– Norge mangler evne til å få operative styrker raskt på plass

Russlands annektering av Krim i 2014 markerte et vendepunkt i trusselbildet. Dermed trengs det også endringer i det norske Forsvaret.

Seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) Nina Græger mener at aktuelle trusler anses å kunne komme mot Europa og mot Norge, med et strategisk overfall i nord som verste scenario for Norge.

• Les også: Bolstad: – Feil å bruke Forsvaret som politi

Dermed blir er landmakten – Hæren og Heimevernet - helt sentral, forklarer Græger i en artikkel på NUPI.

Frem til annektering av Krim var Forsvaret i stor grad innrettet mot internasjonale operasjoner og hadde sin hovedaktivitet utenfor landets grenser. Nå er både Forsvarets og NATOs fokus vendt hjem igjen.

Langtidsplanen for Forsvaret som ble vedtatt i fjor forsøker å svare på en del av disse utfordringene, men nå får landmakten, militære styrkers evne til å ta, opprettholde og utnytte kontroll over landområder, en egen utredning som kommer i oktober.

Hybride trusler

Landmakten har ifølge myndighetene svakheter knyttet til blant annet reaksjonsevne.

Forskeren forklarer at det i hovedsak er utfordringer på fire områder.

• Les også: PST tror de selv, UD, Forsvaret og Ap er hacket av Russland

– Varslingstiden for et eventuelt angrep har blitt mye kortere, og vi mangler evne til å få operative styrker raskt på plass. I verste fall kan vi være i en situasjon der flere av disse styrkene allerede brukes i en utenlandsoperasjon, skriver Græger.

Kampkraft er en annen utfordring.

– Det handler om hva slags styrker vi har tilgjengelig, antall – inkludert reserver - hvor relevante de er for å bekjempe den aktuelle trusselen, herunder relevante våpensystemer, og evne til å operere sammen med andre forsvarsgrener og allierte. I dagens trusselbilde skal man både kunne møte konvensjonelle trusler og teknisk avanserte motstandere, og hybride trusler, eller de to virkemidlene i kombinasjon, forklarer hun.

Utholdenhet og mobilitet

Utholdenhet er også utfordrende. Hvor lenge norske styrker kan holde ut før alliert hjelp kommer.

– Uten relevante reservestyrker, slites styrkene ned raskt. Ifølge Aftenpostens kilde, er dagens Forsvar i stand til å holde arealet til en middels stor norsk kommune. Det er alvorlig, skriver Græger.

• Les også: Digitalt grenseforsvar et nødvendig onde

Mobilitet er den siste hovedutfordringen. Norge er et langstrakt land med vanskelig topografi, og det gjør det ekstra krevende å komme raskt til området der et angrep skjer.

– Forsvaret klarer ikke å flytte folk og materiell, som kjøretøy raskt nok. Med begrenset lufttransport blir landeveis- og jernbanetransport alternativet, og det er dårlige transportlinjer nordover, skriver Græger.

Mobilitetsutfordringene handler også om evne til å kunne beskytte helikoptertransport fra luften.

– Disse utfordringene gjør at spørsmålet om vi også skal ha flere baser kommer opp. Men det er jo dyrt, sier Græger.

Står ikke alene

– Det er lett at diskusjonen om landmakten blir opphengt i nasjonale forhold og Russland, men vi skal altså ikke møte truslene alene. I det fremtidige landmaktkonseptet vil alliert støtte stå helt sentralt. Vår sikkerhet er forankret i NATO, skriver Græger.

Det betyr at Norge fortsatt må bidra i internasjonale operasjoner, og sørge for bedre byrdefordeling i NATO.

• Les også: NUPI-forsker: – Klimaet mellom øst og vest har blitt mye dårligere

– Vi skal ha et forsvar som kan svare på mindre angrep og hendelser alene som kan møte større angrep sammen medallierte styrker, og som kan delta i utenlandsoperasjoner, skriver Græger.

Hun mener at det viktige er at Norge får en landmakt som både kan svare på utfordringene hjemme, og som egner seg i operasjoner ute.

­– Vi skal fremdeles bidra til internasjonale operasjoner, som kampen mot IS. Det er utrolig viktig at det perspektivet ikke forsvinner i russlandsfokuset, skriver seniorforskeren.

Trusselbildet har vist seg å endre seg svært raskt og forskeren mener det er ekstremt vanskelig å forutsi hvordan det vil se ut kanskje bare om fem år.

– Derfor må man ikke låse store investeringer til dagens trusselbilde, men også ta høyde for at det må justeres – kanskje kraftig.