Vanskelig tilværelse for irregulære migranter

I norske storbyer lever det et ukjent antall irregulære migranter, altså personer som ikke har lovlig opphold. En ny studie fra forskningsstiftelsen Fafo viser at dette er en sammensatt gruppe med svært få rettigheter, og at den restriktive nasjonale politikken overlater uløste problemer til offentlig ansatte som møter dem på jobb.

Fafo-rapporten «Irregulær bistand. En kartlegging av norske storbyers møter med irregulære migranter» tar for seg personer uten lovlig opphold i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand.

I alle de fem byene lever personer uten lovlig opphold. Særlig i Oslo, men også i Bergen, Kristiansand, Stavanger og Trondheim lever mennesker i kortere eller lengre perioder uten oppholdstillatelse og uten tilgang til velferdsstatens sikkerhetsnett.

Noen har søkt om asyl og fått avslag, andre har kommet for å bo med familie eller en kjæreste, eller for å tjene penger på ulike måter.

Ikke bare avviste asylsøkere

– I det offentlige ordskiftet er det mye snakk om lengeværende asylsøkere på mottak med endelig avslag, men vi ser at det også er andre grupper som lever i Norge uten oppholdstillatelse. Disse har vi ikke et like godt språk for å snakke om. Noen har kommet som asylsøkere, men mange har aldri søkt om asyl, sier forskerne bak rapporten, Ragna Lillevik og Guri Tyldum, i en pressemelding.

En av undergruppene som forskerne peker på i rapporten, er irregulære migranter som kommer til Norge for å ta seg arbeid, uten arbeidstillatelse.

– Vi snakker forholdsvis lite om de som kommer på grunn av arbeid, og hvilke konsekvenser ulovlig arbeid har både for migrantenes tilgang på rettigheter, og for det norske arbeidsmarkedet, mener Tyldum.

Kun to tilrettelagte helsetilbud

For nasjonale myndigheter er det et mål at det skal være vanskelig å leve i Norge uten gyldig oppholdstillatelse, slik at flest mulig av de det gjelder, selv skal velge å forlate landet. Personer uten lovlig opphold har derfor heller ikke lov til å arbeide, og de har svært begrenset rett til helsehjelp eller sosiale tjenester.

– Personer uten lovlig opphold i Norge har svært få rettigheter, og lever utsatte liv. Når vi har undersøkt hvordan offentlig ansatte i fem av de største byene i Norge møter denne gruppa, ser vi at møtene er sterkt preget av en streng nasjonal politikk, og lite preget av lokal politikk, med unntak av noen få helsetilbud, sier Fafo-forsker Ragna Lillevik.

Primærhelsetilbud i Trondheim og Kristiansand

Unntakene forskerne peker på er to offentlige tilbud om primærhelsetjenester til flyktninger, i Trondheim og Kristiansand, som også tar imot personer uten lovlig opphold.

Her er det tilrettelagt for at offentlig helsepersonell kan tilby helsetjenester som konsultasjon hos lege uten krav om betaling, også for irregulære migranter. Kommunene har brukt sin myndighet til å utforme primærhelsetilbud til å gi et tilbud som også inkluderer personer uten lovlig opphold, selv om de ikke har like helserettigheter i nasjonal lovgivning, forklarer Lillevik.

Der det ikke eksisterer slike tilbud må de ansatte i førstelinjen i storbyene gjøre egne vurderinger og håndtere mange av disse utfordringene på egen hånd. De må blant annet vurdere om og hvordan de skal hjelpe mennesker i svært vanskelig livssituasjon, og når skal de vise dem bort, påpeker Fafo.