Samfunn

− Fremmede staters påvirkningsvirksomhet er en alvorlig trussel mot nasjonal sikkerhet og må stanses, sier Monica Mæland.

Vil styrke befolknings kritiske medieforståelse i forkant av valget

Regjeringen lanserer 13 tiltak som skal styrke motstandsdyktigheten mot uønsket påvirkning ved høstens stortings- og sametingsvalg.

CAMILLA SKJÆR BRUGRAND CAMILLA SKJÆR BRUGRAND
Publisert Sist oppdatert

Selv om det ikke er avdekket forsøk på uønsket påvirkning av valg i Norge, har man de siste årene sett påvirkningskampanjer og desinformasjon i forbindelse med valg i flere land.

Regjeringen er forberedt på at dette kan skje også her i landet, og iverksetter derfor flere tiltak for å hindre uønsket påvirkning før, under og etter valget.

− Vi har høy tillit til gjennomføringen av valg i Norge. Denne tilliten vil vi bevare. Vi tar derfor trusler om utenlandsk påvirkning på alvor, og fortsetter å styrke innsatsen mot uønsket påvirkning, sier Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister (H) i en melding.

Trusselen fra påvirkningsvirksomhet har blitt særlig fremhevet i forbindelse med valg, men uønsket påvirkning mot fremmede stater kan også rette seg mot annen beslutningstaking, enkeltindivider eller allmennheten som sådan.

− Fremmede staters påvirkningsvirksomhet er en alvorlig trussel mot nasjonal sikkerhet og må stanses. Derfor vil regjeringen gi PST nye verktøy og foreslo i 12. mai 2021 å kriminalisere samarbeid med fremmede etterretningstjenester, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).

Regjeringens tiltaksplan:

  1. Regjeringen legger til grunn risiko- og trusselvurderinger utarbeidet av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Etterretningstjenesten (E-tjenesten) for å sikre gjennomføringen av valget.

  2. PST og NSM gir beslutningsstøtte og sikkerhetsfaglige råd til politiske partier, myndighetspersoner og aktuelle virksomheter.

  3. NSM, PST og E-tjenesten utarbeider en informasjonsbrosjyre som sendes til alle kandidater som stiller til stortingsvalget og sametingsvalget i 2021.

  4. NSM styrker sin evne til respons, hendelseshåndtering og informasjonsdeling knyttet til beredskapsordningen for sosiale medier (SoMeB).

  5. NSM ved Nasjonalt cybersikkerhetssenter styrker sin evne til å avdekke, varsle om, respondere og håndtere nettverksoperasjoner mot valginfrastruktur og andre viktige aktører knyttet til valgprosessen og valggjennomføringen.

  6. Valgdirektoratet gjennomfører testing av det elektroniske valgadministrasjonssystemet EVA og alle benyttede plattformer for direktoratets løsninger i samarbeid med NSM og andre eksterne aktører. Direktoratet iverksetter tiltak for økt sikkerhet ved behov.

  7. Valgdirektoratet veileder kommuner og fylkeskommuner om fysisk sikring av de tekniske løsningene som brukes ved valget, og om sikker bruk i valggjennomføringen.

  8. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har lyst ut et forskningsoppdrag om valgpåvirkning.

  9. I forbindelse med forberedelser til gjennomføringen av valget, vil Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) arrangere beredskapsmøter med alle statsforvaltere, og tverrsektorielle samvirkekonferanser med beredskapsaktører på direktoratsnivå.

  10. DSB og Medietilsynet utvikler informasjonsmateriell og forbrukervennlige råd om desinformasjon og falske nyheter for å styrke befolkningens kritiske medieforståelse i forkant av valget.

  11. Medietilsynet utvikler opplæringsressurs om falske nyheter og desinformasjon for seniorer for å styrke gruppens kritiske medieforståelse i forkant av valget.

  12. KMD utarbeider veileder om hatytringer og trusler rettet mot kandidater som stiller til valg.

  13. KMD inviterer mediene til dialogmøte om regjeringens arbeid for å styrke sikkerheten ved gjennomføringen av valget.

I gang med tiltakene

Regjeringen opprettet en arbeidsgruppe med relevante departementer og virksomheter i forkant av kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019.

Arbeidsgruppen ble videreført med et revidert mandat frem mot høstens stortings- og sametingsvalg.

Gruppen har tatt utgangspunkt i tiltakene fra 2019 og vurdert om disse bør endres eller suppleres.

Mange av de 13 tiltakene vi nå lanserer er allerede innarbeidet i valggjennomføringen, mens andre er nye.

Arbeidsgruppen har vært ledet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet og har representanter fra Forsvarsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Utenriksdepartementet, Valgdirektoratet, Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Etterretningstjenesten (E-tjenesten) og Medietilsynet.

− Tiltakene er rettet både mot kandidater, innbyggere, medier og de som er ansvarlige for gjennomføring av valget. Vi er allerede i gang med å gjennomføre tiltakene, og vil frem mot valget sørge for at alle tiltakene blir gjennomført på en god måte, sier Astrup.

Arbeidsgruppen skal få et nytt mandat og vurdere eventuelle nye tiltak frem mot kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2023.

samfunn nyheter stortingsvalg 2021 sikkerhet
Powered by Labrador CMS