Annonse
Den sparkede stjernen i Netflix-serien om det politiske spillet i Washington D.C., Kevin Spacey, fikk mye skryt for sin rolle som den lite medgjørlige president Francis Underwood. Foto: REUTERS/Mario Anzuoni/File Photo

Snille kommer sist i politikken

Det var utgangspunktet for de statsvitenskapelige forskerne Jeroen Joly ved Ghent Universitet i Belgia, Stuart Soroka ved Universitetet i Michigan og Peter Loewen ved Universitetet i Toronto.

Sammen har de kartlagt hvilke personlighetstrekk som er vanligst blant politikere som har kommet lengst i karrieren – eller hva forskerne omtaler som «mest politisk suksess».

Suksess på den politiske arenaen kan være mange ting. Her er det definert som at man blir valgt, hvor mange år man får sitte og hvilken tilgang til høye posisjoner man har klart å opparbeide seg.

Unike data

Tilgang på politikere, og særlig de som har suksess, er det ofte mangel på. Det er også en av grunnene til at det har vært forsket lite på dette. Personlighetstester er ofte tidkrevende, og ofte vil spørsmålene kunne avdekke ganske private sider ved en person – noe ikke alle politikere er like åpne for.

Men ved å bruke en såkalt Ten-Item Inventory personlighetstest på politikere i Belgia, har forskerne klart å sette sammen et unikt datasett med informasjon om politikernes karrierer og hvordan de skårer på den såkalte femfaktormodellen.

Det beligiske valgsystemet ligner på det norske, med utstrakt bruk av lister og flere muligheter for velgerene til å stryke kandidater. Men til forskjell fra i Norge, er folk pålagt å stemme i Belgia, noe som gir landet en av verdens høyeste valgdeltakelser. 

 

Femfaktormodellen

 

  • Åpenhet (Openness) – Fanger opp trekk som åpenhet til nye ting og opplevelser, estetikk, ideer og følelser.

  • Planmessighet (Conscientiousness) – Fanger opp trekk som evne til å skape orden og plan og utføre det som er planlagt.

  • Ekstroversjon (Extraversion) – Fanger opp trekk som varme og evne til å være sosial og vilje til å søke spenning.

  • Medmenneskelighet (Agreeableness) – Fanger opp trekk som tillit og evne til altrusistisk adferd, følsomhet og beskjedenhet.

  • Nevrotisisme (Neurotiscism) – Fanger opp trekk som selvbevissthet, sårbarhet, impulsivitet, angst og fiendlighet.

Dårlig nytt for altruistene

For de som ikke har høye tanker om politikere i utgangspunktet, vil ikke resultatene komme som et sjokk.

Jo snillere, medgjørlig og velvillig man er, eller jo mer medmenneskelig slik femfaktormodellen definerer det, desto mindre suksess i politikken. Sagt på en annen måte, desto mindre snill og selvoppofrende, desto større politisk suksess.

Forskerne peker på at et lignende resultat er funnet for andre studier hvor man har sett på ledere av store selskaper i både USA og Europa.

I forskningsartikkelen «Nice guys finish last» bemerker de at de kan bare spekulere i hvorfor det er slik. En årsak kan være at belgiske velgere rett og slett ønsker seg slike politikere.

En annen forklaring ligger i at velgerne foretrekker politikere som har holdt hardnakket på sine overbevisninger og ikke vendt kappen etter de mange politiske vindene.

Det kan også tenkes at «snille» politikere «tar flere for laget» og dermed heller ikke når toppen i eget parti.

Uansett er det et tankekors at det politiske systemet ser ut til å fostre mer egoistiske politikere – og straffe dem som setter fellesskapet over seg selv.

Forskerne konkluderer også med at personlighetstrekket åpenhet korrelerer med høyere status i karrieren, og de mest emosjonelt stabile personene ser også ut til å ha fått flere stemmer.

Annonse
Annonse