Samfunn

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen (til høyre) og NHO-sjef Ole Erik Almlid diskuterer jobbskaping og bærekraft når NHO lanserer «Neste Trekk – veikart for fremtidens næringsliv». Debattleder er Svein Tore Bergestuen.

Mener Erna Solberg skaper usikkerhet om storstilt industrisatsing

– Vi må ta en investeringsbeslutning om karbonfangst- og lagring. Vi har ikke råd til å vente, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen. Det er ikke det eneste punktet hvor han er enig med NHO og deres «Veikart for norsk næringsliv».

Publisert Sist oppdatert

Å lage «veikart» er blitt den nye vinen for organisasjons-Norge, og NHO har ambisjon om å bli hovedleverandør av «norske veikart». NHOs kart er basert på de 10 ambisjonene arbeidsgiverforeningen har for Norge i fremtiden – og på 137 konkrete forslag til hvordan næringslivet skal kommet levende gjennom en grønn omstilling.

Dårlig neste trekk

I formiddag ble den den ferske rapporten «Neste trekk – veikart for norsk næringsliv» presentert under en seanse med elitelaget i norsk politikk til stede.

Der var også LO-leder Hans Christian Gabrielsen.

– Å kutte i velferden er et veldig dårlig trekk, sier LO-leder Hans Christian Gabrielsen.

Blant de 137 forslagene fra NHO, hadde de også funnet plass til noen «klassiskere» – så som kutt i velferdsgoder, flere midlertidige ansettelser, økt privatisering og et lavere skattenivå.

– Det er mye i dette veikartet vi i LO kan være enige i, men det er også med med noen klassiske NHO-saker som blir helt feil å komme med nå når 200.000 er permittert på grunn av korona og der offentlig sektor har vist hvor viktig den har vært under koronakrisen, nettopp for næringslivet, sier LO-lederen.

NHO-sjef Ole Erik Almlid erkjenner på sin side at noen av (de 137, må vite) forslagene er kontroversielle, men at vi «må tåle å ta de vanskelige diskusjonene også».

– I alle fall en gang i løpet av de neste 10 årene, sier han.

Karbonfangst og læring

Men det er altså flere ting LO-leder Gabrielsen liker i NHOs nye veikart. Det mest aktuelle forslaget handler om karbongfangst og lagring. Det nærmer seg statsbudsjett og både NHO og LO mener at det må komme en investeringsbeslutning senest i løpet av 2020. Det er snakk om rundt 25 milliarder for to prosjekter som altså skal kunne fange og lagre CO2. De to prosjektene er ved Norcems sementfabrikk i Brevik og ved avfallhåndteringsanlegget på Klemetsrud i Oslo.

– Dette er et prosjekt vi har jobbet med siden 2014, og både LO og NHO mener det er svært viktig. Statsministeren og de borgerlige har skapt usikkerhet om det kommer penger til dette, og det er svært uheldig, sier Gabrielsen til Dagens Perspektiv.

– Men 25 milliarder? Det koster litt, da?

– Ja, men det koster å ta ledelsen. Poenget er at vi nå mister tid vi ikke har råd til å miste. Vi mister muligheter for norsk næringsliv og vi vi mister muligheter til å trygge eksisterende arbeidsplasser.

– Dette er en investering vi ikke har råd til å la være å ta, sier LO-lederen.

Poenget er at vi nå mister tid vi ikke har råd til å miste. Vi mister muligheter for norsk næringsliv og vi vi mister muligheter til å trygge eksisterende arbeidsplasser

Eksport-løft

Også en målrettet og tung satsing på eksport er blant forslagene i NHOs veikart. LO.sjefen er enig med sin ærede motpart også her.

– Eksportandelen har falt. Den må økes. Her er vi langt på vei enige med NHO. Blant annet vil jo CO2-fangst-prosjektet bidra til mer eksport. Men også virkemiddelapparatet må styrkes. Vi trenger en egen eksportstrategi, sier han, og undres over at NHO samtidig er så opptatt av å få private aktører inn i helse og velferd:

– Spør du norsk næringsliv om hva de trenger mest, så er svaret nesten alltid «tilgang til risikokapital». Men NHO vil altså bruke det som finnes av privat kapital til å starte velferdsproduksjon her hjemme? Det kommer ikke til å forbedre handelsbalansen med en puck. Vi trenger privat kapital til privat industriproduksjon, ikke til velferdstjenester, understreker Gabrielsen.

En tydelig skillelinje blant partipolitikerne som var tilstede på NHOs veikartpresentasjon, handler om statens rolle i næringspolitikken. Gabrielsen er tydelig på at staten må ta en mer aktiv rolle.

– Det er ikke snakk om å «plukke vinnere». Men det er forskjell på det og på å drive en næringsnøytral politikk. Vi må bruke statelige muskler på å sikre eierskap til de sentrale industrielle miljøene, sier Hans-Christian Gabrielsen.

– NHO er schizofrene

I sitt veikart mener NHO at Norge må redusere det statlige eierskapet, effektivisere offentlig sektor og ta konkurranseutsetting og private tilbydere mer aktivt i bruk. I tillegg bør skattenivået for fastlandsøkonomien kuttes til 40 prosent av BNP. I dag ligger nivået på 43 prosent. Videre vil NHO kutte i klimautslippene, ha enda mer digitalisering, styrke eksporten kraftig, ha mer innovasjon, økt satsing på kompetanse – alt for å bidra til et mål om økt sysselsetting.

Partitoppene som diskuterte veikartets forslag bidro til en interessant debatt, men med forholdsvis kjente argumenter.

Jonas Gahr Støre vil ha en mer aktiv stat i næringspolitikken, men blir ikke med på å ha som et mål å bygge ned offentlig sektor.

Erna Solberg er ikke så aktiv i næringspolitikken, hun er skeptisk til å bruke 25 milliarder på karbonfangst og lagring, og sier at Ap og Støre alltid har de samme to svarene på de fleste spørsmål: «mer stat og mer skatt».

– Denne kombinasjonen betyr mindre privat næringsliv, sier statsministeren.

Kanskje var det MDGs Arild Hernstad som hadde det reneste treffet på hodet av spikeren. Han skrøt av NHOs rapport, og mente det var «mye bra i den». Men så viste han til at NHO var en av arkitektene til den store krisepakken som ble oljeindustrien til del under koronakrisen. Det gir et tilnærmet omvendt signal enn det NHO prøver å gi med sine klimaforslag i dette veikartet, mener MDG-politikeren.

– NHO er schizofrene, konkluderer Arild Hermstad. Hans poeng er at denne schizofrenien også har rammet Stortinget og de politiske partiene også.

Powered by Labrador CMS