Vurderer å skatte kontantstøtte-foreldre

Regjeringen vurderer å skattlegge småbarnsforeldre som mottar kommunal kontantstøtte. Det får lokale KrF-politikere til å reagere kraftig. Flere kommuner vil innføre kontantstøtte for toåringer etter at den skattefrie, statlige ordningen forsvinner fra høsten av.

Publisert Sist oppdatert

Det er få saker som får frem de ideologiske skillelinjene i politikken så tydelig som spørsmålet om kontantstøtte til foreldre som velger å holde småbarna hjemme i stedet for å sende dem i barnehage. For høyresiden handler dette om valgfrihet for den enkelte mens venstresiden mener kontantstøtten er til hinder for likestilling og integrering. I forbindelse med at regjeringen Stoltenberg avvikler støtten for toåringer velger flere kommuner, ikke minst i bibelbeltet på Sør- og Vestlandet å innføre sin egen kontantstøtte, noe de kan spare betydelige beløp på (se egen sak).

Mandag Morgen har analysert de prinsipielle og legale sidene ved «lokal» kontantstøtte. Er dette lov? Kan kommunene bruke penger på hva de vil? Kan staten legge kjepper i hjulene for gjennomføringen? Og hvordan skal støtten egentlig behandles skattemessig? Her er det vi fant:

  • Fritt frem: En kommune står svært fritt til å disponere pengene sine slik den selv ønsker. Det vil si at juridisk sett er det ingenting i veien for å innføre lokal kontantstøtte. For den saks skyld kan kommunen like gjerne investere i tapsbringende forretningsdrift eller i risikable tomteprosjekter i Spania, slik Oslo gjorde for noen år siden
  • Ingen straff: Regjeringen mener selv den er avskåret fra å «straffe» kommuner som innfører kontantstøtte økonomisk ved å redusere rammetilskuddet til barnehagedrift. Dermed ligger det et solid økonomisk insentiv for kommunene som velger lokal kontantstøtte
  • Skattelegge? Skattedirektoratet opplyste til Mandag Morgen at den lokale kontantstøtten er skattepliktig. Men fikk siden beskjed fra Finansdepartementet at kommunal kontantstøtte skal være skattefri. Likevel vil Regjeringen nå vurdere å beskatte småbarnsforeldre som mottar kommunal kontantstøtte

I dagens Norge er ekstra skattelegging av småbarnsforeldre knapt å regne for en politisk vinnersak, samme hvilket parti man måtte tilhøre. Mandag Morgen forela departementets syn om manglende skatteplikt på mottagers hånd for kommunal kontantstøtte for skatteekspert og professor Ole Gjems Onstad ved Handelshøyskolen BI.

– Jeg synes det virker som en kunstig og politisk motivert tolkning av skatteloven. Det avgjørende er om det foreligger en regelmessig personlig understøttelse. Avgjørelser av fylkesmannen, enkeltvedtak, om barnebidrag er for eksempel ansett tilstrekkelig til å oppfylle lovens krav, sier han.

Gjems-Onstads syn er i tråd med Skattedirektoratets skriftlige konklusjon da Mandag Morgen kontaktet dem og Finansdepartementet om saken. Dagen etter ringte direktoratet tilbake igjen. Da hadde man blitt kontaktet av Finansdepartementet og den skattepliktige kontantstøtten var plutselig blitt skattefri over natten.

Avviser politisk styring

– Vi har ikke instruert Skattedirektoratet. Vi har gitt dem vår vurdering og de har sluttet seg til dette. Vår faglige vurdering er at dette er en kontantutbetaling som er hjemlet i kommunestyrevedtak, og ikke i lov eller avtale. Det er da ikke hjemmel for å skattlegge ytelsen, sier statssekretær i Finansdepartementet Roger Schjerva (SV).

– Jeg synes det nokså klart virker som om denne type regelmessig offentlig støtte er ment å være inkludert. Den skjer ut fra et enkeltvedtak som igjen har hjemmel i lovgivning. Slik jeg nevnte vil en del saker om barnebidrag utbetales ut fra fylkesmannens enkeltvedtak som igjen er hjemlet i lov – ingen tvil om skatteplikt, sier skatteekspert Ole Gjems Onstad.

SV-eren Roger Schjerva er også politikeren som var involvert da Finansdepartementet konkluderte med å anse kommunal kontantstøtte som skattefri. Da Mandag Morgen ber om en kommentar til om han politisk hadde overstyrt Skattedirektoratet benekter han dette, og åpner for at lokal kontantstøtte likevel kan bli skattepliktig i fremtiden.

– Noe annet er hva loven burde være på dette området. Regjeringen vil vurdere om lokal kontantstøtte bør skattelegges. Dette blir det ikke minst nødvendig å se på dersom det griper om seg med at kommuner erstatter velferdsgoder med kontantytelser. Det kan på sikt rokke ved grunnlaget for velferdsstaten, sier han.

Skattlegging av kommunale kontantstøttemottagere er en strek i regningen for alle lokalpolitikerne som ønsker å finne lokale løsninger når den statlige ordningen forsvinner fra høsten av. Varaordfører Jørgen Kristiansen (KrF) i Kristiansand reagerer sterkt.

– Det er underlig dersom en slik ordning skal skattlegges. Dagens statlige kontantstøtte er skattefri og det bør den fortsette å være. Jeg vil nå avvente min egen kommunes utredning av saken. I tillegg vil våre folk på Stortinget selvsagt ta dette opp der, sier han.

Skulle regjeringen ønske å bremse utbredelsen av lokal kontantstøtte kan man også tenke seg en reduksjon av det statlige rammetilskuddet i takt med antallet barn som mottar kommunal støtte. Dette skjer med dagens statlige ordning, men her kan lokalpolitikerne følge seg trygge.

Ingen statlig pisk

– Kommunal kontantstøtte vil ikke påvirke hvordan staten fordeler penger mellom kommunene. Dette er en del av kommunens frie inntekter. Kommunen står fritt til å bruke disse midlene. Jeg har tillit til lokaldemokratiet. Hvis de vil ha lokal kontantstøtte kan de det, sier statssekretær og tidligere Tynset-ordfører Dag Henrik Sandbakken (Sp) i Kommunal- og regionaldepartementet, som ikke vil ha noen mening om fenomenet lokal kontanstøtte som sådan.

Kommunene står altså fritt til å disponere sine frie midler. Her skal det mye til før staten kan gripe inn, om den skulle ønske det.

– Generelt har kommunene vide fullmakter når det gjelder hva de vil bruke pengene sine til. Dersom en støtteordning er usaklig diskriminerende, for eksempel når det gjelder hvilke bydeler den gjelder for, ville man nok få problemer, men det er vanskelig å se noen juridiske problemer ved en kommunal kontantstøtte til småbarnsforeldre av den type det her er tale om. Så lenge vi snakker om en generell ordning, er det juridiske ved dette helt greit, sier professor i jus ved Universitet i Bergen, Jan Fridthjof Bernt.

Powered by Labrador CMS