Samfunn

Professor Morten Øgår fra Universitetet i Agder forteller «nifse historier» om kompetanseståa i kommune-Norge.

– Kommunale ledere har rett og slett ikke den ­kompetansen de trenger

Det er et «nifst stort gap» mellom den kompetansen kommunale ledere i Norge innehar og den de selv sier de trenger, viser ny forskning.

Publisert Sist oppdatert

Det norske kommunekartet tegnes på nytt etter regjeringens kommunereform.

Hittil har reformen resultert i at 119 kommuner har slått seg sammen og skapt 43 nye. De 428 kommunene vi hadde i Norge fram til 2017 er fra 2020 blitt til 356 etter sammenslåingene – mens 19 fylkeskommuner er blitt til 10.

Kommunesektoren er – som de fleste andre samfunnssektorer – i endring. I tillegg til selve den organisatoriske endringen, får kommunene stadig flere oppgaver og de skal bidra til et grønt skifte i hele landet.

Til dette trengs det også nytenking blant de kommunale lederne.

Det stilles nye og større krav til ledelse når kommunen blir større og mer kompleks.

Mangler viktig kompetanse

Men lederne selv mangler den kompetansen som trengs, viser ny forskning fra Senter for anvendt kommuneforskning ved Universitetet i Agder (UiA).

– De har rett og slett ikke den kompetansen de trenger. Det er et nifst stort gap mellom den kompetansen kommunale ledere i Norge innehar og den de selv sier de trenger, sier Morten Øgår fra Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag ved UiA.

Det er professor Øgår og hans forskerkollega Linda Hye som står bak den nye forskningen. De har blant annet kartlagt hvilke organisasjonstrender innen forvalting og styring som treffer norske rådmenn og sett nærmere på hva slags ledermateriale som finnes ute i kommunene.

I en egen undersøkelse har de spurt 650 kommunale mellomledere om hva slags lederkompetanse som faktisk finnes i deres kommune og om hva slags kompetanse de har behov for.

– Storting og regjering vil vekk fra klassisk forvaltningsledelse og se mer innovasjon og nytenking i norske kommuner. Men skal kommunene bli mer innovative må de bli mer eksternt fokuserte. Og det er de ikke. De kommunale lederne er veldig opptatt av seg og sitt. De er veldig navlebeskuende, sier Morten Øgår til Dagens Perspektiv.

Det blir mye snakk, men lite lederskap

De vil, men får det ikke til

Når Øgår og Hye spør i sin undersøkelse, er de kommunale lederne tydelige i sine svar om at de må kompetanseutvikle seg.

– De kommunale lederne ønsker seg mer innovasjon og nytenking. De er ærlige i sine svar i undersøkelsen, forteller Linda Hye.

– Hvis både mellomledere, toppledere og politikere mener at kommunene bør endre seg, hvorfor endrer de seg likevel ikke?

Morten Øgår svarer at kommunene sitter med et sett av ledere som har et helt annet etos – en helt annen oppfatning og et helt annet grunnlag – enn det som trengs for å skape endring.

– Dessuten har de få eller ingen intensiver for endring, sier han.

– De er ledere i en profesjonsorganisasjon og den enkelte kommunale leder fremstår ofte som en slags fagforeningsperson i sin lederrolle. Altså at de ivaretar sin egen yrkesgruppe.

– Dette handler mye om holdninger og verdier, om kultur. Og kultur er vanskelig å endre, noe som gjør ny handling vanskelig.

Dessuten har kommunens ledere altfor liten støtte fra politikerne, understreker forskerne fra Agder.

– Politikere rundt om «vedtar» innovasjon, men de stimulerer ikke til det. De fine ordene omsettes ikke i handling, sier Morten Øgår.

– Det blir mye snakk, men lite lederskap.

De kommunale lederne er veldig opptatt av seg og sitt. De er veldig navlebeskuende

Fra profesjon til ­profesjonell

Morten Øgård og Linda Hyes undersøkelse viser at ledere norske kommuner er svært opptatt av såkalt relasjonsledelse. De ønsker å lede gjennom andre og de ønsker å lede gjennom mellommenneskelige forhold.

– De utøver dette relasjonelle aspektet som alle skriker etter på lederutviklingskonferansene, sier Øgår.

– Relasjoner er bra, men man må kunne stille spørsmålet: Hvem er vi her for? spør professoren.

Han mener de kommunale lederne bør nedtone det relasjonelle trøkket på organisasjonene og utvikle det profesjonelle.

– Relasjonsgreiene innen ledelse handler om å ta vare på og dulle og fjase med hverandre. Dessuten handler det om relasjoner til sine egne. Til sin egen yrkesgruppe. Det blir veldig navlebeskuende.

– Vi må finne veien fra det profesjonsbaserte til det profesjonelle lederskapet, sier Morten Øgår.

Politisk styrte organisasjoner

Dette er ikke kritikk av kommunale mellomledere, understreker de to forskerne. Kommunale ledere er ifølge de to «kjempegode på de tingene de er satt til og lært opp til».

– Men lederkompetansen i norske kommuner er gira på gårsdagens løsninger, gårsdagens samfunn og gårsdagens problemer. Ikke morgendagens, påpeker Øgår, og lister opp de fine ordene som gjerne brukes om moderne kommunal forvaltning på lederkonferanser og i politiske budskap:

«Samskaping, kunnskapsdeling, medborgerskap, involvering og digitalisering …»

– Disse tingene skjer ikke av seg selv i en tradisjonell forvaltningsorganisasjon. Det kan ikke bare vedtas, det må jobbes med, påpeker Linda Hye.

– De ansatte vil drive mer innovasjon og nytenkning. Men kommuner er politisk styrte organisasjoner og må gjøres i stand til å kunne realisere dette, sier hun.

Både Hye og Øgår understreker at det er variasjon mellom kommunene, og at noen kommuner klarer å endre seg.

– Poenget vårt er at en moderne kommune er mer enn kun leveranser av tjenester. Rådmenn i norske kommuner må forstå hva de har å leke med, sier professor Morten Øgår.

Powered by Labrador CMS