Samfunn

Allerede i januar tok rundt 1.000 menn og kvinner til gatene–fra Youngstorget til Stortinget–for å markere sin avstand mot seksuell trakassering. Marsjen var en del av metoo-kampanjen og ble holdt i flere byer i verden.

Metoo virker samlende på kvinnedagen

Metoo-kampanjen vil stå i sentrum 8. mars. Flere steder i landet har i år enten utvidet eller gjenopptatt tradisjoner med markering av kvinnedagen.

Publisert Sist oppdatert

Kvinnefrontens oversikt over årets 8. mars-arrangementerviser at metoo-kampanjen er en gjenganger på paroletoppen landet rundt.

– Kampanjen har vært en vekker for mange, de ser at deres personlige, kjipe opplevelser er mer enn det, disse opplevelsene er et gjennomgående samfunnsproblem. Så har mange følt på et behov for å løfte dette fram, og da er kvinnedagen nettopp en anledning der vi kan samles og stå sammen bak et krav om forandring, sier Marte Nustad i Kvinnefronten til NTB.

Økt aktivitet

Sarpsborg Rødt arrangerer tog for første gang på flere år, i Harstad har Amnesty og Rødt gjenopptatt fakkeltogtradisjonen igjen, i Levanger har komiteen utvidet til heldagsprogram på kvinnedagen.

Nustad påpeker at metoo-kampanjen alene ikke skal tilskrives æren for økt aktivitet.

– Vi har sett en generell oppsving i interesse og oppmerksomhet rundt flere saker de siste årene, med flere arrangementer og flere involverte. Metoo har fått en ekstra stor effekt fordi den dessverre favner veldig bredt, alle miljøer og alle samfunnslag. Det er en parole som både høyre- og venstresiden i politikken kan stille seg bak, sier Nustad.

Lakmustest

Mari Teigen er leder for CORE–Senter for likestillingsforskning og stiller seg bak synet på metoo som en samlende faktor, lett å støtte fordi det både føles viktig og fordi det er politisk ukontroversielt.

– Metoo surfer på en feministisk bølge, en ny versjon av 1970-tallsfeminismen, det er en allmenngjøring av likestillingsverdier. Det inngår i miksen av faktorer som gjør at denne kampanjen står så sterkt, den berører også helt grunnleggende ting i kvinners liv, deres kropp og råderett over egen kropp. De fleste kan relatere seg til problematikken, eller kjenner noen som kan det, det er angår potensielt alle, sier Teigen.

– Er det mer enn en bølge?

– Det har utvilsomt skapt et enormt engasjement rundt seksuell trakassering. Men lakmustesten for om det får langvarige konsekvenser og betydning er i hvilken grad arbeidslivets ledere, skoleledelse, utsatte bransjer og miljøer faktisk evner å ta tak i denne problematikken. Vil de få varslingsrutiner som fungerer, men kanskje enda viktigere, får de på plass strategier for å forebygge seksuell trakassering, sier Teigen.

Sjokkerte menn

I historisk perspektiv mener Teigen metoo har gjort at folk ser andres og eget handlingsmønster på en ny måte.

– Mye har før dette vært sett på som en kultur eller en sjargong man har måttet regne med i enkelte miljøer, særlig kjønnshomogene arbeidsmiljøer og deler av organisasjonslivet. Man har bare måttet akseptere det. Men med metoobrillene på ble det en ny måte å se det på. Kampanjen avdekket alt fra ubetenksomme handlemåter til svært grove overgrep som seksuell trakassering. Det er slik noen menn markerer sin overlegne maktposisjon overfor andre på, bevisst eller ubevisst, sier Teigen.

Kvinner har visst om mye av det, og stilltiende akseptert det.

– Så er det en del menn som ikke har fått det med seg fordi de ikke selv har tråkket over grensene, vært offer eller har lagt merke til hva andre menn har gjort. Andre menn igjen har aldri reflektert over at de tråkker over slike grenser. Jeg tror mange menn har gått i seg selv og funnet det dypt ubehagelig å innse at det de kanskje har ment eller oppfattet som fleip eller som litt aggressiv sjekking er blitt oppfattet helt annerledes på mottakersiden. Jeg tror også mange er blitt sjokkert når det er kommet fram hva kvinner de kjenner godt har vært utsatt for, sier Teigen.

Den internasjonale kvinnedagen

  • 8. mars ble innstiftet som internasjonal markeringsdag på kvinnekongressen til Sosialistinternasjonalen i København i 1910 etter initiativ fra den tyske marxisten Clara Zetkin.

  • Fungerte som en sosialistisk og kommunistisk markering, en agitasjonsdag for stemmerett for kvinner.

  • Proklamert som internasjonal kvinnedag under Kvinneåret i 1975 og som FN-dag i 1977.

  • Markeres nå over hele verden.

  • I Norge markert første gang i 1915, to år etter at norske kvinner fikk stemmerett.

  • Under andre verdenskrig fant kvinner hverandre i motstandsbevegelsen og i konsentrasjonsleirer og markerte dagen i all hemmelighet.

  • Den nye kvinnebevegelsen tok opp igjen tradisjonen med å markere 8. mars i 1972. Særlig var kampen for selvbestemt abort et viktig tema på 1970-tallet.

  • I Norge sank folkets oppslutning om kvinnedagen på 1980- og 1990-tallet.

  • I 2014 fikk dagen igjen stor betydning som politisk kampdag, da forslaget om fastlegers reservasjonsrett i abortsaken førte til at flere gikk i tog enn noen gang siden 1970-årene.

  • Fjorårets hovedparoler dreiet seg om kamp mot vold og generell kvinneundertrykkelse, rettssikkerhet for kvinner og likestilling på helseplanet.

  • Årets hovedparoler uttrykker støtte til metoo-kampanjen, krav om full kvinnefrigjøring og maner til solidaritet med internasjonal kvinnekamp.

Powered by Labrador CMS