Annonse
Likestillingsombud Hanne Bjurstrøm mener det må være mulig å komme tilbake til politikken igjen for metoo-felte politikere, men frykter at det kan ende med at det er varslerne som trekker seg ut av politikken. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix      

Likestillingsombudet​– Ugreit om metoo-felte politikere gjør comeback allerede nå

Fjorårets 8. mars var preget av metoo-kampanjen, som da nylig hadde ført til at flere profilerte norske politikere måtte trekke seg fra verv.

Opptakten til årets kvinnedag har vært preget av bråk rundt de samme politikerne – som nå kan være på vei tilbake.

– Det virker som at folk innenfor noen partier ikke synes det har vært så alvorlig, når den tilliten er der med en gang det åpnes for at man kan jobbe seg fram igjen. Det synes jeg er ganske alvorlig, sier Bjurstrøm til NTB.

– Problematisk

De siste ukene har flere tidligere metoo-saker vært gjenstand for nye diskusjoner.

Trond Giske var nær ved å få styreverv i Trøndelag Ap og har bred støtte lokalt. Frps Ulf Leirstein og Høyres Kristian Tonning Riise har begge ledet fylkesårsmøter i partiene sine, og lokalt har partifeller åpnet for at de kan renomineres til Stortinget.

– Jeg synes det er et problem hvis store partilag, enten det er i Frp, Ap eller Høyre, ikke synes dette er problematisk. Da tror jeg at de er på kollisjonskurs med veldig mange av kvinnelige velgere i Norge som tenker at det er litt tidlig, sier Bjurstrøm, som understreker at sakene er forskjellige og at noen er mer alvorlige enn andre.

– Mister kontrollen

Hun mener at det er viktig at partiledelsene nasjonalt trekker opp tydeligere linjer, noe som i varierende grad er blitt gjort i disse sakene.

– I det øyeblikket man sier at dette er et spørsmål om tillit, så har man mistet kontrollen. Fordi det er politikk, og da kan mange ha tillit av ulike politiske grunner, sier likestillingsombudet.

– Hvor lang tid bør det gå?

– Det er vanskelig å si, men vil måtte variere med alvorlighetsgraden i det som har skjedd. Jeg mener det må være mulig å komme tilbake til politikken igjen. Men kommer de for raskt tilbake, prioriteres de foran dem som har varslet, og da kan det være de som varslet som føler at de må trekke seg ut av politikken, sier Bjurstrøm

Spørsmål om tillit

Begrepet «tillit» har stadig vendt tilbake i debattene om hvorvidt politikere felt av metoo-skal få komme tilbake. Men hva skal det bety?

– Tillit er veldig sammensatt. Det vi ser i politikk, er at tilliten vel så mye kan være tuftet på at den personen fronter dine synspunkter eller din politiske retning, enn at du kanskje er en person som du ville kjøpt bruktbil av, for å si det sånn, sier Bjurstrøm.

Hun legger til:

– Noen ganger handler tillit om at man ikke tror at vedkommende vil gjøre det igjen. Alle disse tre politikerne har vært gjennom en veldig degradering, både i partiet og i folks øyne. Det vil ofte være nok til at man tenker «dette gjør de ikke igjen». Men oftere handler jo ikke tillit om hva man de facto vil gjøre, men hva folk kan være usikre på. Da er det viktig å gi det tid for at man kan forsone seg med det som har skjedd.

Vil ikke svartmale

Et drøyt år etter den første bølgen med metoo-saker mener likestillingsombudet at lærdommen ligger i at politiske organisasjoner må være «ekstremt bevisst» på problematikken i alle ledd. Nettopp fordi politikken inneholder mange av risikofaktorene for seksuell trakassering.

– Vi skal ikke skape inntrykk av at hele norsk politikk er gjennomsyret av seksuell trakassering. Men det som har kommet fram, er litt skamfullt for politikken. Det er ikke bra for folks forhold til politikere, og de burde ha en stor egeninteresse i å rydde opp, sier den tidligere Ap-statsråden, som også har bakgrunn som kommunestyrepolitiker for SV.

Annonse
Annonse