Grenseløs bekymring for miljø og arbeid

Fafo markerte at det er 15 år siden EU-utvidelsen østover, med heldagskonferansen «Grenseløs bekymring». Og bekymringsmeldinger ble det. Mange, og høyst berettigede, skal vi tro Fafos forskning.

Miljøinnsats og tap av arbeidsplasser

• Vil vi miste arbeidsplasser når vi må tilpasse oss klimaendringene?
• Hva skjer når olje- og gassutvinningen skal kuttes?
• Er arbeidsinnvandrerne et fremmedelement som belaster landets sosiale ordninger og dermed er en bombe under den norske velferdsstaten?
• Eller er de et positivt bidrag til samfunnsutviklingen?

Bekymringene er altså mange, men situasjonen oppfattes ikke som håpløs.

En fersk Fafo-undersøkelse, gjennomført av Respons, viser at sju av ti tror at den norske samarbeidsmodellen absolutt er egnet til å løse klimautfordringene og samfunnsendringer. Men et godt svar på hvordan, har foreløpig ingen, ser det ut som.

Kristin Halvorsens håp

I et «hav av bekymringer» fremstår Kristin Halvorsen som en liten øy av håp.

– Ja, det er mulig å gjøre noe med klimautfordringene, mener direktøren av Senter for klimaforskning (CICERO).

– Og vi kommer til å få det til, men spørsmålet er om vi rekker det i tide.

I denne sammenhengen kommer hun med to eksempler på utvikling som få trodde på da den startet. Da hun selv var barn i Porsgrunn, ble det sett på som rart at foreldre sendte sine unger i barnehage. 50 år senere er det nærmest full barnehagedekning i Norge. Det andre eksempelet er samfunnets syn på homofili. Inntil 1972 var homofili ulovlig i Norge, i dag gifter homofile seg i kirken.

– Så ja, det er fullt mulig å få til positive forandringer, er Halvorsen overbevist om.

Før det hadde hun tegnet et lite lystig bilde av klodens tilstand: en global oppvarming som er «høyere enn noensinne», en gjennomsnittlig generell temperaturøkning på én grad, mer ekstremvær, varmere og våtere vær her hjemme, globale varmerekorder og voksende tørkeområder.

Og ikke nok med det: Norge har bidratt mest per hode til global oppvarming, og rammes minst av den, slår CICERO-direktøren fast.

– Klimafornektere kan vi bare glemme. Over 80 prosent av befolkningen mener at miljøforandringene er menneskeskapt. Spørsmålet er hvordan vi kan forandre samfunnet og gjøre de nødvendige tiltakene uten at det går utover velferdsstaten, poengterer Halvorsen.

Hun er ikke i tvil om «hvor vi skal. Vi skal til et lavutslippssamfunn». Ved hjelp av miljøvennlig teknologiutvikling.

Sprik mellom holdning og oppførsel

Og den største miljøutfordringen?

«Den sitter mellom ørene på folk», tror den tidligere finansministeren og viser til hvor vanskelig det er å få mennesker til å endre adferd.

47 prosent av den norske befolkningen mener at de har et personlig ansvar for miljøet, viser den nevnte ferske Fafo-undersøkelsen. Men det betyr ikke nødvendigvis at folk oppfører seg deretter.

– Det er ingen i dag som har en fortelling som løser problemene, påpeker Thomas Hylland Eriksen, professor ved Sosialantropologisk Institutt ved Universitetet i Oslo.

– Vi ligger god og mett på sofaen, opptatt av å få med oss den neste Netflix-serien. Kullet som har vært vår velsignelse i 200 år, er nå blitt vår forbannelse, mener Hylland Eriksen.

Trenger masse politisk fantasi

Historien om utvikling og framskritt har mistet mye av sin kraft, mener han.

– Vi nordmenn er et folk som må eie. Istedenfor å leie et par ski så må vi eie flere par når vi skal ut. Det er mulig å tenke annerledes, men det er åpenbart vanskelig.

– Det redder riktignok ikke iskanten, men likevel, poengterte professoren.

Spørsmålet er om det gode liv handler om at vi kjøper oss en enda større bil eller båt.

– Selvfølgelig ikke. Alle vet det, likevel kjøper vi den større båten.

Dagens utfordring ligger i «å forene bærekraft med vekst».

– Vi produserer ni prosent mer utslipp i dag enn i 2009, men målet er å kutte utslippene med 40 prosent globalt, understreker Hylland Eriksen.

– Vi trenger altså masse politisk fantasi for å løse dagens problemer, er han overbevist om.

Så, vet vi nok for å kunne handle?

Ja, mener både Halvorsen og Hylland Eriksen, «men vi vet ikke nok om hvordan vi kan endre menneskers adferd», sier Hylland Eriksen.

Og det får politiske konsekvenser, mener Kristin Halvorsen.

– Det at Høyre og Arbeiderpartiet ikke fører en mer framoverlent miljøpolitikk skyldes at de ikke tror på at velgerne vil ha den.