Antall brudd på funksjonshemmedes rettigheter i Kommune-Norge øker

­En kartlegging fra organisasjonen Uloba dokumenterer at kommunene mer enn før nekter funksjonshemmede assistansen de har rett på. Da assistanse for funksjonshemmede (BPA) ble rettighetsfestet i 2014 ble det vist til at BPA-ordningen er en del av «regjeringens arbeid med å følge opp intensjonen i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)».

Flere klager

Slik BPA snart 10 år senere forvaltes av Kommune-Norge er vi langt unna å realisere denne intensjonen, viser Ubolas kartlegging. I 2022 var det flere klager enn noensinne til statsforvalterne, og statsforvalterne innfridde nær halvparten av 352 klager på kommunenes forvaltning av BPA. Statsforvalterne har imidlertid ikke mulighet til å omgjøre alle vedtak kommunene gjør. Istedenfor sendes klagesakene ofte tilbake til kommunene.

63 kommuner tilbyr ikke BPA, selv om de er pålagt det. Tilstandskartleggingen viser at tre av fire ikke hadde fått informasjon om BPA før de søkte om ordningen, og seks av ti har opplevd at kommunene har møtt deres interesse for BPA med et tilbud om å heller motta en tradisjonell helse- og omsorgstjeneste.

− Det kan nesten virke som om et stort antall kommuner forsøker å hindre at vi får assistansen Stortinget har sagt vi har rett på, sier generalsekretær i Uloba Vibeke Marøy Melstrøm i en pressemelding.

Et bredt flertall på Stortinget vil nå ta FN-konvensjonen inn i norsk lovverk. Konvensjonen vil da forplikte Kommune-Norge. Det som nå er klager fra funksjonshemmede, vil da kunne bli lovbrudd i Kommune-Norge.

− Det aktualiserer behovet for endringer. Vi kan ikke ha en situasjon hvor funksjonshemmede må gå rettens vei for å få assistansen vi har krav på, sier Melstrøm.

− Det er på høy tid at regjeringen nå går til Stortinget for å endre BPA-ordningen, slik Stortinget også har bedt om, sier hun.

Nødvendig for deltagelse i arbeid og utdanning

BPA er assistanse som funksjonshemmede selv skal styre som arbeidsledere alene eller sammen med medarbeidsledere. Det betyr at funksjonshemmede selv skal bestemme når og hvor assistansen skal brukes, og hva den skal brukes til. Gevinstene ordningen skaper er mest av alt knyttet til bedre hverdager og muligheten til å ta utdanning og komme i arbeid. Tilstandskartleggingen viser at åtte av ti som selv har assistanse, og som deltar i det ordinære arbeidslivet, forteller at den personlige assistansen er helt avgjørende for at de kan jobbe, heter det i pressemeldingen fra Ubola.

• LES MER: Dagens Perspektiv omtalte kommunenes manglende evne til å oppfylle funksjonshemmedes rettigheter i vår artikkelserie om menneskerettigheter.