Samfunn

Med god korona-avstand presenterte justis- og beredskapsminister Monica Mæland og statsminister Erna Solberg Stortingsmeldingen om politiet.

– Dette er ikke noe statsbudsjett

Det listes opp med tiltak i den nye Stortingsmeldingen om politiet som regjeringen la fram i dag. Men penger følger ikke med de mange forslagene.

Publisert Sist oppdatert

– Ingen annen offentlig etat har hatt en større vekst i antall ansatte enn politiet, sa statsminister Erna Solberg da hun og justisminister Monica Mæland la fram Stortingsmelding om politiet i formiddag.

Solberg understreket at behovet for endringer i politiet ikke er noe hennes regjering har «funnet på». Behovet meldte seg i i kjølvannet av terroren i 22. juli-terroren og etter den påfølgende Gjørv-kommisjonen i 2011.

IP-adresser

Av de mange tiltakene meldingen lister opp, trakk Solberg fra ett: At regjeringen ønsker utvidet adgang til lagring av IP-adresser. I dag kan nettleverandører lagre sine webbrukeres IP-adresser i 21 dager. Dette mener regjeringen er for lite når det er snakk om for eksempel bekjempelse av barnepornografi.

Et forslag der man lager en vifte med ulike adganger til å lagre slike adresser lenger, vil nå sendes på høring. Statsministeren understreket at forslaget må ha en balanse opp mot personvern.

Solberg minnet også om at Politireformen ble vedtatt av et bredt flertall på Stortinget i 2015, før hun ga ordet til Monica Mæland.

Jeg vil legge til at Politimeldingen ikke er et statsbudsjett

Fire hovedområder

Justisministeren trakk frem fire hovedområder som Politimeldingen konsentrerer seg om:

  • Beredskap

  • Kriminalitetsbekjempelse

  • Politireformen

  • Kompetanse

– Vi må utvikle en strategi som gjør politiet til en attraktiv arbeidsgiver også for andre enn de med politiutdanning. Og vi skal satse enda mer på å oppklare og forebygge alvorlige lovbrudd, sa Mæland.

Videre påpekte hun at generalistprinsippet i politiutdanningen ikke skal rokkes ved og at utviklingen av norsk politi i utgangspunktet skal skje ute i distriktene.

– Jeg vil legge til at Politimeldingen ikke er et statsbudsjett, avsluttet Monica Mæland for å på forhånd svare på kravet om mer penger. I Politimeldingen understrekes dette poenget tørt, men tydelig: «Tiltakene vil dekkes innenfor berørte departementers budsjettrammer».

For justisministeren var det viktig å få fram at budsjettrammene vil bli strammere framover, og at ressusrbruken i politiet derfor må effektiviseres. Blant annet gjennom digitalisering.

Regjeringen vil – her er hele tiltakslista i Politimeldingen

– Fastholde målene for politireformen og sikre at den fullføres i tråd med intensjonene fra 2015.

– Gi politiet arbeidsro ved å unngå nye reformtiltak som krever ressurser og arbeidsinnsats i etaten – med politireformens løft i kapasitet og kvalitet må målet nå være løpende utvikling av organisasjon og arbeidsformer.

– Utforme langsiktige planer som sikrer politiet en mer langsiktig og helhetlig utviklingsplan for arbeidet med kompetanse, rekruttering, utvikling av digitale verktøy og organisasjon.

– Opprettholde antall tjenestesteder på samme nivå de nærmeste årene, bortsett fra der det er lokal enighet om noe annet.

– Ha mer fleksible løsninger for tjenestesteder, f.eks. mobile kontorer og lokaler sammen med andre offentlige virksomheter.

– Gjennomføre en effektevaluering av nærpolitireformen og en tjenestestedsevaluering i 2022 og legge til rette for at tjenestestedsevalueringen kan behandles i kommunestyrene.

– Styrke de geografiske driftsenhetene mer enn de funksjonelle driftsenhetene på politidistriktsnivå i årene som kommer – de funksjonelle enhetene har vært viktige for kvalitetsløftet i politiets arbeid, men har tatt mer av ressursveksten enn regjeringen hadde lagt opp til.

– Åpne for at man i større grad enn hva politireformen la opp til kan tilpasse organisasjonsstrukturen i distriktet til lokale forhold.

– Opprettholde kravene til politiets responstider på dagens nivå.

– Mer fleksibel oppgaveløsning i og mellom Politidirektoratet, særorganene og politidistriktene

– En vurdering av Utrykningspolitiets oppgaver og ressurser skal gjøres på bakgrunn av utredningen som skal gjennomføres av politidirektoratet i samarbeid med Statens Vegvesen.

– Åpne for at andre etater eller private kan bistå politiet i større grad enn i dag, f.eks. ved igjen å åpne for at andre kan utføre transport av varetektsinnsatte.

– Fastholde generalistutdanningen ved Politihøgskolens bachelorutdanning som hovedutdanningen for norsk politi.

– Fastholde 2 polititjenestepersoner pr. 1000 innbyggere som en ramme for bemanningen i politiet i årene som kommer.

– Utvikle en strategi for å sikre at politiet er en attraktiv arbeidsgiver også for andre yrkesgrupper som etaten har behov for til å håndtere et endret kriminalitetsbilde, som f.eks. ingeniører, økonomer og psykologer.

– Satse på etter- og videreutdanning både i regi av Politihøgskolen, universiteter og høyskoler.

– Gi ansatte med sivile utdanninger tilbud om et kortere studie ved Politihøgskolen som grunnlag for begrenset politimyndighet.

– Videreføre den satsingen på etterforskning som Etterforskningsløftet og prioriteringene i statsbudsjettet for 2020 ga.

– Gjennomgå kravene til trening og opplæring for operativt personell og etterforskere/påtalejurister, og vurdere om innhold og omfang gir god nok effekt.

– Videreføre muligheten for å gi punktbevæpning på sårbare steder etter risiko- og sårbarhetsanalyser.

– Videreføre forsøk i utvalgte politidistrikter med elektrosjokkvåpen.

– Gjennomgå arbeidstidsavtaleverket med sikte på å avklare om ulike krav til bemanning i døgnkontinuerlige patruljer i Sverige og Norge, skyldes forskjeller i arbeidstidsavtalene.

– Vurdere alternative turnusordninger som kan øke beredskapen når det er lokal enighet om det.

– Legge frem forslag til endringer i politiloven for å sikre ansatte bedre rettigheter ved skader oppstått under politioperativ trening.

– Sikre hensiktsmessig kompetansetilbud til påtalejuristene.

– Vurdere å la Riksadvokaten overta det sentrale ansvaret for kompetansetiltak for påtalemyndigheten i politiet

– Vurdere Riksadvokatens forslag om å åpne for å avgrense etterforskningen i større saker og å innføre nytt straffebud om serieovergrep.

– Utrede fordeler og ulemper ved å skille politi og påtalemyndighet.

– Fortsette den prioriteringen regjeringen har gjort ved å satse mer på den mest alvorlige kriminaliteten, som drap, seksuallovbrudd og vold i nære relasjoner.

– Videreutvikle politiets publikumstjenester på nett.

– Vurdere om utviklingen av digitale løsninger, på tvers av etater der politiet er en aktør, i større grad kan ledes av andre enn politiet.

– Legge frem forslag om å styrke politiets mulighet til å forfølge digital kriminalitet ved at tilbydere av ekomtjenester blir pålagt å lagre IPadresser over tid.

– Styrke politiets samarbeid med kommunene ytterligere, både gjennom videreutvikling av rollen som politikontakt og politirådets funksjon, og ikke minst ved å legge til rette for gjensidige og forpliktende avtaler mellom alle kommuner og politiet.

– Legge frem en revidert handlingsplan mot vold i nære relasjoner.

– Utarbeide en ny handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet.

– Styrke samarbeidet mellom politi, barnevern og skole.

– Videreføre den målrettede satsingen for å bekjempe gjengkriminalitet.

– Gjennomgå deler av politiets oppgaveportefølje, bl.a. for å sikre en mer rasjonell oppgavefordeling mellom helsevesen og politi.

– Samarbeide tettere med andre forvaltningsorganer med sikte på at disse både kan bidra mer for å forebygge kriminalitet og utnytte sine muligheter til å ilegge administrative sanksjoner uten at en sak behøver å ende som politisak.

– Sikre et mer målrettet arbeid for mer effektiv inndragning av midler som er ervervet gjennom kriminalitet.

– Utvikle en tverrdepartemental strategi mot nettbaserte overgrep mot barn.

– Videreutvikle arbeidet med forebygging og håndtering av terror med sikte på å utvikle en overordnet og tverrfaglig kontraterrorstrategi.

– Sikre Politiets sikkerhetstjeneste et hensiktsmessig hjemmelsgrunnlag for å møte trusselutviklingen.

Ledelse

Ledelse og kultur har vært et viktig stikkord gjennom hele arbeidet med politireformen de seneste årene. Politidirektoratets arbeid med å utvikle ønsket kultur har fulgt tre hovedspor, heter det i Politimeldingen:

  • Politiet skal jobbe på nye måter

  • Politiet skal bli bedre på styring og ledelse

  • Politiet skal bli mer åpne og bidra til et godt ytringsklima

Ledelse er også viktig for å få med seg alle politifolkene i Politi-Norge på endring, påpekes det: «God ledelse er ofte avgjørende for å skape forståelse og medansvar for nødvendige endringstiltak. Flere av evalueringsrapportene har pekt på at ledelse er særlig viktig i forbindelse med gjennomføring av store reformer. Ledelsestiltakene bør derfor omfatte alle ledernivåene i organisasjonen».

Prioriteringene

Det følgende er hovedprioriteringene regjeringen har for politiet framover:

Målet om to politifolk per 1000 innbyggere på landsbasis ligger fast: Dette innebærer at antallet politifolk som er ansatt i etaten må øke i takt med forventet befolkningsutvikling. Dette gir behov for å øke politibemanningen med om lag 75 årsverk årlig. Det bør i utgangspunktet ikke utdannes flere enn det beregnede behovet.

Politiet må rekruttere flere med annen fagbakgrunn enn politiutdanningen: Regjeringen ønsker annen kompetanse i politiet, blant annet ved rekruttering av personer som er utdannet ved universiteter og høyskoler med studieprogrammer innen datateknologi, informasjonssikkerhet, rettsinformatikk mv. Det er også ifølge Politimeldingen behov for flere jurister, økonomer og psykologer innen forebygging, etterforskning og påtale.

Overordnet organisering av politi- og lensmannsetaten ligger fast: Antall tjenestesteder skal i utgangspunktet ligge på samme nivå som i dag de kommende årene. Eventuelle unntak er aktuelt der det er lokal tilslutning til sammenslåing eller annen endring. Dette kan særlig være aktuelt i storbyene.

Målet er et politi som skal være synlig og tilstedeværende der det er behov: Politiet skal være synlig og til stede der kriminaliteten skjer. Dagens og morgendagens kriminalitet er uavhengig av tid og sted. Kriminaliteten skjer i økende grad med bruk av digitale løsninger, og da skal politiet også være tilstede på nett. Likeledes må politiets synlighet og tilstedeværelse tilpasses en forventning fra innbyggerne om å kunne møte og kommunisere med politiet uten fysisk oppmøte.

Mer fleksibel organisering mellom Politidirektoratet, særorganene og politidistriktene: Det er nødvendig å gjennomgå oppgave- og ressursfordelingen mellom særorganene og politidistriktene, mellom Politidirektoratet og særorganene og mellom politidistriktene for å skape en mer effektiv og fleksibel organisasjon.

Samarbeidet mellom politiet og kommunene skal videreutvikles: Det er viktig at politiet og kommunene inngår tydelige og gjensidige forpliktende avtaler om lokalt samarbeid.

Forbedringsarbeidet på straffesaksområdet skal fortsette: Etterforskningsløftet som en del av politireformen har gitt gode resultater. Målene er at andelen straffesaker som oppklares økes, saksbehandlingstiden reduseres og antall ikke påtaleavgjorte straffesaker reduseres.

Styrkingen av politiets arbeid med nasjonal sikkerhet, herunder beredskapsressurser, skal fortsette: Terrortrusselen vil fortsatt være en vesentlig faktor i videreutviklingen av politiets beredskapsressurser og samarbeidet med blant annet nødetatene og Forsvaret. Politiets beredskapsressurser skal videreutvikles og tilpasses utviklingen.

Ressursbruken i politi- og lensmannsetaten må effektiviseres: Budsjettrammene vil bli strammere framover. For å kunne ivareta prioriterte oppgaver i politiet er det nødvendig å effektivisere og prioritere ressursbruken i politiet. Digitalisering av arbeidsprosesser og tjenester er nødvendig for å kunne frigjøre ressurser, og må prioriteres.

Satsingen på barn og unge skal fortsette: Barn og unge er aktive brukere av digitale plattformer og kommunikasjonskanaler. Det gir politiet mulighet for digitale møter og kommunikasjon med barn og unge.

Powered by Labrador CMS