Barnevernssaker topper listen over norske brudd

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg har mottatt over én million klager siden domstolen ble opprettet i 1959, og fram til utgangen av 2022. Totalt har den avsagt rundt 25.000 dommer, så langt.

Litt over 2300 av klagene var rettet mot Norge. 70 av disse endte i dom. Staten tapte i 44 av dem, altså i godt over halvparten, viser årsmeldingen for 2022, utarbeidet av Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).

Det betyr at EMD har konkludert med at Norge har krenket én eller flere menneskerettigheter i 44 tilfeller, mens landet ble frifunnet i de resterende sakene.

Ferske fellelser

For bare ni dager siden ble norsk barnevern igjen felt i nye domsavsigelser i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Det gjelder ni barnevernssaker hvor domstolen konkluderte med at Menneskerettserklæringen artikkel 8 om retten til familieliv hadde blitt krenket.

– Det er svært alvorlig når EMD konstaterer brudd på menneskerettighetene, og at familier har vært utsatt for feil praksis, sa barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) til NTB da dommene ble kjent.

Sju av saksøkerne fikk tilkjent 25.000 euro i erstatning hver. Det siste tiåret har 14 barnevernssaker mot Norge resultert i at myndighetene er blitt felt, mens en rekke saker er blitt avvist, går det fram av kjennelsen.

Noen dager senere avviste menneskerettsdomstolen tolv nye søksmål mot Norge, samtlige innen barnevern.

Liten andel av totalen

Domsavsigelsene mot Norge utgjør en svært liten del av totalen, noe som ikke er helt unaturlig fordi vi er et lite land med få innbyggere.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen kommer med rettslig bindende avgjørelser som norske myndigheter må rette seg etter. Avgjørelsene fra FN-komiteene er derimot ikke rettslig bindende, men myndighetene retter seg ofte etter dem likevel.

I 2022 ble Norge domfelt i Strasbourg i én sak, og gikk fri i fire. I fjor mottok EMD 131 nye klager mot den norske staten. Per 1. januar 2023 hadde domstolen 73 klager på bordet hvor det ennå ikke var avgjort om saken skulle realitetsbehandles eller avvises.

Retten til familieliv krenkes

I 2021 var det verre. Da ble Norge dømt i fem saker – alle omhandlet barnevern og «retten til familieliv».

Barnevernssaker utgjør altså en klar overvekt i saker der Norge blir dømt for brudd på menneskerettigheter.

Se grafikken under i full størrelse her.

Norge blant de beste i klassen. Grafen gir oversikt over antall saker som er behandlet i EMD, inklusive andel domfellelser for menneskerettighetskrenkelser. Klikk på bildet, så får du du en stor versjon av grafikken.

Foto

NIM/EMD

Dernest har staten fått flere saker mot seg som gjelder «retten til rettferdig rettergang». Dette er den sakstypen hvor EMD totalt sett oftest finner menneskerettighetsbrudd.

Andre sakstyper der EMD har funnet menneskerettighetsbrudd er saker om ytrings- og pressefrihet, ulovlig frihetsberøvelse, krenkelse av eiendomsretten, brudd på forbudet mot tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling og brudd på vernet mot vilkårlig frihetsberøvelse.

Som det går fram av tallene, avviser EMD de fleste klagene.

Først ’norsk behandling’

Alle anklager om menneskerettighetsbrudd som skjer i Norge, skal først behandles i alle rettsinstanser her hjemme.

FN og menneskerettighetsdomstolene behandler altså ingen klager om menneskerettighetsbrudd før alle klagemuligheter i Norge har vært prøvd.

I 2022 avgjorde Høyesterett 111 saker – 56 av dem var sivile saker, 55 straffesaker. 28 av sakene – 12 sivile og 16 straffesaker – handlet om menneskerettigheter. Det utgjorde 25 prosent av alle saker som ble behandlet i Norges høyeste rettsinstans.