Samfunn

Tesla Powerpack i Hornsdale Australia.

Utfordrer visjonen om Norge som Europas grønne batteri

Publisert Sist oppdatert

Tesla lager ikke kun elektriske biler, selskapet leverer også store batterier til nasjonale strømnett som skal bidra med kapasitet når det trengs.

Teslas såkalte Powerpack i Australia har en kapasitet på 100 MW og er verdens største. Batteriene lades via vindkraft i perioder hvor strømnettet har lavt behov.

Hver gang det er behov for ekstra strøm i et strømnett, startes det opp ekstra produksjon eller såkalt balansekraft. I Norge tapper man gjerne fra et vannreservoir, men i andre land kan det være svært kostbart å skaffe til veie balansekraft på kort varsel.

I Australia må man for eksempel sette i gang et stort gasskraftverk, som har betydelige oppstartskostnader. I slike relativt korte perioder kan strømprisen mangedobles.

Men Teslas batterier har ikke oppstartskostnader. Batteriene er faktisk i stand til å slippe store mengder strøm ut i nettet raskere enn systemet er i stand til å registrere det.

Myndighetenes investeringen er på 50 millioner australske dollar som tilsvarer rundt 300 millioner norske kroner.

Spektakulære resultater

Etter seks måneders drift begynner konsekvensene for det lokale strømmarkedet å bli klare. Og de er spektakulære.

Ifølge en rapport fra McKinsey er kostnadene falt med hele 90 prosent for tjenestene som batteriene leverer.

For strømkundene har investeringen på 50 millioner dollar nesten allerede betalt seg. Flere estimater peker på besparelser for kundene på 35 millioner dollar allerede etter bare seks måneder.

Ifølge McKinsey-partner Godart van Gendt har batteriene to prosent av kapasiteten i regionen South Australia, men har allerede tatt 55 prosent av markedet.

Han tror det vil bidra til å svekke investeringslysten for andre som vurderer å installere store batterier.

Men det stopper ikke Elon Musk. Ifølge nettsedet electrek har Musk planer om flere slike batteriprosjekter verden over. Blant annet går det rykter om et som blir verdens største og ti ganger større enn det i Australia.

Vannkraften som batteri for Europa

Det potensielle markedet for balansekraft har vokst ettersom land har investert mer i fornybar energi. Når det ikke blåser eller solen stråler, må andre energikilder trå til. Mange har i lang tid pekt på den norske vannkraften som en del av løsningen.

Estimater har fastslått at Norge kan øke sin lagringskapasitet med 20 GW gjennom innvesteringer 55 milliarder kroner i pumpekraftverk. Norges totale lagringskapasitet blir da på 5000 GWh, eller 130 ganger lagringskapasiteten i Tyskland.

Når utviklingen på dette feltet har stått tilsynelatende stille de siste årene, skyldes det i stor grad at Europa ikke har et felles strømmarked og at landene har en tendens til å favorisere nasjonale leverandører når de kjøper balansekraft.

EUs tredje energimarkedspakke og Acer, som skapte mye politisk støy i Norge i vår, tar opp flere av disse utfordringene og skal etter planen sørge for at EU får et felles strømmarked.

Tar en del av markedet

I kombinasjon med flere sterke strømkabler mot Europa, skulle alt ligge til rette for at Norge endelig kan bli et grønt batteri.

Spørsmålet er om batteriløsningen til Tesla, bare den blir oppskalert nok, vil ta så store markedsandeler at det vil gjøre det mindre lønnsomt med utbygging av pumpekraftverk i Norge.

Eksperter vi har snakket med synes fortsatt det er litt tidlig å svare på dette. Batteriteknologien som Tesla forfekter, er ikke like grønn som vannkraft dersom man tar med fremstillingen og gruvedriften i regnestykket. Men teknologien har gjort store fremskritt de siste årene, og vil trolig bli enda billigere fremover.

Svaret på kort sikt er at den norske vannkraften trolig fortsatt har en rolle å fylle. Strømmarkedet trenger forskjellige typer balansekraft, og mens Teslas batterier kan levere i løpet av et millisekund, vil vannkraften kunne levere strøm i noe lengre perioder av ganger.

Powered by Labrador CMS