Vil bruke både gass og vann som balansekraft

Drømmen om Norge som et grønt batteri for Europa lever. Olje- og energiminster Tord Lien har tydeligvis gjort inntrykk på EUs energikommissær, Maroš Šefčovič som gjestet norske vannkraft tidligere i år.

Nå viser nye beregninger hva den norske vannkraften kan gjøre for fornybarutbyggingen i Europa.

Det er professor Hans Werner Sinn ved Universitetet i München som i et forskningsnotat har sett nærmere på hva utbyggingen av fornybare energikilder har å si for Tysklands energimiks. Han viser til at fornybar kraft nå er blitt så tilgjenglig i enkelte perioder når vinden blåser og solen skinner at Tyskland har alt for mye kraft, og derfor ender med å sløse store deler av energien. I perioder hvor vinden ikke blåser og solen gir lavere effekt, må andre energikilder dekke behovet, og det er blitt vanskeligere i Tyskland etter at de bestemte å fase ut atomkraften i etterkant av Fukushima-katastrofen i Japan i 2011.

Enormt behov

Kaspar Vereide, førsteamanuensis ved NTNU har studert mulighetene for at norsk vannkraft kan fungere som såkalt balansekraft for Europa ved at vann pumpes opp i reservoirene i perioder med kraftoverskudd i Europa og slippes ut igjen i perioder med europeisk kraftunderskudd.

Et raskt blikk på rapporten fra Sinn og han konstaterer at Norges marked for balansekraft allerede er enormt.

– Ifølge rapporten har Tyskland 38 GWh lagringskapasitet i eksisterende pumpekraftverk. Ifølge forskningssenteret CEDREN kan Norge oppgradere 12 eksisterende vannkraftverk til pumpekraftverk, og da få 20 GW økt effekt som vil gi en lagringskapasitet på 5000 Gwh. Det er 130 ganger mer langringskapasitet enn hva som finnes i Tyskland i dag, opplyser han i en epost til Dagens Perspektiv.

Til sammenligning ville Tyskland i 2014, ifølge rapporten fra Werner Sinn, hatt behov for 7 Twh som tilsvarer 185 ganger mer lagringskapasitet enn hva de har i dag, dersom de skulle utnyttet all sin fornybare kraftproduksjon.

– En fullskala norsk utbygging av pumpekraftverk ville fremdeles ikke dekket hele behovet, sier Vereide og legger til: –Det vil heller ikke være økonomisk lønnsomt å sørge for at man alltid har nok lagringskapasitet slik at vind og solkraft kan produsere til enhver tid - til det er lagringskapasitet simpelthen for dyrt.

Interesse fra EU

I en artikkel på nettstedet Politico.eu løftes Norges kapasitet for balansekraft frem som en mulig løsning på de mange utfordringene med det grønne skiftet. De har snakket med Šefčovič som uttrykker begeistring for muligheten.

Av artikkelen fremgår det at det vil bli nødvendig med investeringer på rundt seks milliarder euro, eller 55 milliarder kroner, for å oppgradere de største norske vannkraftene med pumpekapasitet og effektiv lagringsevne.

Statkraftsjefen er interessert i å øke produksjonen.

– I dag holder vi tilbake deler av produksjonen. Vi kan øke evnen til å produsere mye på kort tid, sier Christian Rynning-Tønnesen konsernsjef i Statkraft til Politico.

Olje- og energiminister Tord Lien er mest opptatt av å sikre et marked for norsk gass. Han vil bort fra ideen om Norge som grønt batteri og over til den mer generelle merkelappen "capacity companion" - i den termen er det plass til gassen også.

Gass som balansekraft

Under Arendalsuka presenterte Norsk Olje og Gass en rapport som viser hvordan norsk gass også kan spille en viktig rolle til å dekke behovet for balanskraft i Europa. I rapporten pekes det på at gasskraften er mer miljøvennlig enn kullkraften og at den kan bidra til å skape fleksibilitet i energimarkedene siden den kan skrus av og på nokså raskt.

Men i dag sliter gassen med lønnsomheten. Til og med helt nye gasskraftverk står ubrukte i Tyskland i dag på grunn av for lave kraftpriser. At prisen på CO2-utslipp også er lav, bidrar til å forverre gassen konkurransedyktighet i kamp med kullet. Og sammenlignet med vannkraften vil den alltid være dyr.

Det åpner for at Norges to viktigste energikilder er i konkurranse med hverandre.

I rapporten fra Norsk Olje og Gass heter det at vannkraften er en begresent ressurs, og at det i liten grad er rom for å bygge ny regulerbar vannkraft, ettersom mesteparten av potensialet allerede er bygget ut.

Markedsutfordringer

– Man kan jo peke på at gass og vannkraft konkurrerer som eksportvarer fra Norge, men de har også en del forskjellige egenskaper som gjør at de ikke utelukker hverandre, sier Berit Tennbakk partner i Thema Consulting.

Hun mener en viktig grunn til at det har vært stille rundt ideen om Norge som grønt batteri har å gjøre med at man ble sittende fast i en del ingeniør-tekniske problemstillinger rundt grenseoverskridende kabler tidlig i prosessen. Disse utfordringene begynner man nå å finne løsninger på.

Tennbakk er klar for å ta debatten over på de mange regulatoriske og markedsorienterte utfordringene knyttet til å selge balansekraft til EU. Et problem er for eksempel at det europeiske markedene i stor grad er nasjonale. Det såkalte intradagmarkedet er ikke godt nok tilpasset salget av balansekraft over landegrenser.

– Det har vært for lite diskusjon rundt hvilke reguleringer som må på plass for å realisere de verdiene som ligger der, sier hun: – I dag er det rett og slett litt uklart hva vi er best tjent med: å selge kraften vår til Europa i spot-markedet, eller som balansekraft.

EU-kommisjonen er bekymret for at ulike kapasitetsmekanismer i ulike land skal undergrave utviklingen av det indre elektristetsmarkedet. Ved flere anledinger er det vist at landene favoriserer innenlandsk kraftproduksjon over utenlandsk. Organisasjonen Norsk Energi, som verner om norsk vannkrafts interesser, følger denne utviklingen med bekymring.

Det er ventet at kommisjonen kommer med en ny plan for det europeiske energimarkedet til høsten der man blant annet vil se på nye retningslinjer for kapasitetsmekanismer.