Annonse
Etter at Trump-tilhengere stormet kongressbygningen, ble Donald Trump utestengt fra sosiale medier.  Foto: John Minchillo / AP / NTB  

Vanskelig balansegang for sosiale medier etter Trump-æraen

Etter angrepet på Kongressen 6. januar ble Trump kastet ut av en rekke plattformer for sin rolle som oppvigler. Sosiale medier som Facebook, YouTube, Snapchat og Trumps personlige favoritt Twitter stengte kontoen hans. Samtidig ble det alternative mediet Parler, som tiltrakk seg en rekke Trump-tilhengere, stengt av Amazon, som sto for nettutleie til plattformen.

Stengningene var nytt farvann for nettgigantene, men knuste også ideen om at de er nøytrale plattformer som er åpne for alle som vil uttrykke seg.

– Sosiale medier krysset Rubicon da de utestengte Donald Trump, og de kan ikke se seg tilbake, mener medieprofessor Samuel Woolley ved University of Texas.

Fram til nå har målet til sosiale medier vært å fremme ytringsfrihet, men de siste ukers hendelser viser at de ikke lenger kan gjøre dette, mener han.

Innrømmet svikt

I forrige uke forsvarte Twitter-toppen Jack Dorsey utestengningen av Trump, samtidig som han anerkjente at den stammer fra «en svikt fra vår side i forsøket på å fremme den sunne samtalen».

– Det danner en presedens som jeg mener er farlig: Makten et individ eller et selskap har over en del av den globale offentlige samtalen, sier Dorsey.

Javier Pallero er politisk leder for Access Now, en gruppe som jobber for digitale rettigheter. Han mener utestengningen av Trump kan være begynnelsen på en periode der sosiale medieplattformer må håndtere farlig innhold mer aktivt, også når det stammer fra politiske ledere.

– Selskapene har reagert på at USAs president oppfordrer til vold, og det er rett avgjørelse. Men de har sviktet i andre land, som Myanmar, der sosiale medier er blitt brukt til undertrykkelse, sier Pallero.

Tvinges til å velge

I noen deler av verden tvinges sosiale medieplattformer til å velge mellom å følge landets lover eller å prioritere menneskerettighetsprinsipper.

– Vi ber plattformene sette menneskerettighetene først. Noen ganger gjør de det, men alle valg når det gjelder regulering av innhold ender med at noen blir frustrert, sier Pallero.

Pallero mener sosiale medieplattformer bør opprettholde tilstedeværelsen i autoritære regimer og gi en stemme til demokratiaktivister.

– Men hvis de må identifisere opposisjonsaktivister, eller sensurere dem, bør de antakelig forlate landet – men ikke uten kamp, sier han.

Vil bli presset til å handle mot andre ledere

Woolley mener plattformer som utestengte Trump, trolig vil få press på seg til også å handle mot andre ledere som misbruker plattformene.

– De kan ikke kaste ut én politiker i USA uten å handle på samme måte verden over. Det vil bli ansett som en urettferdig, mener Woolley.

Utestengningen av Trump var et stort skritt for Twitter, som den nå avgåtte presidenten brukte til å kunngjøre ny politikk og holde kontakten med mer enn 80 millioner følgere. Fram til nylig har statsoverhoder og regjeringssjefer fått ekstra spillerom utenom reglene på mange plattformer, som anser at kommentarene deres er av allmenn interesse selv om de bryter med reglene.

– En av tingene som tvang dem til å handle, var at vi fikk se presidentens retorikk utarte til vold i den virkelige verden. Det kan være at det er der grensa går, mener Bret Schafer, som er forsker for Alliance for Securing Democracy.

Annonse
Annonse