

For tregt

Det mener flere er for sent. Venstre har allerede levert inn et endringsforslag slik at de nye valgkretsene kan tre i kraft ved valget i 2021, skriver Aftenposten.

– Det vil være rart å skulle samle partiene og drive valgkamp i nye regionting i 2019 og så gå tilbake til de gamle fylkeskretsene i 2021. Med vårt forslag vil det være fullt mulig at valgkretsene følger regiongrensene allerede i 2021, sier Venstres Sveinung Rotevatn, som sammen med partikollegaene Trine Skei Grande og Abid Raja har fremmet et forslag om grunnlovsendring.