Annonse
Allerede i januar tok rundt 1.000 menn og kvinner til gatene–fra Youngstorget til Stortinget–for å markere sin avstand mot seksuell trakassering. Marsjen var en del av metoo-kampanjen og ble holdt i flere byer i verden.  Foto: Heiko Junge / NTB scanpix      

Metoo virker samlende på kvinnedagen

Kvinnefrontens oversikt over årets 8. mars-arrangementerviser at metoo-kampanjen er en gjenganger på paroletoppen landet rundt.

Lese resten?
Løpende abonnement. Fornyer på fullpris (163,-) - første mnd kr
20,-
Prøv nå
Ingen bindingstid
Jeg har allerede abonnement

Den internasjonale kvinnedagen

  • 8. mars ble innstiftet som internasjonal markeringsdag på kvinnekongressen til Sosialistinternasjonalen i København i 1910 etter initiativ fra den tyske marxisten Clara Zetkin.

  • Fungerte som en sosialistisk og kommunistisk markering, en agitasjonsdag for stemmerett for kvinner.

  • Proklamert som internasjonal kvinnedag under Kvinneåret i 1975 og som FN-dag i 1977.

  • Markeres nå over hele verden.

  • I Norge markert første gang i 1915, to år etter at norske kvinner fikk stemmerett.

  • Under andre verdenskrig fant kvinner hverandre i motstandsbevegelsen og i konsentrasjonsleirer og markerte dagen i all hemmelighet.

  • Den nye kvinnebevegelsen tok opp igjen tradisjonen med å markere 8. mars i 1972. Særlig var kampen for selvbestemt abort et viktig tema på 1970-tallet.

  • I Norge sank folkets oppslutning om kvinnedagen på 1980- og 1990-tallet.

  • I 2014 fikk dagen igjen stor betydning som politisk kampdag, da forslaget om fastlegers reservasjonsrett i abortsaken førte til at flere gikk i tog enn noen gang siden 1970-årene.

  • Fjorårets hovedparoler dreiet seg om kamp mot vold og generell kvinneundertrykkelse, rettssikkerhet for kvinner og likestilling på helseplanet.

  • Årets hovedparoler uttrykker støtte til metoo-kampanjen, krav om full kvinnefrigjøring og maner til solidaritet med internasjonal kvinnekamp.

Annonse

Den internasjonale kvinnedagen

  • 8. mars ble innstiftet som internasjonal markeringsdag på kvinnekongressen til Sosialistinternasjonalen i København i 1910 etter initiativ fra den tyske marxisten Clara Zetkin.

  • Fungerte som en sosialistisk og kommunistisk markering, en agitasjonsdag for stemmerett for kvinner.

  • Proklamert som internasjonal kvinnedag under Kvinneåret i 1975 og som FN-dag i 1977.

  • Markeres nå over hele verden.

  • I Norge markert første gang i 1915, to år etter at norske kvinner fikk stemmerett.

  • Under andre verdenskrig fant kvinner hverandre i motstandsbevegelsen og i konsentrasjonsleirer og markerte dagen i all hemmelighet.

  • Den nye kvinnebevegelsen tok opp igjen tradisjonen med å markere 8. mars i 1972. Særlig var kampen for selvbestemt abort et viktig tema på 1970-tallet.

  • I Norge sank folkets oppslutning om kvinnedagen på 1980- og 1990-tallet.

  • I 2014 fikk dagen igjen stor betydning som politisk kampdag, da forslaget om fastlegers reservasjonsrett i abortsaken førte til at flere gikk i tog enn noen gang siden 1970-årene.

  • Fjorårets hovedparoler dreiet seg om kamp mot vold og generell kvinneundertrykkelse, rettssikkerhet for kvinner og likestilling på helseplanet.

  • Årets hovedparoler uttrykker støtte til metoo-kampanjen, krav om full kvinnefrigjøring og maner til solidaritet med internasjonal kvinnekamp.

Annonse