Annonse
Tysklands finansminister Olaf Scholz har ført sosialdemokratiske SPD til en posisjon de ikke har hatt på mange år. Foto: Britta Pedersen/dpa via AP  

Tysk favoritt bruker Støres vinneroppskrift

– Dette er sosialdemokratiet tilbake i en ny form. Det er et brudd med den tanken noen har gjort seg om at sosialdemokratiske partier har falt i grus, sa Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre til pressen tirsdag formiddag, dagen etter valgseieren.

Det europeiske sosialdemokratiets tradisjonelle høyborg er helt og holdent gjenopprettet. For første gang på 20 år vil Norge, Sverige, Danmark og Finland alle ha sosialdemokratiske regjeringsledere. Det siste nordiske landet, Island, har ikke samme tradisjon for et sterkt sosialdemokratisk parti.

Framgangsbølgen begynte på mange måter på den iberiske halvøy. De portugisiske sosialdemokratene gjeninntok makten i 2015 etter en svak periode etter finanskrisen, og deres spanske kolleger fulgte etter i 2018. Nå ligger sosialdemokratene godt an til å innta statsministerens kontor i EUs største økonomi – Tyskland.

Globalisering

– Jeg tror kanskje det har å gjøre med globaliseringen og dens effekter, som har blitt spesielt tydelige under pandemien. Det har kanskje gått litt for fort, gått utover beredskapen, og skapt store sosiale og økonomiske forskjeller, sier generalsekretær Kate Hansen Bundt i Den norske Atlanterhavskomité.

Gjennom store deler av 2010-tallet var Europas sosialdemokratiske partier fanget i en nedadgående trend – i land som Hellas forsvant de nesten helt. Mange sosialdemokrater satt i posisjon da finanskrisen begynte, og måtte tåle etterspillet.

Høyrepopulister vant velgere i arbeiderklassen. Det var et totalt stemningsskifte fra slutten av 1990-tallet, der regjeringssjefene i nesten alle de store EU-landene var sosialdemokrater.

Tyske sosialdemokrater ble halvert

– Det store spørsmålet er hvordan man kan få globaliseringens gevinster til å komme alle til gode, og inntil for få år siden klarte ikke sosialdemokratene å svare på det, sier Bundt.

Tysklands sosialdemokrater var et illustrerende eksempel på nedgangen. SPD hadde regjeringsmakten fram til 2005, men ble halvert fra 41 prosent i 1998 til 20 prosent i 2017. Så sent som i begynnelsen av august så det fortsatt mørkt ut – en meningsmåling 9. august viste SPD på 17,5 prosent.

Med finansminister Olaf Scholz som statsministerkandidat har de derimot løftet seg, og blitt Tysklands største parti med om lag 25 prosent på de fleste meningsmålingene.

Norsk og tysk valgkamp ligner

Bundt ser likheter mellom Aps vellykkede valgkamp i Norge og den Scholz fører i Tyskland.

– Klima er saken tyskere er mest opptatt av, deretter er det saker som bunner i sosial ulikhet, blant annet pensjoner og boligpolitikk, sier hun.

I begge land skapte en sommer fylt med ekstremvær og FNs klimarapport i august en helt ny stemning i valgkampen. Deler av Tyskland ble rammet av voldsomme oversvømmelser. Tilsynelatende hjalp det sosialdemokratene på meningsmålingene mer enn De Grønne.

– Jeg tror det har litt å gjøre med erfaring og partiapparat, men også med at de har kjørt fram Scholz som lederskikkelse. Som finansminister og visestatsminister står han for ansvarlighet, og han kunne dra til flomområdene og love penger. Han hadde en mye bedre håndtering enn kristendemokratenes kandidat, Armin Laschet, sier Bundt.

Laschet, som selv er delstatsminister i en av de flomrammede delstatene, ble avbildet mens han lo i bakgrunnen under en pressekonferanse om ødeleggelsene.

Høyresideleder med venstresidepolitikk

Bundt påpeker at Scholz ikke er partileder. Han tilhører SPDs høyrefløy, mens ledelsen stort sett er fra venstrefløyen. Skillet har vært spesielt tydelig siden begynnelsen av 2000-tallet, da Gerhard Schröder fulgte i Tony Blairs fotspor og innførte kontroversielle arbeidsmarkedsreformer. Også her mener Tyskland-kjenneren at det er paralleller mellom SPD og Arbeiderpartiet.

– Støre har fått bedre kontakt med fagbevegelsen, og hentet inn distriktenes ståsted og mer venstresidepolitikk i Ap. Han ønsker å danne regjering med SV. SPD lover en økt minstelønn på 12 euro i timen, og har fokusert mer på sosiale reformer og utjevning, sier Bundt.

Hun trekker også fram at Scholz ikke har lukket døra for regjeringssamarbeid med partiet Die Linke. Dette er et kontroversielt tema i Tyskland, ettersom dette partiet er en direkte etterfølger til kommunistpartiet som regjerte i Øst-Tyskland fram til 1989.

– Linke kan på mange måter sammenlignes med Rødt mer enn SV. De har en radikal utenrikspolitikk, og også et fokus på å «ta rikingene,» sier Bundt.

Langt unna toppårene

Hun tror en annen del av årsaken til sosialdemokratenes framgang kan være at høyrepopulistiske partier, som stjal sosialdemokratiske stemmer for få år siden, ikke har klart å profittere på unntakstilstanden under pandemien.

– De lever i utgangspunktet av kriser. Men når flyktningkrisen ikke lenger står høyt på agendaen, sliter de, sier Bundt.

Det er imidlertid langt igjen til sosialdemokratiets rekordår på slutten av 1990-tallet. I Nederland, Storbritannia og Østerrike ligger de sosialdemokratiske partiene nede for telling etter flere fiaskovalg. Arbeiderpartiet gjør sitt nest dårligste valg etter 2. verdenskrig, men kan likevel danne regjering grunnet fremgang på resten av venstresiden. Sosialdemokratene i Sverige og Danmark har også uvanlig lav oppslutning.

– Det tilsier jo at noe av grunnfjellet for sosialdemokratene er borte. De tradisjonelle styringspartiene er blitt utfordret, og det er en politisk fragmentering. Flere særinteressepartier partier har kommet inn i nasjonalforsamlingene i både Norge og Tyskland, påpeker Tyskland-kjenneren.

Annonse
Annonse