Slik vil landbruket kutte utslippene

En hurtigarbeidende arbeidsgruppe har sett på hva landbruket kan gjøre for å bli mer klimavennelige.

Rapporten skal danne grunnlag for forhandlinger mellom staten og jordbruket om kutt i klimagassutslippene fra jordbruket.

Forhandlingene skal være ferdig innen 1. april.

A Flourish data visualization

Utgangspunktet er at jordbruk ikke er en del av EUs kvotesystem, men står for om lag 4,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år.

Det tilsvarer rundt 8 prosent av de norske utslippene.

Regjeringen har fremmet et mål om at landbruket skal redusere sine utslipp med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter til sammen i perioden 2021 til 2030.

I rapporten har utvalget pekt ut fem områder som spesielt lovende. Til sammen kan tiltakene gi akkumulerte kutt i 2030 på 5,56 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Matsvinn og kjøtt

Blant tiltakene finner vi gjengangere som videre effektivisering av produksjonen og innføring av biogass til transport.

Men de to desidert største tiltakene er redusert matsvinn og en overgang fra kjøtt til mer vegetabilsk mat og fisk som til sammen kan gi innsparinger på nesten 4 millioner tonn.

Regjeringen er allerede enige med aktørene i verdikjeden for mat om en avtale om å redusere matsvinnet med 50 prosent innen 2030.

A Flourish data visualization

Jordbruket har inngått en avtale om å reduksjon av svinnet som kan tilskrives produksjonen på gården.

I rapporten heter det videre at en overgang fra kjøtt til mer vegetabilsk mat og fisk ikke primært vil være innrettet mot jordbrukssektoren selv om det er her utslippsreduksjonene blir bokført.

Likevel innebærer det at produksjonen av rødt kjøtt må kuttes.

Det rimer dårlig med dagens politikk. I den siste landbruksmeldingen fra 2012 legges det opp til at kjøttproduksjonen skal økes med 20 prosent frem mot 2030.

Og fra 1989 til 2016 økte det norske kjøttforbruket fra et gjennomsnitt på 53 kg per person i året til 77 kg - en økning på 50 prosent.

Arbeidsgruppen består av flere representanter fra landbruket. I en særmerknad kommenterer de at arbeidsgruppen ikke har vurdert regjeringens forslag til måltall og at det finnes mange andre tiltak som også kan inngå i grunnlaget.