Samfunn
Vil styrke befolknings kritiske medieforståelse i forkant av valget
Regjeringen lanserer 13 tiltak som skal styrke motstandsdyktigheten mot uønsket påvirkning ved høstens stortings- og sametingsvalg.
Selv om det ikke er avdekket forsøk på uønsket påvirkning av valg i Norge, har man de siste årene sett påvirkningskampanjer og desinformasjon i forbindelse med valg i flere land.
Regjeringen er forberedt på at dette kan skje også her i landet, og iverksetter derfor flere tiltak for å hindre uønsket påvirkning før, under og etter valget.
− Vi har høy tillit til gjennomføringen av valg i Norge. Denne tilliten vil vi bevare. Vi tar derfor trusler om utenlandsk påvirkning på alvor, og fortsetter å styrke innsatsen mot uønsket påvirkning, sier Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister (H) i en melding.
Trusselen fra påvirkningsvirksomhet har blitt særlig fremhevet i forbindelse med valg, men uønsket påvirkning mot fremmede stater kan også rette seg mot annen beslutningstaking, enkeltindivider eller allmennheten som sådan.
− Fremmede staters påvirkningsvirksomhet er en alvorlig trussel mot nasjonal sikkerhet og må stanses. Derfor vil regjeringen gi PST nye verktøy og foreslo i 12. mai 2021 å kriminalisere samarbeid med fremmede etterretningstjenester, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).
I gang med tiltakene
Regjeringen opprettet en arbeidsgruppe med relevante departementer og virksomheter i forkant av kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019.
Arbeidsgruppen ble videreført med et revidert mandat frem mot høstens stortings- og sametingsvalg.
Gruppen har tatt utgangspunkt i tiltakene fra 2019 og vurdert om disse bør endres eller suppleres.
Mange av de 13 tiltakene vi nå lanserer er allerede innarbeidet i valggjennomføringen, mens andre er nye.
Arbeidsgruppen har vært ledet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet og har representanter fra Forsvarsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Utenriksdepartementet, Valgdirektoratet, Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Etterretningstjenesten (E-tjenesten) og Medietilsynet.
− Tiltakene er rettet både mot kandidater, innbyggere, medier og de som er ansvarlige for gjennomføring av valget. Vi er allerede i gang med å gjennomføre tiltakene, og vil frem mot valget sørge for at alle tiltakene blir gjennomført på en god måte, sier Astrup.
Arbeidsgruppen skal få et nytt mandat og vurdere eventuelle nye tiltak frem mot kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2023.
Nylige artikler
Endringer i regjeringen: Støre på Slottsplassen med de nye statsrådene
Elevene som ikke er med i PISA-tallene
Norge oppretter ambassade i Qatar
Sveriges regjeringsalternativer: Anderssons umulige dilemma
Når ønsket om å jobbe møter behovet for tilrettelegging
Mest leste artikler
Tjenende lederskap: selvmotsigelse eller bærekraftig ledelse?
Høyesterett skal avklare «særlig uavhengig stilling» og overtid
Forbes: Kong Harald V hadde liten konstitusjonell makt. Han ledet likevel
Hva er ADHD? Og hvordan arter ADHD seg i arbeidslivet? Lege og psykiater Espen Anker gir svar.
Kommuneforskere: Norge mangler politisk vilje til omstilling