Annonse
Samfunn
Vil øke oljepengebruken med over 10 milliarder
Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett viser en gjennomgående mer negativ holdning til norsk økonomi og utvikling enn i høst. Men hva har man ikke et oljefond for?
Annonse
Lavere skatte- og avgiftsinntekter, reduserte utbytter og økte utgifter til innvandring og integrering, samt nye tiltak mot arbeidsledighet kommer til å prege norsk økonomi de kommende årene.
Regjeringens anslag til BNP-vekst reduseres med 0,8 prosent i år, til 1 prosent. Neste år anslås en vekst på 1,7 prosent, mot høstens anslag på 2,1 prosent.
Også forventningene til oljeprisen er nedjustert ytterligere: 346 kroner per fat i 2016 (Høsten 2015: 440 NOK) og 396 kroner per fat i 2017 (Høsten 2015: 474 NOK)
– Dette høres ut som fornuftige anslag, og helt etter våre egne forventninger, sier oljeanalytiker Thina Margrethe Saltvedt til Dagens Perspektiv.
Hun legger til at dagens marked er såpass ustabilt at hun regner med regjeringen har forsøkt å holde seg på "den trygge siden".
– Det er bedre for dem å kunne oppjustere enn å nedjustere etterhvert. Det er vanskelig å forutse noe i dagens marked, men for meg virker dette fornuftig, sier Saltvedt.
I skrivende stund er oljeprisen prisen 371 kroner per fat, tilsvarende 45 dollar.
Quick-fix?
I forslaget fra regjeringen oppjusteres også anslaget for arbeidsledigheten de neste årene: i 2016 venter regjeringen en ledighetstopp på 4,7 prosent. Året etter ventes tallet å ha sunket med 0,1 prosentpoeng.
En lekkasje først fanget opp av Bloomberg news viser at regjeringen vil håndtere utfordringene ved å øke uttaket fra Oljefondet med over 10 milliarder kroner, til totalt 205,6 milliarder kroner.
Det er godt innenfor den såkalte handlingsregelen, som sier at statens uttak fra Oljefondet over tid ikke skal overstige 4 prosent av fondets totale verdi. Regjeringens forslag ligger for øyeblikket 92,8 milliarder under denne grensen.
Ledighetspakke
Blant regjeringens planer er en omfattende tiltakspakke for å bremse arbeidsledigheten i landet, verdt 900 millioner kroner.
"Tiltakene er innrettet slik at de raskt gir sysselsetting i områder og sektorer som er særlig rammet av ledighet," heter det i forslaget.
Finansminister Siv Jensen mener regjeringen legger fram målrettede tiltak rettet mot dem som er hardt rammet av oljeprisfallet.
– Hovedbildet er tilbakeslag på Sør- og Vestlandet, mens resten av landet går ganske bra når det kommer til sysselsetting, sa Jensen da hun la fram revidert nasjonalbudsjett, og påpekte at sysselsettingen har steget på Østlandet, i Trøndelag og Nord-Norge.
– Mange familier er berørt, mens andre har gode tider og gode inntekter.
Det ventes at oppgangen i Fastlands-Norge vil bidra til å trekke økonomien opp i tiden framover, sa Jensen ifølge NTB.
– Det er vekst i norsk fastlandsøkonomi, men litt svakere enn vi har sett for oss tidligere.
Regjeringen foreslår blant annet at kommuner med en ledighet over landsgjennomsnittet får et kronebeløp per arbeidsledig person som bor i kommunen. Fra før er det kjent at regjeringen foreslår 1.000 flere tiltaksplasser per måned, en utvidelse av permitteringsordningen og regler som gjør det enklere å kombinere dagpenger med utdannelse, skriver NTB.
KS fornøyd med tiltakspakker
KS er fornøyd med regjeringens foreslåtte tiltakspakke for kommuner med høy arbeidsledighet som følge av nedgangen i oljerelatert industri, skriver de i en pressemelding.
– Så sent som i vårt møte med regjeringen for mindre enn en måned siden, ba vi om bevilgninger til tiltak rettet mot utvalgte regioner, på samme måte som etter finanskrisen i 2009. Kommuner og fylkeskommuner sitter på prosjekter som kan iverksettes raskt. Dette vil dermed være tiltak som gir umiddelbar effekt på sysselsettingen, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.
Hun viser til at KS i 2009 anbefalte å satse på ekstraordinært vedlikehold i kommunesektoren som et virkemiddel for å stimulere aktiviteten i privat sektor. Forrige tiltakspakke ble vedtatt av Stortinget i februar, og allerede i løpet av april hadde 70 prosent av kommunene begynt å iverksette vedlikeholdsprosjekter.
– Selv om omfanget både av krisen og av tiltakspakken er betydelig mindre denne gangen, er det et tydelig signal om at regjeringen ser at kommunesektoren er viktig for sysselsettingen også i privat sektor, sier Helgesen.
2,5 milliarder til flyktninger
Regjeringen foreslår å øke overføringene til kommunene med vel 3 milliarder kroner.
Av dette er 2,5 milliarder øremerket økte utgifter til flyktninger og asylsøkere, skriver NTB.
I tråd med etablert praksis holdes disse bevilgningene utenom kommuneopplegget.
