Vindmøller: Slik bygde danskene en verdenssuksess

Oppskriften på en global vinnerindustri inneholder langt mer enn økonomiske ingredienser | Kunnskapsdeling, folkelig forankring og stabile rammebetingelser skapte det danske vindmølleeventyret

Publisert Sist oppdatert

For 25 år siden fantes ikke bransjen, i dag sysselsetter den 20.000 mennesker. Omsetningen er om lag 20 milliarder kroner, og eksportandelen på 90 prosent. Den danske vindmølleindustrien er i dag verdensledende, og selskapet Vestas sitter alene på en tredel av verdensmarkedet (se figur).

Forskere peker på tre hovedgrunner til at danskene har klart å bygge en milliardindustri på utnyttelse av vinden: Folkelig forankring, åpen utveksling av erfaringer mellom entusiaster, forskere og politikere, og stabile økonomiske og politiske rammebetingelser.

Lærdommen er tankevekkende. Økonomisk støtte har vært viktig for vindmølleindustrien, og atskillige statlige milliarder er pumpet inn i den. Men den avgjørende faktoren er selve utformingen av støtteordningen. Det vil si hva som utløser støtten, og hvordan den gis. Sammenliknet med satsingen i USA og Storbritannia, er det småbeløp den danske staten har satset, og likevel er dansk vindmølleindustri ledende. For å få resultater må investeringer og støtte utformes slik at brukerne involveres, lyder konklusjonen fra en rekke forskere Ukebrevet har snakket med.

«I USA har man i hvert fall brukt ti ganger så mye penger på forskning og utvikling, men uten den samme suksessen. Også her i England investerte vi mange penger, men med beskjedne resultater. I Danmark valgte man derimot en fremgangsmåte hvor subsidiene var små, men sikre, og utviklingen kom nedenfra og hadde folkelig forankring,» sier seniorforsker Catherine Mitchell ved Warwick Business School. Hun har vært rådgiver for den britiske regjeringen i energispørsmål, og har blant annet tatt doktorgraden på en studie av hvorfor nettopp Danmark har hevdet seg innen vindmølleindustrien.

Amerikanerne brukte eksempelvis en «top-down»-tilnærming, ved å satse mange penger på at forskere skulle omdanne kunnskap om turbiner fra flyindustrien til vindmøller. Det ble imidlertid aldri det store utbyttet av den satsingen. Mitchell mener støtten den danske staten har stilt opp med, har vært en særdeles god investering.

Foruten Storbritannia og USA brukte også Nederland, Sverige og Tyskland store penger på vindmølleprosjekter – betydelig mer enn Danmark. Men av disse landene har bare Tyskland greid seg godt.

Brukerdrevet utvikling

Lærdommen fra Danmark er at penger er viktig, men utilstrekkelig for å forstå fremveksten av den danske vindmølleindustrien og den tilknyttede kunnskapsklyngen. Økonomisk støtte vil heller ikke være avgjørende for å oppnå en global lederrolle, mener Catherine Mitchell: «I Danmark kom utviklingen nedenfra og opp. Det var et etterspørsels-»pull» fremfor et teknologisk «push». Det var folk som ønsket at møllene skulle virke i praksis, fremfor forskere som ønsket avanserte, interessante og perfekte møller,» sier hun.

Det folkelige engasjementet og en brukerdrevet innovasjon har vært avgjørende for den danske suksessen. I dag er det over 100.000 vindmølleeiere i Danmark.

Catherine Mitchells konklusjon bekreftes i en nyere studie utført av fire danske energi- og vindmølleeksperter ved Forskningscenter Risø og Roskilde Universitetscenter (RUC). De har undersøkt hva som skapte det danske vindmølleeventyret – og støtten som er blitt gitt. Tre forhold peker seg ut:

Åpenhet: Dialog mellom vindkraftentusiaster, forskere og politikere. Åpenhet om gode og dårlige erfaringer med møller, kunnskapsdeling, og sentral innsamling og formidling av data.

Folkelig: Utviklingen av møllene ble drevet frem av ganske alminnelige, interesserte dansker.

Stabilitet: Forutsigbare politiske og økonomiske rammer. Støtte og tilskudd har lang horisont, og har gitt vanlige folk muligheten til å prøve ut vindmøller.

Samlet har de tre faktorene bidratt til at danske bedrifter i dag er så attraktive at de blir kjøpt opp av store utenlandske konserner – som Bonus Energi, som i fjor ble kjøpt av Siemens. Og til at store, internasjonale selskaper etablerer seg i Danmark for å nyte godt av danskenes kunnskap og forskningsmiljøer. Det dreier seg om både GE Wind Energy, spanske Gamesa og indiske Suzlon Energy.

Gjennomsiktig fra begynnelsen

Etter oljekrisen på 1970-tallet var det politisk og samfunnsmessig vilje til å prøve ut alternative energikilder. Fra politisk side ble det laget en avgiftsordning som stimulerte markedet ved å gi en lavere pris på vindkraft. Mange håndverkere og bønder valgte å søke støtte til å sette opp vindmøller. De utviklet ulike modeller og typer. For å få støtte måtte vindmøllene registreres og sertifiseres. Det skjedde ved Risø, der Prøvestationen for vindmøller ble opprettet i 1978. Sertifiseringen kunne virke byråkratisk, men ble avgjørende for den senere suksessen.

Danmarks Vindmølleforening spilte også en sentral rolle. Fra 1979 samlet og systematiserte

foreningen erfaringene med driften av vindmøllene, og offentliggjorde dem. Tallene ble bearbeidet videre av forskere. Slik ble både gode og dårlige erfaringer analysert, og dermed unngikk en å gjøre de samme feilene om igjen. Denne kunnskapsbasen var Danmark alene om blant vindmøllelandene.

Forskningscenter Risø fikk en nøkkelrolle i å samle erfaringene. Og med den åpne kommunikasjonen mellom de ulike aktørene, kunne Risø være med på å skape et pålitelig produkt før markedet var utbygd. Derfor var de danske produsentene klare, da etterspørselen for alvor kom på verdensmarkedet (se tekstboks).

Seniorforsker Poul Erik Morthorst ved forskningssenteret fremhever betydningen av langsiktige,

stabile politiske rammebetingelser. Gjennom avgiftssystemet ble det kommunisert klart at det var tilskudd å få ved produksjon av vindenergi. Det var også tilfelle i Tyskland. «I USA var det for eksempel ikke kontinuitet i politikken. Det var mer «stop and go,» sier Morthorst.

Fremsynt grasrotbevegelse

Et av områdene hvor Danmark definitivt skilte seg ut, var den folkelige forankringen. I USA og Storbritannia var det en toppstyrt prosess hvor forskere skulle utvikle den perfekte møllen. I Danmark puslet entusiastiske håndverkere og bønder med møllene. Brukerdrevet innovasjon i praksis. «Den viktigste lærdommen er at det var en virkelig «bottom-up»-prosess. Dyktige mekanikere var med enkle beregninger og verktøy i stand til å bygge en vindmølle og sette den i industriell produksjon,» sier Bjarne Lundager Jensen,

direktør for bransjeorganisasjonen Vindmølleindustrien.

Gjennombruddet for vindmøller i Danmark kom i stor grad som resultat av en grasrotbevegelse. Det var verken omfattende industrielle satsinger eller store teknologiske nyvinninger som lå bak. Gjennombruddet kom også til tross for at det til å begynne med var stor motstand fra den etablerte industrien. Både det daværende Industrirådet (tilsvarende NHO), fagforbundet Dansk Metal og elverkenes forening var imot å gi støtte.

«Vindmøllene ble båret frem av en underskog av folk som var uavhengige av storindustrien. Som medeiere av møllene fikk folk kompensasjon for eventuelle ulemper, og kunne derfor akseptere vindmøllene i nabolaget,» sier professor Frede Hvelplund ved Aalborg Universitet.

Ofte gikk 20 til 30 naboer sammen og eide en mølle i fellesskap, de såkalte fellesmøllene. Denne finansieringsformen er enda et av elementene Catherine Mitchell fremhever som usedvanlige i internasjonal sammenheng.

Det offentlige var også påpasselig med å rydde fysiske hindringer av veien. I Storbritannia har høringer mange steder satt en stopper for vindmølleprosjekter, mens danskene tidlig satte opp klare regler for hvor møllene kunne stå.

For store subsidier?

I perioder har imidlertid den statlige støtten til vindmøllene vært uhensiktsmessig høy, lyder konklusjonene til forskerne ved Risø. Støtten var riktig innrettet på 1980-tallet for å fremme utbredelsen av møllene. Men på 1990-tallet ble ikke støtten justert riktig, og ordningene ble for generøse.

Dette endret seg med den borgerlige valgseieren i 2001. Da ble støtten til å oppføre møller fjernet, og siden er det ikke satt opp en eneste ny vindmølle i Danmark. Nå frykter man i vindkraftkretser at regjeringen er i ferd med å undergrave den danske industriens enestående posisjon.

Vindmøllebransjen høster begrenset sympati for klagene på uteblitte subsidier. Den politiske målsettingen er nå å presse vindmølleindustrien til å bli mer effektiv og kunne produsere elektrisitet på samme vilkår som konvensjonelle varmekraftverk. Men det er to haker ved politikken: For det første blir det lite penger til forskning – som er nødvendig for å forbedre teknologien. «Sektoren er blitt holdt på sparebluss. En politikk for å sikre ny teknologi finnes ikke,» sier Hvelplund.

Han frykter at forskningen blir for kortsiktig hvis den hovedsakelig skal finansieres av industrien. Det kan være med på å underminere danskenes konkurransedyktighet, advarer han.

Det andre forholdet forskerne fremhever, er mangelen på et hjemmemarked. «Med mindre regjeringen er virkelig dum og legger hjemmemarkedet dødt, og slutter å støtte og finansiere forskning på området, burde Danmark kunne beholde sin dominerende internasjonale posisjon. Om det er et indisk eller amerikansk firma som er eier, er forsåvidt likegyldig. Det avgjørende er at de er i Danmark og betaler skatt der,» sier Catherine Mitchell.

Kritikken er blitt mindre skarp etter at danske politikere sist vår vedtok å investere opp mot 4,5 milliarder danske kroner i to offshore vindmølleparker på 200 MW hver. I 2004 kom om lag 18 prosent av den danske strømmen fra vindkraft. Målet er 25 prosent i 2008.

For å sikre Danmarks posisjon fremla vindmølleindustrien i fjor sine tanker om fremtidens vindindustri. Den argumenterte for at Danmark må investere mer i prosjekter som vil gjøre det mulig å bruke overskudd av vindenergi til fjernvarme og til hydrogenproduksjon. Samtidig må Danmark bli ledende innen offshore vindmølleparker. Bjarne Lundager Jensen mener Danmark vil få mer for pengene ved fortsatt satsing på vindmøller, fremfor nano-, bio- og informasjonsteknologi. «Vi skapte selv markedet for vindmøller, og hadde det i 20 år. Nå har vi fått konkurranse, og så vil man fra politisk side satse på det samme som alle andre land. Jeg synes vi i stedet skal satse på det vi allerede er gode til,» sier han.

Tekstboks:

Oppskrift på en milliardindustri

En vellykket strategi for å bygge opp en milliardindustri avhenger i første omgang av to forhold:

Behov: Identifisere et globalt behov.

Kompetanse: Identifisere spesiell nasjonal kompetanse, som industrien kan spille sammen med og bygge på. Eksempel fra vindmølleindustrien er grasrotinteressen.

Ved å studere vindmølleindustrien har forskere kommet frem til fem generelle næringspolitiske anbefalinger:

Forskning: Bygg opp langsiktige forskningsprogrammer, som gradvis endres fra mer generell til mer spesifikk forskningsinnsats.

Standardisering: Sett tidlig – men ikke for tidlig – i gang standardisering og identifisering av nøkkelteknologien, helst i et tett samarbeid mellom forskningsinstitusjoner og industrien.

Stabil støtte: Legg retningslinjene for støtteordninger fast for flere år av gangen. Det gir tillit til utviklingen og begrenser risikoen.

Kontroll: Sørg for at et myndighetsorgan følger og kontrollerer utviklingen, og slik bidrar til å fastlegge de fremtidige vilkårene for teknologien.

Implementering: Sørg for at rammene for iverksetting er i orden, før det oppstår barrierer som kan sette teknologiutviklingen tilbake.

Kilde: Klaus Skytte, Stine Grenaa Jensen, Poul Erik Morthorst og Ole Jess Olsen: «Støtte til vedvarende energi», Jurist og Økonomforbundets Forlag, 2004.

Powered by Labrador CMS