Omveltninger i domstolene på trappene

Domstolene har i lang tid advart mot Stortingets omfattende innsparinger i landets tredje statsmakt, og ba i vår om å bli fritatt fra regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform.

• MAGNE LERØ: Svada-reformen

– Stemningen i domstolene går klart i retning av sterk bekymring knyttet til hvordan dette skal gå. Det er ingen tvil om det, uttalte styreleder i Domstoladministrasjonen (DA), Bård Tønder til Dagens Perspektiv.

Han mener innsparingene i mange tilfeller fører til lange køer som legger press på dommere og svekker kvaliteten i rettssystemet. Dette ble det heller ikke lagt skjul på i årsberetningen i DA. Utviklingen kan på sikt slite på folks tillit til det norske rettssystemet, som fortsatt er svært høy.

Nestleder i Arbeiderpartiet og potensiell justisminister om valget 11. september ender med maktskifte, Hadia Tajjik, mener regjeringens krav til domstolene «går på innholdet og kvaliteten løs.»

Samtidig innrømmet regjeringen i mai at de ikke dokumenterer effektene av reformen.

Regjeringen, ved både moderniseringsminister Jan Tore Sanner og justisminister Per Willy Amundsen, tror imidlertid at den pågående ABE-reformen, som inkluderer storstilt digitalisering av domstolene, på sikt vil høyne rettssikkerheten. De sier derfor blankt nei til fritak fra ostehøvelkuttene som følger reformen.

• LES OGSÅ: Roboter i rettssalen

Nå er det klart at en full omorganisering av domstolene også kan komme. Som en del av det pågående effektiviseringsarbeidet har flere domstoler allerede blitt slått sammen.

Ifølge en pressemelding fra regjeringen fredag, «er det behov for å utrede hvordan domstolene bør organiseres for å ivareta forventninger om effektivitet, kvalitet og uavhengighet gjennom omskiftelige samfunnsforhold.»

Den utredningen skal gjøres av et offentlig utvalg, bestående av 15 medlemmer fra et bredt utvalg av juridiske, politiske og akademiske institusjoner.

– Domstolenes rammebetingelser er i stadig forandring, og regjeringen vil derfor vurdere domstolenes organisering for å sikre at befolkningen kan ha høy tillit til domstolene også i fremtiden, sier justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (FrP) i pressemeldingen.

– Dette innebærer at utvalget både skal se på effektiviseringsmuligheter og vurdere spørsmål for å sikre domstolenes uavhengighet, sier han.

Politisk gehør

I meldingen fra regjeringen påpekes det også at domstolene håndterer stadig flere saker, samtidig som sakene er mer krevende enn før. Dette er blant de konkrete bekymringene DA har reist de seneste månedene, og det kan dermed virke som at de har fått politisk gehør, noe som også var en målsetning for året:

«I 2017 blir det en viktig oppgave å skape politisk forståelse for at de økonomiske rammene til domstolene må forbedres,» skrev de i årsmeldingen for fjoråret.

Regjeringen viser også til at den internasjonale påvirkningen av norsk rett og samfunnet for øvrig stiller høye krav til dommernes kompetanse og kapasitet.

All makt til DA

En annen del av rettssystemet, nemlig politiet, opplever også voldsomme omveltninger som følge av flertallets reformiver på Stortinget. En stor del av nærpolitireformen er en omfattende omorganisering av alt fra lensmannskontor til politidistrikt og ledelsesstruktur.

– Vi synes det er interessant at Politidirektoratet gjennom denne reformen har fått delegert ansvar for politistrukturen. Domstoladministrasjonen ønsker tilsvarende ordning, der DA fastsetter strukturen for domstolene, har presseansvarlig for DA, Erling Moe, uttalt til Dagens Perspektiv tidligere.

I dag vedtas denne strukturen av Stortinget, etter forslag fra Regjeringen.

– Dette gir Domstoladministrasjonen mindre fleksibilitet når det gjelder blant annet styring av domstolressursene, skriver Moe.

Hvorvidt de får ønsket sitt oppfylt vet vi ikke sikkert før vi er godt inne på 2020-tallet. Det nylig nedsatte utvalget skal avgi sin utredning til Justis- og beredskapsdepartementet innen 11. august 2020.

Organiseringen av domstolene ble sist reformert på begynnelsen av 2000-tallet.