– Flere kommuner vil ende opp som Moskenes

­Det sier Geir Vinsand i NIVI Analyse. Han er en av dem som har forsket og jobbet mest om og med den norske kommunestrukturen her til lands, blant annet som forsker, konsulent og som ansatt i flere departementet.

Vinsand skrev sin første bok om kommunereformer i 1989. I dag leder han sitt eget analysebyrå, NIVI analyse, et konsulent- og analysebyrå som jobber tett med kommunesektoren.

Moskenes’ fortvilelse

Da ordfører Hanna Sverdrup (Moskenes Fellesliste) i lille Moskenes kommune i Lofoten sist uke gikk ut i offentligheten å sa at «Vi greier ikke mer. Vi er bankerott. Vi vurderer å slå hele kommunen konkurs», vakte det oppsikt over hele landet.

Ifølge Geir Vinsand er Moskenes bare begynnelsen, dersom ikke regjeringen tar grep. Det grunnleggende problemet er ubalanse mellom lovpålagte oppgaver og lokale ressurser. Kommunekollapsen vil starte i nord, men fortsette sørover, mener han.

Norske kommuner klarer kun å oppfylle 80 prosent av sine lovpålagte oppgaver, ifølge Generalistkommuneutvalget. Det er gjennomsnittet. På planområdet ligger lovoppfyllelsen på 65 prosent, altså 35 prosent utenforskap. Mange steder står det mye verre til, ned mot 50 prosent lovoppfyllelse på 40 indikatorer. Kommunene bryter med andre ord loven hver eneste dag.

– Dette systemet vil bryte sammen etter hvert, som følge av kamp om arbeidskraft og kompetanse og som følge av mangel på finansiering. Og det vil kollapse i nord først, nærmere bestemt i Finnmark og Nordland, fordi det er der vi finner landets mest sårbare kommuner. Av 39 kommuner i Troms og Finnmark har 25 av dem under 3000 innbyggere. I Norland er det like mange, 25 av 41 kommuner, som har under 3000 innbyggere, sier Geir Vinsand. – Ubalansene og utfordringene blant kommunene i nord er større og mer alvorlige enn de problemene vi hører om i Helse Nord, mener han.

– Stortinget bestemmer altså at vi skal ha en sterk overvekt av små kommuner i dette landet, samtidig som alle kommunene, uavhengig av størrelse, er pålagt de samme 220 lovpålagte oppgavene. Det går jo ikke i en kommune der det finnes maksimalt én person som skjønner seg på kommuneøkonomi, ingen med planfaglig utdanning, ingen jurister og ingen psykologer, sier Vinsand, og forsetter:

– Vi har altså et system der kommunene ikke makter å oppfylle lovpålagte oppgaver. Men det er liksom helt greit? Gjør det ingenting at de ikke følger loven i Moskenes? At Karasjok, Porsanger, Loppa, Måsøy, Kvæfjord, Hemnes og Træna ligger på under 65 prosent samlet lovoppfyllelse. Og at Værøy ligger nede på 50 prosent lovoppfyllelse?

• LES MER | Magne Lerø: Smerteskriket fra en kommune ingen vil ha

Reform og reversering

– Så alt handler om størrelse? Hvis vi bare hadde hatt større kommuner, så hadde dette gått fint?

– Mitt poeng er at det mangler en nasjonal plan for kommunene. Men størrelse er viktig her. Generalistkommuneutvalgets viktigste konklusjon og foreslåtte hovedtiltak for å redde generalistkommunen var «flere sammenslåinger». Altså at man fortsatte med kommunereformen som Regjeringen Solberg satte i gang, sier Vinsand.

– Det arbeidet har dagens regjering stanset. Så på kort sikt er løsningen å styrke det interkommunale samarbeidet. For en ting er sikkert: Det må tas strukturelle grep.

– Paradoksalt nok finnes det mange kommuner som vil omstille seg, men de får ikke lov, de opplever juridiske begrensninger for samarbeid og en stat som ikke lenger tilrettelegger for frivillige sammenslutninger. Proppen sitter på toppen. Hvor er kommunalministeren? Hvorfor svarer ikke regjeringen på forfallet i kommuneforvaltningen og løsningene som er beskrevet av Generalistkommuneutvalget?

– Hvordan har vi endt her, at kommuner risikerer å gå konkurs?

– Regjeringen og Senterpartiet har mye av skylden for denne situasjonen. De har på ideologisk grunnlag vedtatt at vi skal ha en sterk overvekt av små kommuner i Norge. Det går ikke å bygge sterke kommunale fellesskap med skilsmisse som grunnprinsipp. Rettssikkerhet og likeverdige velferdstjenester er en umulighet hvis vi kombinerer så store oppgaver med så mange små kommuner.

Kunne vært reddet

Moskenes kommune kunne vært reddet ut av den situasjonen den har kommet i, mener Geir Vinsand. Nabokommunen Vestvågøy er nemlig villige til å samarbeide med Moskenes, men Vestvågøy vil selvsagt ikke ta over gjelden deres.

Ifølge Geir Vinsand, som har jobbet med kommunene i Lofoten, er Vestvågøy imidlertid villig til å inngå et bredere og tyngre samarbeid med Moskenes. Det er 11.500 innbyggere i Vestvågøy og over 1000 ansatte i kommunen. Vestvågøy har all mulig kompetanse til å ta seg av alle oppgaver som er for store for Moskenes, ifølge kommunekonsulent Vinsand. – Kommunestyrene har vedtatt å etablere et oppgavefellesskap for tjenesteutvikling i Lofoten, hvor Moskenes kan få tilgang til nødvendig kompetanse og kapasitet, forteller han.

– Men det er ikke lov å etablere et balansert samarbeid, som kunne løst situasjonen. Kommunene har søkt om frikommunestatus, men har ikke fått svar på søknaden som ble sendt for snart et halvt år siden. Det vitner mildt sagt om treg nasjonal ledelse, og er ødeleggende for lokale omstillingsprosesser. Departementet har mottatt 84 forsøkssøknader. Når kommer svarene? spør Vinsand.

Det var i mai i fjor at regjeringen varslet at den ville innføre en forsøksordning med såkalte frikommuner. Som forsøkskommune i frikommuneprosjektet får kommunene mulighet til å teste ut nye måter å løse oppgaver på gjennom fritak fra regelverk. Regjeringen har pekt på noen områder som kan være interessante for forsøk: blant annet plan- og bygningsloven, helse- og omsorg, opplæringsfeltet og samhandling mellom velferdstjenester. Altså noe som ifølge Geir Vinsand kunne bidratt til å hjelpe Moskenes kommune ut av gjørma.

Moskenes har mista styringa. Kommunen har over 100 millioner i gjeld. Det tilsier 100.000 kroner på hver av de rundt 1000 innbyggerne. Dette er kassakredittgjeld som stiger hele tida. Og den stiger raskt. De mangler folk. De ansatte jobber for flere og er utslitte.

– På lang sikt må staten inn å gjøre noe med gjelden. Det er staten og Stortinget som har pålagt lille Moskenes alt for tunge oppgaver, blant annet når det gjelder ansvar for såkalte ressurskrevende brukere innenfor pleie og omsorg, mener Geir Vinsand.

– Men på kort sikt kan en interkommunal fellesforvaltning være løsningen for Moskenes.

Trenger nye typer kommunalt samarbeid

NIVI Analyse har nylig registrert 50 interkommunale samarbeidsordninger for de seks kommunene som inngår i Lofoten. Men et tradisjonelt interkommunalt samarbeid fungerer dårlig, ifølge Geir Vinsand. Hans analyse konkluderer med at disse samarbeidene medfører fragmentering og ofte uenigheter om kostnadsfordeling og styring. De store styrker seg på bekostning av de små. Det finnes ifølge Vinsand en lang rekke oppgaver hvor utvidet samarbeid kunne medført store faglige og økonomiske merverdier. – Men det blir ikke realisert fordi kommunene mangler gode styringsmodeller og «medbyggere» i stat og fylkeskommune.

– Etablering av interkommunalt samarbeid må løftes opp på et nasjonalt nivå. Statsforvalteren burde fått hjemmel til å pålegge kommuner å samarbeide om kritiske lovpålagte oppgaver. I dag er dette helt frivillig, og da blir det alt for mye krangling om kostnader, ansvar og «maktfordeling» kommunene imellom. Slike samarbeid er ofte et rent spill om hvem som skal ta de tyngste kostnadene, sier han.

Men aller helst burde kommunene fått lov til å samarbeide tettere, mener kommunekonsulenten. Med friere tøyler enn i dag, der man løser oppgaver i et balansert fellesskap – for eksempel med felles helse- og sosialtjenester, felles økonomikontor og felles plankontor.

I en rapport Vinsand nylig har utarbeidet for kommunene i Møre og Romsdal tar han til orde for «et bredere og mer oversiktlig organisert interkommunalt samarbeid for å møte tunge samfunnsutfordringer».

Han anbefaler et skift i samarbeidets omfang og organisering som vil innebære at «interkommunalt samarbeid utvikles som en hovedløsning for kompetansekrevende velferdstjenester og utviklingsoppgaver». På prioriterte tjenesteområder kan det en dog etableres fylkesinitiativ med sikte på utvikling av fylkesdekkende samarbeid, f.eks. innenfor barnevern, NAV, regionalt plankontor, felles økonomikontor eller felles tildelingskontor for helse- og omsorgstjenester, heter det i Vinsands rapport.

For å få lov til å kunne prøve ut et slik samarbeid, må kommunene sannsynligvis komme inn under det nye frikommuneforsøket regjeringen sier den vil etablere. Eller man kan ta politisk grep, og endre kommuneloven.

– For å få til denne typen samarbeid trenger vi å få på plass et nytt «samkommuneprinsipp», altså sammenslåinger av enkelte kommunale oppgaver. Det har kommunene anledning til i både Sverige, Danmark og Finland. Men det er ikke lov i Norge, sier Vinsand, som også mener at staten må registrere og holde oversikt over kommuner som bryter loven.

– Vi har ROBEK-lista for kommuner som ikke klarer økonomien. Der må staten inn for å godkjenne budsjettene. Men vi trenger etter min mening også en «JUSSBEK-liste», der kommuner som bryter plan- og bygningsloven og sentrale velferdslover for ofte blir registrert.

– Det bør være helt uaktuelt å bestå som egen kommune hvis man ikke har oppdaterte kommuneplaner og lovpålagte styringssystemer på plass i kommunen. På den måten får vi en mye bedre oversikt over lovoppfyllelse og rettssikkerhet i Kommune-Norge, sier Geir Vinsand.