Voksende rentegjeld i kommunene bekymrer KS

Kommunene og fylkeskommunene hadde ved nyttår 116 milliarder kroner i rentebærende gjeld. De kommunale investeringene har i løpet av fem år økt med 50 prosent.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser dessuten at kommunenes netto lånegjeld har økt fra 17.055 kroner per innbygger i 2003 til 29.649 kroner per innbygger i fjor.

– Aktiviteten lånene har skapt har vært gunstig for landet, og holdt aktiviteten i gang under finanskrisen. Vi er bekymret for om kommunene vil klare dette på sikt, sier sjeføkonom Per Richard Johansen i KS til Nationen.

Han peker på at all vekst som er sterkt lånefinansiert vil ta slutt.

– Det går ikke i lengden. På et tidspunkt vil en for stor del av inntektene gå til renter, sier Johansen.

Ifølge KS har kommunesektoren hatt en økning på om lag 15 prosent i inntekter de siste årene, men det hjelper lite når rentekostnader og befolkningsvekst krever mer, mener KS.

Johansen tror kommunene må forberede seg på kutt.

– For hele kommunesektoren må veksten i driftsutgifter ned. Mange kommuner må også kutte i tjenestene. Da er valget å gi tilbud til færre, eller at de som får tilbudet får mindre. Selv i en periode der folketallet øker, er det mange kommuner som har nedgang i folketallet. Det gjelder særlig tallet på barn. De kommunene får behov for å redusere skolesektoren, samtidig får de flere eldre, og må bygge opp eldresektoren, sier Johansen. (©NTB)